Klimaendringer vil få konsekvenser for hele Nord-Norge. Blant annet blir fiskeriressursene påvirket, ved at vannet blir varmere og fisken trekker lenger nord.

Andre næringer må derfor utvikles for å skape arbeidsplasser.

Lokalbasert turisme blir sett på som en mulighet for å lokke til seg folk. Håpet er at man gjennom økt turisme også kan få flere til å bosette seg i Nord-Norge.

• Les også: - Nordlendinger bruker naturen som kulisse

Men gjennom å satse på turisme, satser man på en næring som er ustabil og varierer mye mellom sesonger fra år til år. Det er ikke med på å gjøre lokalsamfunn robuste. Heller tvert imot.

Det mener samfunnsgeograf Helene Amundsen, som nå disputerer med en avhandling ved Universitetet i Oslo om hvilke faktorer som bidrar til at et lokalsamfunn blir robust.

Må tilpasse oss

Vi skal reduserer utslipp av CO2 i atmosfæren, men vi må også lære oss hvordan vi kan tilpasse oss klimaendringer i framtiden. Vi må derfor fokusere mer på hvordan vi best tilpasser oss, ikke bare hva som kan gjøres med klimaet, mener samfunnsforskere.

• Les også: Frykter avfolking langs kysten

– Å forberede seg til å håndtere klimaendringer handler også om å bygge robuste lokalsamfunn, sier Amundsen, som har jobbet med dette prosjektet ved Senter for klimaforskning (CICERO).

”Vi står han av”

Hun har studert holdninger til klimaendringer og lokalsamfunnets robusthet i to kystkommuner i Nord-Norge. Øksnes kommune i Vesterålen med sine 4500 innbygger og Berg på Senja med litt under 900 innbyggere.

Amundsen har tilbrakt mye tid i begge kommunene. Der har hun gjort intervjuer med næringskonsulenter, turismeaktører og fiskerinæringa, og har deltatt som observatør på møter, dugnader osv. i kommunene.

Gjennomgangstonen blant de hun møter er: Klimaendringer er ikke noe som berører oss. Dette er noe vi fint kan håndtere, forteller Amundsen.

Ikke mistro til forskningen

De Amundsen har intervjuet har til nå stort sett bare opplevd positive effekter av klimaendringene. Elg og hjortedyr har kommet til Vesterålen. Det har også blitt mer torsk i havet.

Det blir litt varmere og mindre snø om vinteren, men det gjør ikke noe, sier folk.

• Les også: Turistene må dirigeres

– Jeg opplever ikke at det er en generell mistro til vitenskapen og klimamodellene som presenteres fra FNs klimapanel. Men folk flest føler ikke at det angår dem personlig. I Nord-Norge man vant til variasjoner i været og ser ikke på dette med endringer i klimaet som en utfordring, sier Amundsen.

Stedstilhørighet viktig

I begge kommunene hun har gjort feltarbeid, er fiskeri den bærende næringen. Men strukturelle endringer i næringen gir færre jobber her.

Den største utfordringen disse lokalsamfunnene sliter med er utflytting.

– Jeg mener at en sterk stedstilknytning lokalt gir motivasjon for å gjøre hjemstedet mer robust og rusta for endringer. Har du ulike grupperinger som står sammen om lokalsamfunnet sitt, er det størst sannsynlighet for å lykkes med å skape nye arbeidsplasser og holde befolkningsnivået oppe, sier hun.

• Les ogspå: Klimapluss for Norge

I Berg på Senja har man opplevd en negativ befolkningsvekst de siste årene. I Øksnes har befolkningen vokst, vesentlig på grunn av tilbakeflytting.

Nasjonale satsinger går imot lokale

Fra nasjonalt nivå blir turisme i Nord-Norge promotert med uberørt natur. For mange lokalsamfunn kan denne nasjonale ideen komme i konflikt med ønsket om lokal industriutvikling.

For eksempel har det vært usikkerhet rundt en planlagt vindmøllepark langs nasjonal turistvei på Senja. Statens vegvesen har vært diskutert om veien ikke kunne få status som nasjonal turistvei med en slik vindmøllepark.

Lokalpolitikerne mener at man ikke kan stoppe utviklingen på Senja på grunn av en nasjonal turistvei.

”Vi kan ikke leve av dem som kjører langs veiene her”, sier de.

– Når man utvikler planer og strategier nasjonalt må de ha lokal aksept, de må passe i de lokale realiteter og planer. Hvis ikke, får ikke strategien betydning, mener Helene Amundsen.