El Niño har oppstått, meldte amerikanske forskere 8. juni. Tidligere i år meldte Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at dette trolig kom til å skje.

Fenomenet påvirker værmønstrene mange plasser i verden og driver den globale temperaturen oppover.

Sist El Niño oppsto, var i 2019.

Værfenomenet kommer som regel hvert andre til sjuende år.

Midlertidig brems

Eksperter venter at El Niño vil bidra til nye temperaturtopper i år.

De siste tre årene har vi hatt en La Niña-tilstand. Da har overflatetemperaturen i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator vært lav.

Nå er dette altså i ferd med å snu.

– Vi har nettopp hatt de åtte varmeste årene som er registrert, selv om vi har hatt en avkjølende La Niña de siste tre årene. Dette fungerte som en midlertidig brems på global temperaturøkning, sier generalsekretæren i WMO, Petteri Taalas, i en pressemelding.

– Utviklingen av en El Niño vil mest sannsynlig føre til en ny topp i global oppvarming og øke sjansen for å slå temperaturrekorder, sier Taalas.

Kan bli kraftig

Det lages beregninger for hva som vil skje i den tropiske delen av Stillehavet. Så langt gir de et tydelig signal om en kommende El Niño, forteller Benestad.

I 2016 var det en spesielt sterk El Niño.

I kombinasjon med global oppvarming bidro det til at året ble det varmeste som er målt.

– Noen antyder også at det blir en veldig kraftig en, forteller han.

Han er forsker ved Meteorologisk institutt og har tatt doktorgrad om El Niño-fenomenet.

Men forskerne kan ikke være helt sikre ennå.

– El Niño er en sleiping. Den kan gi antydning til at «nå kommer jeg», for så å plutselig forsvinne igjen.

Et større område får økt temperatur

Hvorfor kan vi regne med at gjennomsnittstemperaturen på kloden kommer til å øke med El Niño?

Hovedårsaken er at et stort område i havet blir varmere enn normalt. Det gir utslag på den globale statistikken, forteller Benestad.

– El Niño har også noe påvirkning på vanndamp i atmosfæren, skyer og naturlig CO2-utveksling mellom hav og atmosfære. Det har altså en kortsiktig påvirkning på drivhuseffekten og vannets kretsløp, sier Benestad.

Det er også flere årsaker. Bildet er komplisert, fortsetter han.

Skyver det varme vannet

Det som skjer under El Niño, er at passatvindene svekkes og kanskje til og med reverseres, forteller Benestad.

Passatvindene blåser mot ekvator fra hver halvkule og går fra øst til vest i Stillehavet, altså fra Sør-Amerika og mot Australia.

Disse vindene skyver varmt overflatevann med seg mot Australia og Indonesia. Det erstattes av kaldt, næringsrikt vann fra dypet som strømmer opp i øst, ifølge Store norske leksikon. Det kalde vannet kommer opp blant annet utenfor kysten av Ecuador og Peru.

Når det er svake passatvinder, blir mindre varmt overflatevann skjøvet mot Australia, og mindre kaldt vann kommer opp i øst.

Temperaturen i havoverflaten går opp i øst og synker i vest. Blir temperaturen høy nok i øst, kalles det en El Niño-tilstand.

Skiftet skjer fordi havtemperaturen påvirker hvordan luften sirkulerer, og vinder påvirker havsirkulasjonen, forteller Benestad.

Tørrere i Australia, våtere ved kysten av Sør-Amerika

Typiske konsekvenser av El Niño er at det blir mindre nedbør i Australia og Indonesia.

Når passatvindene er svakere, skyves mindre fuktig luft inn mot regionen, ifølge Store norske leksikon.

Nedbøren faller isteden i det sentrale Stillehavet.

Noen steder ved kysten av Sør-Amerika blir det gjerne mer nedbør enn vanlig, mens det er større sjanse for tørke i deler av Brasil.

Dermed blir det økt risiko for tørke i deler av Australia og i Indonesia.

Heten som vanligvis får vann til å fordampe, varmer isteden opp bakken.

Mindre skydekke vil gjøre at temperaturen øker i områder med tørke.

Sjansen for skogbranner øker i områder som blir tørrere.

– El Niño påvirker regntiden i tropene ganske betydelig, også i Afrika og i Latin Amerika, sier Benestad.

Fiskefangsten blir dårligere utenfor Peru og Ecuador under El Niño. Det skyldes at mindre næringsrikt vann kommer opp fra dypet, noe som gir mindre mattilgang for fisk.

Det var en nordmann, Jakob Bjerknes, som først oppdaget at El Niño har å gjøre med en dans mellom havet og atmosfæren, forteller Rasmus Benestad.

Navnet El Niño kommer av at peruanske fiskere merket at fangsten ble dårligere noen år, spesielt rundt juletider, ifølge Bjerknessenteret.

De kalte derfor fenomenet for El Niño, som betyr guttebarnet eller guttungen. Det viser til Jesusbarnet.

Den motsatte situasjonen har senere blitt kalt La Niña, jentungen.

Ikke så mye å si for været i Norge

Påvirker El Niño været i Norge og Europa?

– Direkte værmessig har det ikke så mye å si, sier Benestad.

Det er ikke funnet noen klare koblinger mellom vær i Norge og El Niño eller La Niña, sier han.

– Men det kan være at det er en kobling der som er såpass komplisert at en må bruke andre metoder for å finne den, for eksempel kunstig intelligens.

Det kan være at signalene blir overdøvet av andre svingninger i nord som er viktigere.

El Niño kan påvirke oss indirekte via handel, fortsetter Benestad.

Hvis El Niño får negativ effekt på jordbruk i noen deler av verden, kombinert med for eksempel tørke i Europa, kan det til sammen få effekter som vi vil merke i Norge.

Vil sette preg

– El Niño vil påvirke tropene og Australia. Det internasjonale bildet vil være veldig sterkt preget, oppsummerer Benestad.

Han tror vi kan vente oss nye varmerekorder dersom El Niño slår til. Men kanskje først og fremst neste år, fordi effekten på den globale temperaturen vanligvis kommer etter at El Niño har utviklet seg.

– Vi har hatt La Niña i tre år, og det har vært ganske høye temperaturer. Jeg blir ikke veldig forbauset om vi får en ny topp som vi fikk i 2016.

Varmt også i Europa

Allerede er varmerekorder slått flere steder i år, uten El Niño, påpeker Benestad. I den siste uken i april var temperaturen langt over normalen i flere områder i Spania, Portugal, Marokko og Algerie, ifølge The World Weather Attribution.

I Spania og Portugal ble den nasjonale varmerekorden for april slått, mens flere lokale temperaturrekorder for april ble slått i Marokko.

Også ved målestasjoner i Thailand, Myanmar, Laos, Vietnam, Kina og Sør-Asia er det satt nye varmerekorder i april, ifølge The Guardian.

– Vi ser at vi får hetebølger og nye varmerekorder lokalt og regionalt oftere, mye oftere enn det vi skulle ha fått med et stabilt klima. Det er et kjempeproblem, sier Benestad.

– Det er noe vi må ta tak i. Vi har tydeligvis ikke de riktige personene som bestemmer ennå, for fremdeles så blir det hentet opp mer olje og gass, og det er årsaken til dette. 

Bilder: 

Bildet øverst i saken er fra Australia og er tatt av Warren Lloyd / Shutterstock / NTB.

Bilde nummer to viser Galapagos-øyene og er tatt av Dolores Ochoa/AP/NTB.

Bildet av mannen som betrakter dyrekadavre, er fra Sør-Hargeysa i Somalia. El Niño-relatert tørke rammet området i 2016, da dette bildet ble tatt av Feisal Omar/Reuters/NTB.

LES OGSÅ

Nå må vi satse alt på vindkraft og solenergi, mener forskere

Bildet av et enslig tre i et tørkerammet område i New South Wales i Australia er tatt av David Gray/Reuters/NTB

Bildet av peruanske fiskere i Stillehavet er tatt av Rodrigo Abd/AP/NTB.

Bildet av en liten plante i et tørt jordområde er fra Sau-reservoaret, nord for Barcelona i Spania. Det ble tatt 18. april 2023 av Emilio Morenatti/AP/NTB

Saken er oppdatert 12.6.2023 kl. 16.26 med at amerikanske forskere har meldt at El Niño har oppstått. 

Rettelse 22.05.2023 kl. 10.15: I en tidligere versjon av saken var det lagt inn et kart av La Niña. Dette er nå byttet ut med det riktige kartet, av El Niño.