Regnskogene har de siste årene hatt et redusert inntak av CO2.(Foto: stokpic fra Pixabay)
De tropiske regnskogene tar opp mindre CO2, men barskogen i nord tar opp mer enn før
Men forskere frykter at karbonet vil lagres i kortere tid. – Dersom trærne vokser raskere, kan de også dø tidligere. Om de dør tidligere, kan vi forvente å se et fullstendig endret bilde om 10 til 20 år.
Planteliv suger ut karbondioksid (CO2) fra atmosfæren og gjennom en prosess kalt fotosyntese. Plantene bruker CO2, vann og sollys for å bygge nye celler og dermed vokse seg større.
Av alt planteliv som tar opp CO2 fra atmosfæren, hvor en liten del av dette er menneskeskapt, sto tropiske regnskoger i 1992 for den største andelen med omkring 30 prosent. De boreale barskogene, barskog som strekker seg rundt den nordlige halvkule, sto for 20 prosent.
I 2015 hadde skogene byttet plass.
Da sto barskogene for omkring 35 prosent av CO2-opptaket og tropeskoger omkring 25 prosent, ifølge en ny svensk studie.
Forskerne brukte satellittbilder fra perioden 1992 til 2015. De lagde en modell for å beregne hvor mye CO2 ble som ble tatt opp av planteliv i forskjellige områder på kloden.
– Denne studien gir oss innsikt i hvordan CO2-opptaket er fordelt rundt i verden, og vi viser at regnskogens bidrag har blitt mindre over tid, samtidig har de boreale skogenes bidrag økt, sier Torbern Tagesson fra Lund universitet i Sverige til Carbon Brief.
Han er en av forskerne bak studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.
Gjennomsnittlig forandring av CO2 opptak av ulik vegetasjon fra perioden 1992 til 2015(Kilde: Tagesson et al.)
Gjødslingseffekt
– Grunnen til at de boreale skogene tar opp mer CO2 er vanskelig å si, sier Tagesson.
Meteorologiske faktorer og forandring i landbruk spilte bare en liten rolle i økningen av CO2-opptak i de boreale skogene, ifølge studien.
Forskerne spekulerer over om barskogens økte opptak skyldes det de kaller karbondioksidets gjødslingseffekt, hvor økte mengder av CO2 gjør at skogen raskere vokser seg større, og dermed tar opp mer CO2.
Men denne effekten kan etter hvert bremse opp eller i verste fall snu, ifølge Anja Rammig, professor ved Technical University of Munich.
– Spørsmålet er: Hvor lenge vil karbonet lagres i skogene? Det kan være at karbonet forsvinner raskere. Dersom trærne vokser raskere, kan de også dø tidligere. Om de dør tidligere, kan vi forvente å se et fullstendig endret bilde om 10 til 20 år, sier hun til Carbon Brief.
Rammig har ikke deltatt i studien.
Fakta
Verdens planteliv absorberer 25 til 30 prosent av all menneskeskapt CO2-utslipp.
CO2 er den mest fremtredende klimagassen som driver dagens klimaendringer.
Boreal barskog også kalt taiga er en type skog som finnes i et slags belte rundt jorden rundt det nordlige Eurasia og Nord-Amerika.
Den norske barskogen tilhører denne type skog og boreal barskog er ett av de store økosystemene på planeten.
Kart over ulik vegetasjon på jorda. Blå er tropisk regnskog og mørkegrønn er boreal skog.(Kilde: Tagesson et al.)
Verden mister et skogsområde på størrelse med Storbritannia hvert år
Verden mister 24 millioner hektar med skog hvert år.
I FNs New York Declaration on Forests i 2014 ble verdens land enige om å halvere avskoging innen 2020 og gjenopprette 150 millioner hektar avskoget og nedbrutt skogsmark, ifølge avisen The Guardian.
Men avskoging har økt med 43 prosent siden erklæringen ble adoptert og de mest verdifulle tropiske regnskogene har mistet 4,3 millioner hektar med skog hvert år, ifølge avisen.
Annonse
Målet er å stoppe avskoging innen 2030, men det er ikke bare i sør- og Sentral-Amerika som opplever økt avskoging. I Afrika doblet avskogingen fra 2 millioner hektar hvert år til over 4 millioner hektar.
Referanser:
Tagesson, T., Schurgers, G., Horion, S. et al. (2020) Recent divergence in the contributions of tropical and boreal forests to the terrestrial carbon sink. Nat Ecol Evol 4, (202–209). doi: https://doi.org/10.1038/s41559-019-1090-0
