Holder fast på IPCC-tall om tropeskog

Hogst av tropisk regnskog kan ha en mye mindre effekt på klodens klima enn tidligere antatt. Norge holder imidlertid fast på tall fra FNs klimapanel IPCC.

Kartet viser hvilke deler av tropene som har høyest utslipp av CO2, ifølge ny studie fra amerikanske Winrock Institute. Rød farge indikerer høye utslipp per kvadratkilometer som følge av hogst, gul middels høye utslipp og fiolett indikerer lave utslipp. Brasil og Indonesia er de to viktigste landene. (Foto: (Illustrasjon: Wonrock International))
Kartet viser hvilke deler av tropene som har høyest utslipp av CO2, ifølge ny studie fra amerikanske Winrock Institute. Rød farge indikerer høye utslipp per kvadratkilometer som følge av hogst, gul middels høye utslipp og fiolett indikerer lave utslipp. Brasil og Indonesia er de to viktigste landene. (Foto: (Illustrasjon: Wonrock International))

- Vi bruker FNs klimapanel sine tall fordi det er det mest autoritative, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Norge har gått helt i bresjen internasjonalt for vern av tropisk regnskog som tiltak for å få ned utslippene av skadelige klimagasser.

Vi er en stormakt når det gjelder rike lands bidrag til å verne skog i sør, og skal i år bruke 2,7 milliarder på dette formålet.

Så seint som på forrige ukes store FN-konferanse Rio+20 snakket statsminister Jens Stoltenberg varmt om betydningen av å verne skog i tropene.

Det vitenskapelige grunnlaget for politikken er imidlertid mer usikkert enn den norske regjeringen liker å framstille det som.

Ny studie

I en ny studie ledet av det amerikanske Winrock-instituttet anslås det at hogst av tropisk skog gir betydelig mindre utslipp av CO2 enn det FNs klimapanel IPCC har lagt til grunn.

Instituttet representer internasjonale ekspertise på feltet og har fått penger fra Norge via Verdensbanken til studie av skog og klima. Instituttet brukes også av norske myndigheter i forbindelse med andre vurderinger av skogtiltak i sør.

Forskning.no har omtalt den nye studien, og skrev at tallene fra denne studien tilsier at hogst av tropisk regnskog representerer ti prosent av samlede utslipp av klimagasser i perioden som er undersøkt, 2000-2005.

Den nye studien angir samlede utslipp på mellom 0,6 og 1,2 milliarder tonn karbon årlig i femårsperioden. Den positive effekten av gjenvekst av skogen er ikke inkludert.

- Dette er et mye mindre utslipp enn IPCC bruker og som Miljøverndepartementet og Stoltenberg har likt å referere til for å vise hvor flinke de er, sier seniorforsker Hans Martin Seip ved CICERO Senter for klimaforskning til forskning.no.

Sju år gamle tall

FNs klimapanel IPCC bruker sju år gamle anslag, og sier i sin rapport fra 2007 at avskoging representerer hele 17 prosent. Det tilsvarer en sjettedel av utslippene.

De samme tallene har regjeringen lagt til grunn i den helt ferske klimameldingen, som kom tidligere i år.

Her tas det et sted i meldingen et forbehold om usikkerhet knyttet til IPCC-tallene, men ellers gjengis det en rekke ganger ukritisk at avskoging representerer en sjettedel av totale utslipp.

Det hører med til bildet at avskogingens andel uansett er synkende ettersom andre utslippskategorier, spesielt forbrenning av kull og olje, øker.

Når land som Brasil har oppnådd gode resultater i form av reduksjon av hogst kan også potensialet for ytterligere reduksjoner i reduksjoner i framtida være begrenset.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (t.h.) forsvarer bruk av gamle IPCC-tall i regjeringens ferske stortingsmelding om klima. Her med regjeringskollega og bistandsminister Heikki Holmås på besøk i Amazonas i forkant av konferansen Rio 20. (Foto: Svein Bæra, UD)
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (t.h.) forsvarer bruk av gamle IPCC-tall i regjeringens ferske stortingsmelding om klima. Her med regjeringskollega og bistandsminister Heikki Holmås på besøk i Amazonas i forkant av konferansen Rio 20. (Foto: Svein Bæra, UD)

Holder på IPCC

- Jeg er fullt klar over at det finnes forskjellig forskning på dette feltet. Men det er riktig å bruke FNs klimapanel, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) til forskning.no.

Solhjell regner med at ny forskning blir inkludert i klimapanelets neste rapport i 2013.

- Hvorfor tas det ikke mer forbehold i klimameldingen i forhold til påstanden om at avskoging bidrar med en sjettedel av globale klimautslipp?

- Det er riktig å legge FNs klimapanel til grunn. Det er også logiske årsaker til at avskoging blir relativt mindre, sier Solhjell.

- Er det beleilig for regjeringen å bruke tall som medfører at Norges innsats i bevaring av tropisk regnskog framstår som mer betydningsfull globalt?

- Nei, tvert i mot. Dersom vi ikke brukte FNs klimapanel kunne det vært grunnlag for kritikk, sier Solhjell.

Han betegner FNs klimapanel som verdens kanskje største forskningsprosjekt, og sier at det er viktig å støtte opp om dette.

Norge har lovet til sammen tolv milliarder kroner til de to viktigste landene, Brasil og Indonesia, over en periode på noen år.

I tillegg kommer innsats i en rekke andre tropiske land.

SV-statsråden sier at de politiske tiltakene ikke ville vært annerledes om tallene for utslippsreduksjon så annerledes ut.

Kritisk

Hans Martin Seip er professor emeritus ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Han er dessuten aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon og er opptatt av vern av skog i sør ikke skal gå ut over vårt ansvar for å ta nødvendige kutt i klimautslippene innenlands.

- Vi må få det i perspektiv i forhold til andre tiltak og det må ikke bli en sovepute, sier Seip om vern av tropisk skog.

Seip har lenge vært kritisk til regjeringens bruk av gamle tall om effekten av skogvern i klimameldingen. I tillegg til den nye Winrock-studien, viser han også til andre studier.

Det riktige tallet for utslipp forårsaket av avskoging er sannsynligvis mindre enn ti prosent av de totale klimagassutslippene, mener Seip. Dessuten er andelen antagelig synkende.

Seip mener at det uansett er viktig å stoppe avskoging, ikke minst ut fra hensynet om å sikre artsmangfold.

- Men man kan ikke bruke det som en unnskyldning for å la være å gjøre tiltak her hjemme, understreker han.

Sikrere data

De nye tallene er ikke entydig negative for de som ønsker større innsats for globale skogtiltak. De nye tallene er sikrere enn gamle anslag. De baserer seg blant annet på satellittdata i stedet for landenes egenrapportering til FN.

Dermed kan studien fra Winrock representere en såkalte baseline, et utgangspunkt for beregninger av variasjoner over tid.

Da kan også grunnlaget for Norge og andre lands bidrag til skogvern i tropiske land bli sikrere.

Referanser:

Nancy L. Harris, Sandra Brown, Stephen C. Hagen, Sassan S. Saatchi, Silvia Petrova, William Salas, Matthew C. Hansen, Peter V. Potapov, Alexander Lotsch: ”Baseline Map of Carbon Emissions from Deforestation in Tropical Regions,” Science 22. juni 2012. Se sammendrag.

Daniel J. Zarin: “Carbon from Tropical Deforestation,” Science 22. juni 2012. Se sammendrag.

Powered by Labrador CMS