Mange av landene i verden har utviklet teknologi og infrastruktur for å sikre at samfunnet skal ha en stabil tilgang på rent vann. Hvert år brukes enorme summer på å bygge ut og vedlikeholde disse systemene.

Men all utvikling og planlegging har hittil vært basert på at nedbør og vannflyt er stabil over tid. Til tross for betydelige variasjoner, har vi kunnet regne med at utslagene holder seg innenfor visse grenser og at middelverdiene er de samme.

- Historisk sett har det å se tilbake på tidligere observasjoner vært en god måte å vurdere framtidige forhold, sier Christopher Milly fra U.S. Geological Survey, som leder et team av vannforskere og klimaforskere.

- Men klimaendringer øker sjansene for at framtida vil bringe tørke eller flom som du aldri så i de gamle målingene. Tidligere år er ikke lenger nødvendigvis representative for framtida.

Nå mener forskerne at tida er inne for å lage helt nye vurderingsmetoder som kan ta høyde for større variasjon og middelverdier på vandring.

De vil ha metoder som kan kombinere tradisjonelle observasjoner og erfaringer med modeller som kan beregne hvordan framtida vil se ut.

Kan endre vannmønster

Global oppvarming kan ha stor innvirkning på hvordan vannet på jorda oppfører seg, mener forskerne.

En varmere atmosfære vil kunne holde på mer fuktighet og det kan bli større vanntransport på kloden. Dette kan øke farene for flommer.

På den annen side ser det også ut til at et varmere klima kan få de tørre ørkensonene på hver side av ekvator til å utvide seg.

- De beste vurderingene vi har så langt sier at tilgangen på vann vil øke betydelig nord i Eurasia, Alaska, Canada og i noen tropiske regioner, og synke vesentlig i Sør-Europa, Midt-Østen, det sørlige Afrika og i sørvestlige deler av Nord-Amerika, sier Milly.

Dersom havet stiger, kan ferskvannskilder i lavlandet dessuten bli forurenset av saltvann. Og selv om smeltende isbreer i begynnelsen vil øke tilgangen på ferskvann, vil disse naturlige vannlagrene krympe etter hvert.

Må forberede oss

- Noen regioner har lite infrastruktur til å dempe følgene av forandringer, skriver forskerne.

- Verden står overfor den enorme todelte utfordringen det er å både fornye aldrende infrastruktur for vann, og å bygge ny infrastruktur, skriver forskerne.

- Nå er et godt tidspunkt for å oppdatere de analytiske strategiene vi bruker for å planlegge slike gigantiske investeringer i et usikkert og skiftende klima.

Det er også et godt tidspunkt for å sette i verk andre tiltak mot konsekvensene av endrede vannmønster, mener et annet team av forskere, fra Stanford Universitys Program on Food Security.

Et tilpasset jordbruk

De har analysert 20 ulike klimamodeller, og kommet fram til at temperaturen i de fleste områder kan komme til å stige med rundt én grad innen 2030. Samtidig kan nedbørsmengden synke, blant annet i Sør-Asia og det sørlige Afrika.

I disse områdene bor mange av verdens fattige, som ofte er avhengige av eget landbruk. Forskerne mener at mange kan stå overfor sviktende avlinger på grunn av klimaendringer allerede innen 20 år.

Dersom dette holder stikk, har vi ikke all verdens tid på å forberede oss.

Forskerne peker på relativt enkle og billige løsninger, som å skifte plantesorter eller endre tidspunktene for såing og høsting.

Men de mener vi kan få størst utbytte av mer krevende tiltak, som å utvikle nye plantetyper eller å bygge nye vanningssystemer.

- Å tilpasse jordbruket til et klima i endring, vil bli en avgjørende global oppgave, sier forfatterne av studien, som ble ledet av David Lobell.

Referanse:

P. C. D. Milly, J. Betancourt, M. Falkenmark, R. M. Hirsch, Z. W. Kundzewicz, D. P. Lettenmaier, R. J. Stouffer, Stationarity Is Dead: Whither Water Management?, Science, årgang 319, 1. februar 2008, s. 573-574.

D. B. Lobell, M. B. Burke, C. Tebaldi, M. D. Mastrandrea, W. P. Falcon, R. L. Naylor, Prioritizing Climate Change Adaptation Needs for Food Security in 2030, Science, årgang 319, 1. februar 2008, s. 607-610.