Sol i dvale kan endre klimaet

Aktiviteten på solen er uvanlig lav, og viser få tegn til økning. - Slik var det også under deler av den lille istid, påpeker norsk solforsker.

Publisert

Vinteren 1684 hutret innbyggerne i London seg gjennom det som skulle bli kalt “The great frost”. I flere måneder lå isen tykk på Themsen, og elven kunne brukes som markedsplass. 

"Perioden fra midten av 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1700-tallet var uvanlig kald. I London frøs Themsen jevnlig til is. (Foto: Wikipedia commons)"
"Perioden fra midten av 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1700-tallet var uvanlig kald. I London frøs Themsen jevnlig til is. (Foto: Wikipedia commons)"

Men det var ikke bare londonerne som vekselvis hakket is og tenner på den tiden.
 

I en periode fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av 1700-tallet, og som dermed faller inn under det som kalles den lille istid, senket kulda seg over jordkloden. En rekke steder førte dette til uår og hungersnød. 

Samtidig var solen inne i en periode med svært lav aktivitet, som siden er blitt kalt maunder minimum. 

- Nå står vi kanskje på terskelen til en ny slik solæra, sier solfysiker Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

Merkelige flekker

Selv med de enkle instrumentene som fantes på 1600-tallet, kunne forskere som Galileo Galilei observere den varierende forekomsten av merkelige flekker på solens overflate.

I dag vet forskerne at antallet solflekker øker i takt med solens aktivitet.

- Flekkene skyldes magnetfeltkonsentrasjoner, som trenger seg ut til overflaten fra solens indre. Men hva som forårsaker denne variasjonen er uviss, sier solfysiker Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

"Dette bildet fra SOHO-observatoriet ble tatt 23. september 2008. Det viser den første nye solflekken som er observert siden 10. mai i år. Etter noen dager forsvant solflekken igjen. Forskerne vet ennå ikke om solflekken virkelig markerte starten på en ny solsyklus.(Foto: NASA/JPL-Caltech)"
"Dette bildet fra SOHO-observatoriet ble tatt 23. september 2008. Det viser den første nye solflekken som er observert siden 10. mai i år. Etter noen dager forsvant solflekken igjen. Forskerne vet ennå ikke om solflekken virkelig markerte starten på en ny solsyklus.(Foto: NASA/JPL-Caltech)"

Få nye flekker

Det forskerne imidlertid vet, er at solaktiviteten og flekkene har en syklus på rundt elleve år, fra solmaksimum til solminimum.

De siste årene har solen vært på et minimum, og normalt skulle nye flekker allerede ha begynt å vise seg, for markere starten på en mer aktiv periode.

Dette bildet ble tatt i 2003, og viser de største solflekkene som noen gang er registrert av SOHO-observatoriet. Den største flekken har en omkrets omtrent 15 ganger større enn jordens. Nå venter forskerne på at flere solflekker igjen skal vise seg. (Foto: NASA/JPL-Caltech)"
Dette bildet ble tatt i 2003, og viser de største solflekkene som noen gang er registrert av SOHO-observatoriet. Den største flekken har en omkrets omtrent 15 ganger større enn jordens. Nå venter forskerne på at flere solflekker igjen skal vise seg. (Foto: NASA/JPL-Caltech)"

Men foreløpig er det svært få nye solflekker å se.

Ny dvale?

- De siste 1-2 årene har det vært uvanlig lav utstråling. Den nye syklusen lar rett og slett vente på seg, forklarer Pål Brekke.

Derfor begynner forskere nå å spørre seg om solen kan ha gått inn i en lengre dvaletilstand, slik den altså gjorde fra midten av 1600-tallet.

- Hvis vi virkelig er på vei inn i en lengre periode med svært lav solaktivitet, kan det godt tenkes at den også denne gangen vil vare i 50-70 år, sier solfysiker Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

I bane rundt solen

I arbeidet med å finne ut mer om hva som faktisk skjer på solen, får dagens forskere uvurderlig hjelp av romsonder som SOHO og Ulysses.

Etter oppskytingen i 1990, har romsonden Ulysses gått i bane rundt solen tre ganger, hele tiden med instrumentene sine stivt rettet mot vår livgivende stjerne.

Nye data fra sonden viser at den såkalte solvinden er svakere enn det som har blitt målt noen gang siden romalderen begynte.

"Illustrasjonen viser romsonden Ulysses i ferd med å runde solens nordpol. Siden 1990 har Ulysses tilbakelagt ti milliarder kilometer, og passert solen tre ganger. Ulysses er nå inne i sine siste dager med aktivitet. Etter nesten 20 års innsats er det ventet at instrumentene  ombord vil slutte å virke i løpet av noen måneder. (Foto: NASA/JPL-Caltech)"
"Illustrasjonen viser romsonden Ulysses i ferd med å runde solens nordpol. Siden 1990 har Ulysses tilbakelagt ti milliarder kilometer, og passert solen tre ganger. Ulysses er nå inne i sine siste dager med aktivitet. Etter nesten 20 års innsats er det ventet at instrumentene  ombord vil slutte å virke i løpet av noen måneder. (Foto: NASA/JPL-Caltech)"

Solvind er en strøm av partikler som sola hele tiden blåser utover solsystemet. Nå er trykket i solvinden omtrent 20 prosent lavere enn ved forrige solminimum, for mellom 10 til 15 år siden.

Mindre til bakken

- Hvis den lave solaktiviteten vedvarer, kan dette påvirke klimaet på jorden på en rekke måter, forklarer solfysiker Pål Brekke.

For det første vil lavere totalutstråling fra solen vil føre til at mindre energi treffer bakken og havet.

Dernest vil mindre UV-stråling kunne påvirke mengden ozon og andre kjemiske forhold i atmosfæren.

"Pål Brekke er seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter."
"Pål Brekke er seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter."

Flere skyer

Mindre aktiv solvind vil også føre til dårligere beskyttelse mot såkalt kosmisk stråling.

Dermed vil en større del av strålingen trenge ned til jordens atmosfære.

- Dette kan føre til at det dannes flere lave skyer. Det vil igjen gi et kjøligere klima, siden mer solstråling reflekteres av disse skyene, sier Pål Brekke.

Dårligere beskyttelse mot kosmisk stråling vil også skape ekstra problemer for romfartsindustrien. Strålene kan skade satellitter, romfartøy og astronauter som befinner seg i rommet.

- Ingen flekker i 2015

Det meste av det som skrives om klimaet i dag, dreier seg om faren for en menneskeskapt, global oppvarming.

Samtidig kan det altså ikke utelukkes at forhold på solen vil ha en nedkjølende effekt i årene som kommer.

- Dette vil vi kunne si med større sikkerhet rundt 2015. Dersom det går slike noen forskere nå ser antydning til - at magnetisk intensitet og temperatur i solflekkene har falt de siste 15-20 år, så vil det ikke være noen flekker å se i 2015, sier Brekke.

Klimadebatten

Spenningen rundt hva som skjer på solen, griper også rett inn i den opphetede klimadebatten.

- På 1700-tallet gikk nedkjølingen hardt utover avlinger, og førte mange steder til en katastrofe. I dag vil et spørsmål være om utslipp av klimagasser vil motvirke mye av effekten fra en eventuell nedkjøling, Pål Brekke.

I en artikkel på sine hjemmesider, stiller Norsk Romsenter faktisk spørsmålet om den globale oppvarmingen er avlyst, og trekker fram at 2008 har vært det kaldeste året siden den globale varmerekorden i 1998.

Lenker:

Les om den svake solaktiviteten i National Geographic

Les artikkel om solaktiviteten på hjemmesidene til Norsk Romsenter

Besøk hjemmesiden til Ulysses

Besøk hjemmesiden til solobservatoriet SOHO