Sola mest aktiv på 1 000 år

Det har vært mer aktivitet på sola de siste 60 årene enn det har vært hele det siste tusenåret, viser en ny forskningsrapport. Dette kan være med på å forklare den globale oppvarmingen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det har nettopp blitt annonsert at utbruddet som fant sted på sola den 4. november ga den største solstormen som er målt fra vår egen stjerne så lenge vi har observert den. Forskerne måler solstormene i styrken på røngenstrålingen som treffer satelittmålerne.

Strålingen fikk vi merke her nede på jorda; blant annet skapte den problemer for flykommunikasjon og militært radiosamband. Men det er ikke bare menneskenes installasjoner som merker solaktiviteten. Det gjør nemlig klimaet også - naturlig nok.

Studerer isotoper

Overflaten på sola bryter nå ut i flere magnetiske stormer, kjent som solflekker, enn noen annen gang de siste 1 000 årene, rapporterer en gruppe fysikere. De har gjennomført en studie med en av de lengste tidsseriene over solaktivtet. Dersom resultatene stemmer, kan den uvanlige solaktiviteten være forklaringen på en del av den nylige oppvarmingen av jordas overflate.

Det har vært flere solflekker de siste tiårene enn noen annen gang siden Galileo først stilte teleskopet sitt inn på sola i 1610. For å vurdere aktiviteten før den tid, studerer forskere sjeldne isotoper på jorda som varierer i konsentrasjon ettersom den magnetiske aktiviteten på sola forandrer seg.

For eksempel produseres isotopen beryllium-10 når kosmisk stråling krasjer inn i jordas atmosfære, og isotopen samler seg opp i årlige lag med is i polområdene. Solas magnetfelt styrer kosmisk stråling bort fra sola, så flere solflekker bør bety mindre beryllium-10, og omvendt.

Sterk økning siden 1940

Nå har vi presise utregninger av solflekkhistorien, mener forskerne bak den nye studien. De har koblet sammen tre modeller: Den ene ser på forholdet mellom solflekker og styrken på solas magnetfelt, den andre viser hvordan styrken på magnetfeltet bestemmer mengden av kosmisk stråling, og den tredje gjør rede for hvordan strålene produserer beryllium-10.

De har registrert data om konsentrasjonen av beryllium-10 fra isen på Grønland helt tilbake til 1424, og fra isen i Antarktis tilbake til år 850. Med denne informasjonen har de regnet ut fortidens solflekkaktivitet.

Konklusjonen er at siden 1940-tallet har sola hatt nesten dobbelt så mange flekker som i noen annen periode i det foregående årtusenet.

En kombinasjon

Mange forskere mener at magnetisk aktivitet på sola påvirker jordas klima, for eksempel ved å påvirke skydannelsen. Dermed kan denne studien bidra til å styrke teorien om økt solaktivitet har bidratt til de stigende temperaturene på 1900-tallet.

Forskerne bak studien legger likevel vekt på at pådrivet fra sola sannsynligvis ikke kan forklare hele oppvarmingen alene.

- Menneskenes forurensning driver sannsynligvis også temperaturene opp, mener Ilya Usoskin fra Oulu universitet i Finland, som har gjennomført studien sammen med Sami Solanki og kollegaer ved Max Planck Institute for Aeronomy i Tyskland.

- Dette styrker linken mellom beryllium-10 og fluktuasjoner i solens magnetfelt, sier Jürg Beer ved Swiss Federal Institute for Environmental Science and Technology til Science. Han er en av de fremste forskerne på feltet, og mener de fleste er enige i at vi er inne i en meget aktiv periode på sola.

- Biter faller på plass

Pål Brekke er solfysiker og nestleder for SOHO-prosjektet, som er et samarbeid mellom den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Han mener denne studien er troverdig, og at forskerne bak den utgjør en veldig anerkjent gruppe.

- Dette gjør at flere puslespillbiter faller på plass, og viser at teorien om kosmisk stråling og skyer kan ha noe for seg. Men jeg tror vi må ha flere slike undersøkelser med flere boreprøver. Flere og flere ser med interesse på denne teorien, og det bygges nå et skykammer i Danmark der en skal prøve å teste hypoteser og se om høyenergetiske partikler skal kunne danne skyer, sier Brekke til forskning.no.

Kritikk

Det er imidlertid ikke alle som er enige. Grant Raisbeck fra Center for Nuclear Spectroscopy and Mass Spectroscopy i Frankrike påpeker overfor tidsskriftet Science at den nye forskningsrapporten bare bruker data fra isen i Antarktis som ble dannet før 1900.

- Etter 1900 viser ikke den antarktiske isen noen nedgang i beryllium-10, noe som motsier dataene fra isen på Grønland. Misforholdet trekker metodene i tvil, sier Raisbeck, som ikke er med på at sola bryter ut i ekstraordinært mange flekker nå om dagen.

Studien er godkjent for publisering i tidsskriftet Physical Review Letters.

Lenker:

Science: Sun Run Amok?
ESA: The biggest solar x-ray flare ever is classified as X28
Office of Oceanic and Atmospheric Research: The Sun-Climate Connection
ESA og NASAs Solar and Heliospheric Observatory: SOHO

Powered by Labrador CMS