Solnedgang fotografert av en satellitt over Det indiske hav. Her ser du tydelig lagene i atmosfæren. Nederst i oransje og rødt er troposfæren. Over der ligger stratosfæren i rosa og hvitt. Over den forsvinner gradvis resten av atmosfæren (blå) ut i verdensrommet. Avstanden fra jordoverflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 prosent av jordas radius.

Stratosfæren har krympet med 400 meter

I år 2080 kan denne delen av atmosfæren ha krympet med 1,4 kilometer.

Forskerne bak en ny spansk-britisk studie mener nå å kunne se hva som har hendt med den nest nederste delen av atmosfæren de siste tiårene.

Stratosfæren er den klare himmelen du kikker opp på når du sitter i et fly 10 000 meter oppe over skyene.

Den strekker seg fra vanlig flyhøyde 10-12 kilometer oppe i lufta – og opp til drøyt 50 kilometer over bakken.

Data fra 1980-tallet

Forskerne har studert data som er blitt samlet inn av satellitter tilbake fra 1980-tallet. De har også kikket nærmere på de kompliserte kjemiske prosessene som finner sted på ulike høyder i atmosfæren.

– Endringen kan påvirke satellittbaner, radiobølger og kanskje hele GPS-navigasjonssystemet, sier forskeren Juan Añel ved Universitetet i Vigo, Spania, til avisa The Guardian.

Han mener krympingen av stratosfæren er et klart signal til oss om hva vi holder på med, når vi nå slipper ut store mengder av drivhusgassen CO2 i jordas atmosfære.

Fortsetter vi med disse utslippene, så kan stratosfæren ifølge disse forskerne krympe med nesten halvannen kilometer fram til år 2080.

De tre nederste lagene at atmosfæren. Nederst troposfæren og over den stratosfæren. I denne figuren står det at troposfæren strekker seg 20 kilometer opp, men den faktiske høyden varierer fra cirka 9 km ved polene til 17 km ved ekvator.

Troposfæren utvider seg

Parallelt med at stratosfæren krymper, så vokser den nederste delen av atmosfæren –troposfæren.

Troposfæren strekker seg fra jordoverflaten og sånn cirka 10-12 kilometer oppover. Men dette er ulikt ved ekvator og ved polene.

Det er her inne i troposfæren vi oppholder oss. Det er også her de aller fleste skyene seiler omkring. Og det er her det meste av været foregår.

Ozonlaget som absorberer stråler fra sola befinner seg i stratosfæren. Forskere har tidligere foreslått at det kan være en reduksjon i ozonlaget som får stratosfæren til å trekke seg sammen. Tanken var at mindre ozon, bidro til at stratosfæren ble kaldere og dermed krympet.

Men ny forskning har vist at dette ikke stemmer. Det er i stedet økningen i CO2-mengden i atmosfæren som får stratosfæren til å bli kaldere – og krympe.

Oppvarming og nedkjøling

Nede i troposfæren har et stadig høyere nivå av klimagassen CO2 ført til at dette laget varmes opp (drivhuseffekt). Oppvarmingen får lufta til å utvide seg og troposfæren til å bli større.

Men når CO2-gass beveger seg helt opp i stratosfæren, så skjer det motsatte. Her oppe fører klimagassen i stedet til nedkjøling, vet forskerne nå.

CO2-gassen får altså stratosfæren til å bli kaldere og trekke seg mer og mer sammen.

Kilde og referanser:

The Guardian: «Climate emissions shrinking the stratosphere, scientists reveal», 12. Mai 2021. Artikkelen.

Petr Pisoft m.fl: «Stratospheric contraction caused by increasing greenhouse gases», Environmental Research Letters, mai 2021. Sammendrag.

H.F. Goessling m. fl: «Why CO2 cools the middle atmosphere – a consolidating model perspective», Earth Syst. Dynamics, 2016

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS