Turismen får ofte del av skylden for at flere av Stillehavsøyene har store miljøproblemer. Men turismen er et tveegget sverd, og kan også hjelpe de små øynasjonene til å iverksette livsviktige miljøtiltak, sier newzealandsk forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tuvalu, som blant annet ble nevnt i Al Gores film En ubehagelig sannhet, er den Stillehavsøya som er hardest rammet av klimaendringer.
Øyas høyeste punkt er nå bare fem meter over havet, og befolkningen ligger svært dårlig an ved en fremtidig stigning av havnivået.
"For mange av øynasjonene i Stillehavet er turisme den aller største og mest lukrative industrien. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"
- Det er snakk om at øya vil synke innen de neste femti årene, og vi vil da få de første klimaflyktningene fra denne regionen, sier Carolyn Nodder, seniorforsker ved New Zealand Tourism Research Institute til forskning.no.
Avhengige av turisme
Men Tuvalu er ikke den eneste øynasjonen som ligger dårlig an i miljøkampen. Fordi Stillehavsnasjonene er så små, har de dårlig med naturressurser, og de aller fleste er totalt avhengige av turisme for å overleve.
På den ene siden er dårlig håndtert turistindustri skyld i mange av øyenes miljøproblemer, men samtidig kan en bedre styrt turisme hjelpe landenes økonomiske utvikling, og dermed bidra til innføring av viktige miljøtiltak.
Den dårlige økonomiske situasjonen i regionen gjør at tiltak for å redde arter og opprettholde det biologiske mangfoldet sjelden blir gjennomført.
Bare i Ny-Caledonia, et fransk territorium i Stillehavet med rundt 250 000 innbyggere, er 260 stedegne arter (som bare finnes der) utrydningstruet. Øygruppen holder også liv i over tre tusen ulike fiskearter og over seks hundre typer korall.
"Carolyn Nodder sier at urbefolkningen i Stillehavet sitter på mye kritisk informasjon om de lokale økosystemene. (Foto: AUT)"
Bærekraftig turisme
Denne måneden samlet turistoperatører seg i Samoa for å diskutere hvordan bærekraftig turisme kan hjelpe i miljøkampen.
Folk fra elleve Stillehavsnasjoner kom sammen for å utveksle kunnskap om hvordan de kan trekke til seg turister på en måte som ikke skader de sårbare økosystemene.
- Urbefolkningene i Stillehavet sitter på et vell av kunnskap om lokale planter, økosystemer og dyrearter. Denne kunnskapen er utrolig viktig for å opprettholde regionens biologiske mangfold, sier Nodder.
Møtet ble arrangert av FNs miljøprogram, og deres rolle er blant annet å jobbe tett med urbefolkningen. Resultatet fra dette møtet var at elleve Stillehavsnasjoner slo seg sammen og dannet Pacific Indigenous Tourism and Biodiversity Alliance (PITBA).
Dette skal bli et forum hvor turistoperatører i stillehavsregionen kan utveksle informasjon og erfaringer med hverandre og lokale urbefolkninger, for å få turismen til å bidra positivt i opprettholdelsen av regionens biologiske mangfold.
Økt profilering på internett
Et av hovedmålene med konferansen var også å øke stillehavsnasjonenes profil på internett. Nodder sier at så og si alle vestlige turister bruker internett til å bestemme seg for hvor de skal reise.
Annonse
Hun sier at den riktige brandingen på internett kan være avgjørende for hva slags turister som kommer dit, og hvilke forventninger de har til oppholdet. Spesielt viktig er en gjensidig utveksling av kunnskap, mener hun.
"At vestlige reisende blir mer bevisst på karbonutslipp og billettpriser kan være kritisk for små nasjoner som er totalavhengige av turisme. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"
- Turister som kommer til denne delen av verden, kan se med egne øyne hvordan klimaforandringer påvirker samfunnet, og de lokale folkene kan også lære oss mye om hvordan vi kan ta vare på planeten vår.
Turismen i fritt fall
For mange av de små landene er turisme den største inntektskilden, men høyere drivstoffpriser og de reisendes økte bevissthet om karbonutslipp har gjort at destinasjonene ikke er like attraktive som de engang var.
Det har fått enorme konsekvenser for den økonomiske utviklingen i regionen.
- 11. september, SARS, finanskrisen og militære konflikter både i Fiji og på Salomonøyene har gjort at færre reisende tar turen ned hit.
- Jeg pleier å si at Stillehavet dekker omtrent en tredel av verdens overflate, og hvis du ikke reiser hit så reduserer du verdensbildet ditt ganske så drastisk.
- Du går glipp av så mye om du ikke kommer hit. Det forutsetter selvfølgelig at du ikke blir sittende ved bassenget på hotellet, men at du kommer deg ut og ser hva Stillehavsøyene har å tilby, sier Nodder.
Gode og dårlige reisevaner
Hun sier at turister heldigvis har begynt å endre reisevanene sine til det bedre, og hun registrerer et sterkt behov for bærekraftig og mer miljøvennlig turisme. Samtidig er det mange som kommer til en stillehavsøy og forventer den samme infrastrukturen som de har hjemme i Europa eller USA.
"Avfallshåndtering koster penger, og mange av Stillehavsøyene må ty til turisme. (Foto: AUT)"
Annonse
- Noen turister kommer til et hotell og forventer at håndklærne deres skal vaskes hver dag, for eksempel. Men for disse øynasjonene er ferskvann ofte den mest dyrebare ressursen.
- Avfallshåndtering er også et stort problem da øyene er såpass fattige at de ikke har infrastruktur for resirkulering.
Nodder sier at også private bedrifter må ta ansvar for avfallet de genererer. Til Tuvalu eksporteres store mengder brus og australsk øl, og tomflaskene ligger som et teppe på bakken. Her må et pantesystem settes i verk, sier hun.
Men hver for seg er øynasjonene for små til å ha noen makt i forhandlinger. Nodder håper derfor at PITBA kan gjøre at øylandenes stemmer kan tydeliggjøres, og at pengene som tjenes på en bærekraftig turistnæring kan brukes til lokale miljøtiltak.
