12 000 forskningsartikler om klimakonsekvenser

Denne gangen forteller ikke FNs klimapanel om hvordan klimaet endres. Nå handler det om hvordan endringene påvirker oss.

Published
Klimaforskning er ingen eksakt vitenskap. Samfunnsvitere har gjort det meste av jobben, når 12 000 internasjonale forskningsartikler om konsekvenser av global oppvarming nå er blitt oppsummert. (Illustrasjonsfoto: iStock)
Klimaforskning er ingen eksakt vitenskap. Samfunnsvitere har gjort det meste av jobben, når 12 000 internasjonale forskningsartikler om konsekvenser av global oppvarming nå er blitt oppsummert. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Syv år etter at FNs klimapanel sist utga en lignende rapport, slår klimaforskere igjen alarm.

I Klimapanelets sammendrag av 12 000 ulike forskningsartikler – alle om mulige konsekvenser av global oppvarming – blir ordet ”risiko” brukt 230 ganger.

For syv år siden ble det brukt 40 ganger. Lite har likevel skjedd på disse syv årene:

Ironisk nok er det USA, landet hvor folk og politikere kanskje har hatt vanskeligst for å se at global oppvarming er et problem, som har kuttet aller mest i utslippene av drivhusgasser. Takket være et teknologiskifte fra kull til skifergass.

Kanskje må global oppvarming nå få oss til å tenke nytt, også om kontroversielle temaer som atomkraft, GMO-mat, landbrukssubsidier og enda mer utvinning av skifergass.

Klimaforskning x 3

FNs klimapanels (IPCC) hovedrapporter er blitt utgitt med fem til syv års mellomrom. Og det er hovedrapport nummer 5 som nå foreligger.

Hovedrapportene har hatt som mål å samle all viktig klimaforskning. De er delt i tre:

Del 1 – om selve klimaendringene – kom i fjor høst.

Del 2 – om negative og positive virkninger – er offentliggjort denne uka.

Del 3 – om hvordan vi kan kutte utslipp og begrense skadevirkninger – kommer om noen uker.

Katalog på 2600 sider

Klimarapportens delrapport 2 er i praksis en katalog på 2600 sider over all mulig risiko knyttet til global oppvarming. Nå og i framtiden.

Fattige rammes hardere enn rike når ekstremvær inntreffer. Her fra Filippinene i november i fjor. Vi vet ikke sikkert om menneskeskapte klimaendringer ligger bak uvær som dette. (Foto: Jørgen Lohne, Scanpix)
Fattige rammes hardere enn rike når ekstremvær inntreffer. Her fra Filippinene i november i fjor. Vi vet ikke sikkert om menneskeskapte klimaendringer ligger bak uvær som dette. (Foto: Jørgen Lohne, Scanpix)

Antallet internasjonale forskningsartikler om konsekvenser av klimaendringene er dobbelt så stor i dag som da Klimapanelets 4. hovedrapport ble presentert i 2007.

– Mitt håp er at alle disse faktaene skal samle folk til handling, sa Klimapanelets leder Rajendra K. Pachauri da rapporten ble lagt fram i Yokohama, Japan.

Mest alvorlige konsekvenser

Om det er vanskelig å si noe helt sikkert om selve klimaendringene – for eksempel hva som er menneskeskapte og hva som er naturlige klimaendringer – så er det ikke mye enklere å si hva som blir virkningene av klimaendringene.

Men her er hva FNs klimapanel mener allerede er alvorlig virkninger eller kan bli det:

Mat: Produsenter av en viktig matvarer som hvete begynner noen steder å få økte problemer. En annen viktig matvare som mais er foreløpig lite påvirket.

Sikkerhet: Fører global oppvarming til flere konflikter og til at blir flere mennesker blir flyktninger? Her er det fortsatt mye usikkerhet. Global oppvarming vil neppe føre til at verden får flere kriger mellom stater. Men oppvarming kan lokalt føre til flere konflikter mellom for eksempel jordbrukere og bønder som driver med dyr.

Fire ulike risikonivåer – på fem ulike områder. Sett i sammenheng med stigende temperatur. Klikk på forstørrelsesglasset for større bilde. (Foto: (Kilde: FNs klimapanel / Miljødirektoratet))
Fire ulike risikonivåer – på fem ulike områder. Sett i sammenheng med stigende temperatur. Klikk på forstørrelsesglasset for større bilde. (Foto: (Kilde: FNs klimapanel / Miljødirektoratet))

Ulikhet: Blir det mindre mat i verden, vil alle mennesker i Norge og de fleste mennesker i andre deler av verden fortsatt ha råd til å kjøpe tilstrekkelig med mat. De som ikke vil ha råd til det, bor andre steder og er allerede fattige. FNs klimarapport advarer likevel om at flere mennesker kan bli sittende fast i ”fattigdomsfeller” som en følge av klimaendringene – dette kan skje både i fattige og i rike land. Det kan også bli mer økonomisk ulikhet.

Naturen: Permafrosten tines opp i Arktis og store korallrev dør i tropiske strøk. Dyr og planter både på land og i vann er på flyttefot. Blir det mer enn 2 grader varmere, vil mange arter ikke kunne ”løse” problemet sitt med å forflytte seg til områder med egnet klima.

Havet stiger: Når havet stiger rammes kystbyer og kystnatur. Halvparten av verdens befolkning bor nær en kyst.

Hva med Norge?

Til nå har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med 0,8 grader fra førindustrielt nivå. Det ser vi allerede virkninger av – ikke minst i Norge. Men hva skjer når den globale gjennomsnittstemperaturen øker med 2 grader. Og hva om den øker med hele 4 grader?

Norge er et av de stedene i verden som kan få merke klimaendringene mest.

Her regner det nå 20 prosent mer enn det gjorde for hundre år siden, og mot slutten av dette århundret kan det komme til å regne enda 20 prosent mer. Vi må altså forberede oss på enda mer vann.  

Samtidig kan norsk landbruket trolig se fram til flere positive enn negative virkninger av global oppvarming.

Fattige og syke rammes hardest

Klimaendringer er først og fremst et problem når noe av verdi er sårbart, poengterer FNs klimapanel.

For eksempel er hetebølger farligst når de rammer steder der det bor mange mennesker, og der mange eldre og syke ikke kan slippe unna varmen. 

Fattige mennesker rammes hardere enn rike mennesker. Rike mennesker er på sin side de som bidrar mest til at klimaet blir varmere.

Økt temperatur rammer også natur ulikt – avhengig av hvor robust naturen er.

Klimaendringer tar tid

Fordi klimasystemet reagerer langsomt, kan det gå lang tid fra vi slipper ut CO2 til temperaturen øker. Dagens klima er delvis et resultat av utslipp foreldrene våre gjorde.

Om vi i framtiden klarer å holde dagens konsentrasjon av klimagasser konstant, kan klimaet likevel bli varmere enn nå.

Slik har den globale middeltemperaturen endret seg siden 1880. Streken viser gjennomsnittstemperaturen årene 1900 til 2000. De grønne søylene er gjennomsnittstemperaturen hvert tiår. Legg merke til den sterke økningen siden 1980. (Foto: (Kilde: World Meteorological Organization))
Slik har den globale middeltemperaturen endret seg siden 1880. Streken viser gjennomsnittstemperaturen årene 1900 til 2000. De grønne søylene er gjennomsnittstemperaturen hvert tiår. Legg merke til den sterke økningen siden 1980. (Foto: (Kilde: World Meteorological Organization))

Den globale gjennomsnittstemperaturen varierer mye fra år til år.

Kortvarige naturlige klimaendringer kan være årsaken. Ett år er det kaldere enn normalt, et annet år er det varmere enn normalt. I Sør-Norge har vi en svært varm vinter bak oss, etter to normale vintre med utmerket skiføre i Nordmarka. 

Bak naturlige klimaendringer ligger for eksempel værfenomet El Niño i Stillhavet. Det er så kraftig at klimaet påvirkes globalt. Mengden varme som tas opp av verdenshavene kan også variere en del fra år til år. Også Solas strålingsintensitet varierer. I tillegg kan vulkanutslipp påvirke klimaet en god del.

Vil vi følge med på global oppvarming, kan vi derfor ikke se på gjennomsnittstemperaturen for hvert enkelt år. Men ser vi i stedet på tiår, blir det tydeligere hva som skjer.