Satellitten OCO-2 har siden 2014 sendt millioner av målinger av CO₂ i atmosfæren tilbake til forskere på jorden. (Illustrasjon: NASA)

CO₂-utslipp kan nå måles presist fra verdensrommet

Målinger fra en Nasa-satellitt er forskernes nye redskap for å overvåke karbondioksid i atmosfæren.

CO₂-regnskapet

Det globale CO₂-regnskapet er ikke bare avhengig av hvor mye CO₂ for eksempel biler, fabrikker, dyr, vulkaner og så videre slipper ut.

Det er like avhengig av hvor mye CO₂ blant annet havet og planter tar opp.

Forskjellen mellom utslipp og opptak utgjør det samlede bidraget til den globale oppvarmingen.

Fem artikler i tidsskriftet Science kartlegger sentrale mekanismer bak klimaendringene på både global, regional og lokal skala.

De fem vitenskapelige studiene er basert på CO₂-målinger fra Nasas satellitt Orbiting Carbon Observatory-2 (OCO-2) som siden 2014 har sust rundt jordkloden og samlet inn enorme mengder data.

Det gir nå forskere en unik innsikt i klodens klima.

Forskere kan nemlig se hva som skjer med jordens CO₂-utslipp – i detalj. Det gjelder for eksempel opptak under og etter El Niño og hvordan årstider påvirker CO₂-opptakene til planter i ulike regioner.

– Data fra OCO-2 har den oppløsningen, presisjonen og dekningsgraden som er nødvendig for å svare på de fundamentale spørsmålene om det samlede CO₂-regnskapet, forteller Annmarie Eldering, som er forskningsleder i Nasa, i en e-post til videnskab.dk.

Eldering har skrevet en oppsummeringsartikkel om data fra OCO-2.

100 000 datapunkter om dagen

OCO-2 bestemmer atmosfærens CO₂-innhold ved å måle på hvor mye sollys atmosfæren tar opp.

Når solstrålene treffer jordens overflate, blir de reflektert tilbake ut i rommet.

Ved å måle hvor mye av en helt bestemt bølgelengde som blir reflektert tilbake, kan OCO-2 beregne mengden CO₂ i atmosfæren over et bestemt område.

Det gjør satellitten 24 ganger i sekundet, og hver måling gir et overblikk over et område som er 2,3 kilometer langt og mellom 0,08 og 1,3 kilometer bredt.

I alt gir satellitten forskerne 100 000 datapunkter om dagen og mer enn 2 millioner datapunkter i måneden.

– Det er et mer detaljert bilde av mengden av CO₂ i atmosfæren enn vi noen gang har hatt før, og OCO-2 vil fortsette å gi oss verdifull kunnskap i mange år framover, mener Eldering.

Kan måle om København oppnår mål for CO₂-utslipp

Målestasjoner på bakken gir mer data fra samme sted, mens styrken til satellitten er å dekke et stort område.

Det forteller Kim Pilegaard, som er professor ved DTU Miljø ved Danmark Tekniske Universitet.

– Jeg er sikker på at det blir et ekstremt viktig verktøy, sier Pilegaard, som ikke har noe med de nye studiene å gjøre, men selv forsker på CO₂-utslipp og -opptak.

Han forteller at slike satellitter trolig vil kunne kontrollere om enkeltland og byer overholder sine utslippsmål.

– København vil være CO₂-nøytral, og det kan vi nå kontrollere, sier Pilegaard.

Pilegaard forteller også at teknikken nå utvikles videre for å utvide dekningsgraden. Fremtidige satellitter kan gi oss enda flere datapunkter.

Referanse:

A. Eldering mfl: «The Orbiting Carbon Observatory-2 early science investigations of regional carbon dioxide fluxes», Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5745 Sammendrag

Y. Sun mfl: OCO-2 advances photosynthesis observation from space via solar-induced chlorophyll fluorescence, Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5747 Sammendrag

A. Chatterjee mfl: Influence of El Niño on atmospheric CO₂ over the tropical Pacific Ocean: Findings from Nasas OCO-2 mission, Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5776 Sammendrag

J. Liu mfl: Contrasting carbon cycle responses of the tropical continents to the 2015–2016 El Niño, Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5690 Sammendrag

F.M. Schwandner mfl: Spaceborne detection of localized carbon dioxide sources, Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5782 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS