- Foreldet varslingssystem i Pakistan

- Flommen i Pakistan kom overraskende på myndighetene fordi varslingssystem og avlastningsbassenger er foreldede, sier pakistanskfødt hydrolog ved Københavns Universitet.

Publisert
Satelittfoto tatt over Pakistan 15 august 2010. Både Indus- og Jehlum-elven er her blitt synlig større. De lyseblå feltene er skyer. (Foto: Nasa)
Satelittfoto tatt over Pakistan 15 august 2010. Både Indus- og Jehlum-elven er her blitt synlig større. De lyseblå feltene er skyer. (Foto: Nasa)
Satelittfoto tatt over Pakistan for et år siden, 14 august 2009. (Foto: Nasa)
Satelittfoto tatt over Pakistan for et år siden, 14 august 2009. (Foto: Nasa)


Pakistan er rammet av de verste oversvømmelsene på flere tiår, og ødeleggelsene er store. Tusenvis av mennesker er drept mens millioner er blitt hjemløse.

Oversvømmelsene er skapt av monsunregn som vender tilbake hver sommer, og i år har monsunregnet vært spesielt kraftig.

- Myndighetene og befolkningen har ikke vært forberedt på de voldsomme vannmassene fordi landets varslings- og sikkerhetssystem er altfor dårlig til å kunne advare og beskytte befolkningen mot naturkatastrofer.

Det forteller pakistanksfødte Kinza Haider, som er ph.d.-student i hydrologi ved Institutt for Geografi og Geologi på Københavns Universitet.

Hun har en dyp innsikt i de fysiske mekanismene som fører til slike oversvømmelser og følger katastrofen i hjemlandet sitt nøye via familie og venner.

– Pakistanske myndigheter har målestasjoner og varslingssystemer som i prinsippet skulle kunne advare om nært forestående naturkatastrofer, men de er altfor enkle og foreldede.

– De gamle systemene er ikke pålitelige. Det var årsaken til at både jordskjelvet i fjor og nå også oversvømmelsene kom overraskende på befolkningen, sier Haider.

Varm luft føres opp over Himalaya

Varsling er én ting, beskyttelse mot oversvømmelsers ødeleggende kraft er en annen, men også på den fronten er Pakistan akterutseilt, forteller hun.

Myndighetene står mer eller mindre maktesløse ved en så kraftig monsun.

Monsunregnet oppstår om sommeren, når varm, fuktig luft fra havet føres med vinden inn over Pakistan og opp over Himalayafjellene.

De kalde luftlagene høyt oppe i atmosfæren avkjøler luften, slik at den ikke kan holde på så mye fuktighet, og konsekvensen er at det begynner å regne i strie strømmer. Det gir monsun, som starter i mai og slutter i slutten av august.

De store mengdene regnvann føres via elver ned i dalene, og stort sett hele Pakistan dreneres av Induselven med bielver.

Elvene kan imidlertid ikke føre vannet raskt nok vekk. De bukter seg gjennom landskapet som har karakter av våtområder.

Det skal ikke mye vann til før store landområder oversvømmes, og jo mer vann som kommer, desto mer spres vannet. Årets monsunregn har dermed ført til voldsomme oversvømmelser.

Demninger styrer vannmassene

Induselven regnes for å være Pakistans livsnerve fordi den strømmer fra fjellene gjennom hele landet med rent smeltevann. Problemet er at elven har det med å flyte over sine bredder på grunn av monsunregn. (Foto: Wikimedia Commons)
Induselven regnes for å være Pakistans livsnerve fordi den strømmer fra fjellene gjennom hele landet med rent smeltevann. Problemet er at elven har det med å flyte over sine bredder på grunn av monsunregn. (Foto: Wikimedia Commons)

Pakistan har forsøkt å forebygge oversvømmelser ved å bygge reservoarer langs elvene for dermed å regulere hvor mye vann som sendes ut i dem. Prinsippet reduserer risikoen for oversvømmelser, forteller Haider.

– Dessverre er ikke reservoarene store nok til å kunne samle opp nok vann under kraftig monsun, og mange er ikke ferdige på grunn av politiske og økonomiske problemer. Myndighetene kjemper med å styre vannmengden, men det skal svært lite til før de flyter over, sier hun.

Problemet forsterkes av at monsunen ikke bare har vært kraftig i Pakistan, men også i nabolandet India, som også forsøker å samle opp vannet i bassenger.

Når vannstanden blir for høy i bassengene, åpnes slusene, slik at en del av regnvannet fosser ut i elvene og videre inn i Pakistan, som dermed blir ekstra hardt rammet.

Nordvest hardest rammet

Ødeleggelsene er ifølge Haider så store at det nesten er vanskelige å tro.

Oversvømmelsene har særlig lammet den nordvestlige delen av landet, hvor folk er flyktet opp på hustakene, hvor de venter i dagesvis for å få hjelp.

– I Pakistan tar det en familie en menneskealder å bygge opp en tilværelse med et landbruk man kan leve av og å få en avling til å vokse som den skal. Nå er bøndenes jorder oversvømmet, og de sitter uten tak over hodet og har mistet alt, sier hun.

Hun tviler på at katastrofen vil føre til noe bedre varslingssystem og større bassenger.

– Pakistan er et u-land. Befolkningen har så mange andre alvorlige problemer at det ikke er fokus på å utvikle den slags sikkerhetssystemer.

– Pakistan må investere kraftig i utdannelse og forskning før man kan gjøre seg håp om at noen kan kaste seg over den oppgaven.

– Det vil ta lang tid før det skjer noe, for akkurat nå brukes alle krefter på å forsøke å stabilisere landet politisk og økonomisk, sier hun.

Bangladesh fikk dansk hjelp til bedre varsling

Danske DHI i Hørsholm er en av verdens ledende rådgivnings- og forskningsinstitusjoner innen vann, og har lang erfaring med å bygge opp varslingssystem i landene omkring Pakistan.

Selskapet har ifølge rådgivningsdirektør Jacob Høst-Madsen oppnådd gode resultater.

Bangladesh har med hjelp fra DHI fått et godt varslingssystem som hele tiden holder myndighetene og befolkningen informert om hvordan situasjonen er i elvene.

Oversvømmelseskart over Bangladesh. De blå områdene viser hvor oversvømmelsene er verst, men det er ifølge Jacob Høst-Madsen ikke noen katastrofe så lenge befolkningen er forberedt på at det vil skje. (Grafikk: ffwc.gov.bd)
Oversvømmelseskart over Bangladesh. De blå områdene viser hvor oversvømmelsene er verst, men det er ifølge Jacob Høst-Madsen ikke noen katastrofe så lenge befolkningen er forberedt på at det vil skje. (Grafikk: ffwc.gov.bd)

– Man kan ikke unngå oversvømmelser, men man kan lære å leve med dem. Det krever at myndigheter og befolkningen kan advares i forveien og dermed vil kunne ha bedre mulighet for redde liv, verdier og infrastruktur, poengterer Høst-Madsen.

Verktøyet består av datamodeller som kan produsere tredagersprognoser for elvene og oversvømmelsene.

Varslingsmodellene blir hver dag fôret med data fra hundrevis av vannstandsmålinger i elvene samt meteorologiske stasjoner som forteller om hvordan det har regnet de siste 24 timene i landet.

Ut fra disse dataene lager varslingsmodellene prognoser tre dager fram i tiden for hva som vil komme til å skje med vannet i den enkelte elven.

– I DHI har vi lært opp landets egne hydrologer og ingeniører til å sette opp modellene og kjøre dem, og nå er de fullstendig selvhjulpne. Så det er et eksempel på vellykket ulandshjelp som har gjort Bangladesh i stand til å takle oversvømmelsene selv, avslutter han.