Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I den nye studien legges det fram betydelig lavere anslag for CO2-utslipp som følge av avskoging. (Foto: iStockphoto)
Hogst av skog betyr utslipp av CO2, og det er spesielt regnskogen i tropiske strøk man har hatt fokus på.
Skog er et av tiltakene mot klimatrusselen der man har kommet aller lengst i global sammenheng, spesielt når det gjelder tiltak gjennomført i land i sør. Nye tall tyder på tiltakene kan ha mindre effekt enn tidligere beregnet.
På 1990-tallet ble det antatt at tropisk avskoging kunne representere så mye som en fjerdedel av de samlede menneskeskapte bidragene til økt CO2 i atmosfæren.
Krympet
Dette tallet har krympet etter som forskerne har kunnet gjøre stadig mer nøyaktige beregninger.
I en ny studie publisert i tidsskriftet Science legges det fram betydelig lavere anslag for CO2-utslipp som følge av avskoging.
Forskerne har analysert globale utslipp i perioden 2000 til 2005, og finner at utslippene er mellom 0,6 og 1,2 milliarder tonn årlig.
Med et gjennomsnitt av beregningene på 0,8 milliarder tonn gir dette et globalt bidrag til totale CO2-utslipp med om lag ti prosent.
Dette er betydelig lavere enn det FNs klimapanel IPCC la fram i 2007. Da var anslaget vel 17 prosent.
Klimamelding
Øverst ser du utslipp fra avskoging mellom 2000 og 2005. De røde feltene er der det er mest utslipp. Nederst er en oversikt over usikkerheten knyttet til ulike lands utslipp. (Foto: (Illustrasjon: Winrock International))
Norge har satt skogvern høyt på klimaagendaen. Tallet på 17 prosent er lagt til grunn i regjeringens helt ferske klimamelding.
Den nye studien er ledet av forskere ved den amerikanske stiftelsen Winstock International, og er støttet av Verdensbanken. Også eksperter fra California Institute of Technology, University of California og University of Maryland har deltatt.
Tallene deres har vært presentert tidligere, men er først nå publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Studien offentliggjøres samtidig med FNs bærekrafttoppmøte i Rio, der Norge er blant landene som setter klima høyt på agendaen.
Brasil og Indonesia
Studien sier at Brasil og Indonesia står for de største utslippene som følge av avskoging. Disse to landene sto i perioden 2000-2005 for 55 prosent av totale utslipp.
Det er den frodige, tropiske regnskogen som representerer høyest CO2-lagring per kvadratmeter. Når denne hugges blir utslippene mye høyere enn om tropisk skog i tørrere områder blir borte.
De tørre delene av tropene står for 40 prosent av avskoging men bare 17 prosent av CO2-utslipp.
Amazonas i Brasil, Malaysia og Laos og de indonesiske øyene Sumatra og Kalimantan er de områdene der hogst i tropisk regnskog fører til størst klimautslipp. I tillegg kommer i noe mindre grad Kongo-bassenget i Afrika.
Annonse
Beregningene inkluderer ikke gjenvekst av skog, noe som ytterligere vil redusere effekten av avskoging.
- Fornuftig
Professor Arild Angelsen ved Handelshøyskolen ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) er ekspert på skogvern og klima.
Han tror at de globale initiativene for skogsektoren hadde blitt satt i gang uansett selv om man på et tidligere tidspunkt hadde mer korrekte tall. Angelsen mener at skogtiltak er fornuftige uansett.
En mer detaljert oversikt over årlige karbonutslipp som følge av avskoging i årene mellom 2000 og 2005. (Foto: (Illustrasjon: Winrock International))
- Selv om det skulle være bare ti prosent er dette en stor sektor fremdeles. Det er en dessuten en sektor der man kan gjøre store og raske reduksjoner, sier han på telefon til forskning.no fra Rio.
- Puslespill
Han sier at den nye studien er et bidrag til å få et mer riktig bilde av bidragene fra avskoging i forhold til klimatrusselen.
Noe endelig svar har man foreløpig ikke fått. Angelsen peker på at såkalt degradert skog, eller at skogen noen steder allerede er uttynnet før den fjernes helt, vil være en viktig faktor i det endelige regnestykket.
Det er også stor usikkerhet om hvor mye karbon som lagres i bakken i skogområder og hvordan dette påvirkes når skogen hugges.
I tillegg vil urørt urskog kunne ta opp mer CO2 enn den slipper ut, legger Angelsen til.
- Denne artikkelen er med på å redusere en liten bit av usikkerheten, men det er mange biter igjen i puslespillet, påpeker han.
Angelsen forventer ikke spesielle tiltak på skog og klima under Rio-møtet. Blant annet har Brasil av ulike grunner ikke tatt spesielle initiativ for å sette skog på dagsordenen.
Annonse
Mange har ønsket andre uløste spørsmål skal settes høyere.
