Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør i perioden etter dager med ekstra høy luftforurensning. Nå jobber forskere med å lage firedagers varsel for luftforurensning. (Foto: Terje Bringedal/VG)
Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør i perioden etter dager med ekstra høy luftforurensning. Nå jobber forskere med å lage firedagers varsel for luftforurensning. (Foto: Terje Bringedal/VG)

Skal lage firedagers varsel for luftforurensning

Folk med hjerte- og lungeplager må ofte holde seg innendørs når luftforurensningen blir for høy, som i Oslo denne uken. Da kan det være greit å vite hvor mye forurensning det blir de neste fire dagene. 

Publisert

Lages for publikum

MACC skal fungere som en kjernetjeneste og har som mål å øke tilgjengeligheten av alle typer observasjoner og ulike modellkjøringer som kan brukes som verktøy og informasjon av andre institusjoner og publikum til å lage tilpassede varsler på lokalt nivå, for eksempel i byer.

Modellkjøringene fra met.no og andre modeller kombineres til et produkt, kalles et ensemble, for å gi det beste estimatet på luftforurensningsnivået i Europa i nær fremtid.

I tillegg til kart finnes datafiler som kan lastes ned og brukes f.eks. til lokale modellberegninger for å kunne beskrive forurensningen på bynivå. 

Nå vil meteorologisk institutt ikke bare varsle om det blir sol eller regn flere dager i forveien, de vil også varsle luftforurensningen.

Da kan du enkelt sjekke hvor mye forurensning det vil være i lufta de neste fire dagene i området der du bor. Varselet vil bli lagt ut på nett, som kart over Europa med farger for de ulike nivåene av forurensning.

– Målet er å bli like gode som værvarselet, sier forsker ved Meteorologisk institutt Anna Benedictow.

Hun deltar i et stort europeisk prosjekt som blir kalt MACC-II, med forskere fra hele verden som forsøker å overvåke og beregne luftkvalitet, sandstormer, skog brannutslipp, pollen og UV stråling.

Luftforurensning i Norge

Vi puster inn 14 kilo luft hver dag. Ved hvert åndedrag puster vi inn det gode oksygenet, men vi puster også inn andre, mer skadelige stoffer. De viktigste er svevestøv, karbondioksid, ozon, nitrogendioksid og svovel. 

Den lokale luftforurensningen i norske storbyer har vært et problem for folk med astma og allergi, men kan også skape problemer for barn og eldre.

– Tidligere forskning har relatert luftforurensning til sykehusinnleggelser, og blant annet hjerteproblemer og lungeproblemer, sier Benedictow.

Fraktes over grensene

Luftforurensning transporteres fra et sted til et annet hovedsakelig av vinden og ned på bakken ved hjelp av regn.

Forskerne ved Meteorologisk institutt har som mål å samle nok data og modellberegninger til å varsle forurensning i lufta over hele Europa.

Forurensningen i Norge kan nemlig også komme fra andre land i verden.

- Vi kan se hvor mye Belgia transporterer til Tyskland og vice versa, sier Benedictow.

Norge har forpliktet seg til å oppfylle krav i EØS-direktivet om renere luft hvor det er satt grenseverdier for års-, døgn- og timesmiddelkonsentrasjon avhengig av hva slags effekt forurensingen har for folks helse

Bruker observasjoner fra satellitter

Forskerne bruker observasjoner fra satellitter, målestasjoner og skip i modellberegningene.

De legger inn informasjonen underveis i innsamlingen og modellen beregner kjemien i luften ved hjelp av meteorologiske data i forhold til observasjonene. Forskerne bruker superregnemaskiner i Tromsø, Trondheim og Oslo til arbeidet sitt. Modellen kan gjøre mange beregninger parallelt og klarer derfor å utnytte superregnemaskinene maksimalt.

Meteorologisk institutt har jobbet med grenseoverskridende luftforurensning for FN i over 30 år og har lang erfaring med å beskrive transporten av utslippene som har vært. Det som er nytt med arbeidet for MACC er at de nå kan lage kart som viser hvordan situasjonen blir med luftforurensning.

Kjemisk varsling er relativt nytt innenfor værvarslingen.

- Vi forsøker å bygge på erfaringene fra værvarslingen, og klarer kanskje ikke å ta igjen forspranget, men arbeider for å bedre den største utfordringen både for været og kjemien i lufta, nemlig nok observasjoner.