Forskere fra British Antarctic Survey har oppdaget at issmelting i Antarktis gjør at planteplankton og andre arter koloniserer nye områder.

Disse organismene kan hjelpe til med å ta opp menneskapt karbondioksid, og forskerne sier til BBC News at dette er som å oppdage en ny skog på størrelse med Wales.

Likevel skriver de at det nyoppdagede karbonsluket bare vil ha en knøttliten effekt på klimaendringene.

Resultatene fra studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Global Change Biology.

- Må tas med i modeller

Forskerne regner med at det nye karbonsluket kan ta opp rundt 3,5 millioner tonn karbondioksid i året.

- Vi må telle med dette naturlige karbonopptaket i kalkylene og modellene vi bruker til å forutse klimaendringer, sier professor Lloyd Peck, som er hovedforfatter av studien, i en pressemelding .

I sitt arbeid sammenlignet forsknerne informasjon om tilbaketrekning av is fra kystområdene med mengden klorofyll de fant i havet.

Da fant de ut at smelting av is har åpnet opp minst 24 000 kvadratkilometer med hav, og at disse områdene har blitt kolonisert av planteplankton.

Studien viser også at 7 av de store iskappene og 87 prosent av de 244 isbreene langs kysten har trukket seg tilbake i løpet av de siste 50 årene.

Megatonn og gigatonn

Kjetil Lygre, forsker ved Nansensenteret og også tilknyttet Bjerknessenteret, minner om at forskerne skriver om opptaksendringer i størrelsesordenen megatonn, mens de menneskeskapte utslippene er på gigatonn-nivå. 

Han forteller at om sjøisen i nord forsvinner, så kommer det til å ha større effekt på klimaet enn smeltingen av breis i sør, men at selv denne effekten er ubetydelig i forhold til menneskelige utslipp.  

- I  et 1000-års-perspektiv kan nok disse mekanismene ha betydning, men effektene av global oppvarming og forsuring av havet vil nok påvirke det globale karbonkretsløpet mye sterkere, sier Lygre til forskning.no. 

Han sier også at smelting av ismasser på land vil komme til å tilføre havet mer ferskvann, som i sin tur er med på å bremse havsirkulasjonen. Det vil igjen føre til at havets opptak av varme og CO2 vil bremses. 

Redusert opptaksevne

Jan Helge Fosså, marinbiolog ved Havforskningsinstituttet, synes studien fra British Antarctic Survey er interessant, men legger også vekt på at effekten av karbonopptaket forskerne skriver om er mikroskopisk liten.  

Han forteller at fra den industrielle revolusjonen til nå, så har havet tatt opp rundt halvparten av alt menneskelig CO2-utslipp, men at vi nå ser tegn til at evnen reduseres.

- Nå tar havet nemlig bare opp mellom 25 og 30 prosent av CO2en vi slipper ut, sier Fosså til forskning.no.

CO2-opptaket skjer ved at atmosfærisk CO2 løses i havet, og der forbinder den oppløste CO2en seg med vann og danner karbonsyre. Denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner, og det er økningen i hydrogenioner man måler på pH-skalaen.

- Når pHen går under en kritisk verdi, så kan ikke dyra lenger danne skjelett eller skall av kalk.

- På grunn av vannkjemi og temperatur er Arktis og Antarktis blant de områdene som er mest utsatte for forsuring. Man regner med at vi vil få kritiske verdier i overflatelagene her i løpet av et par-tre tiår, sier Fosså.

Mange ulike mekanismer

Forskerne fra British Antarctic Survey skriver også at de har funnet en rekke såkalte feedback-mekanismer som har innvirkning på klimaet, og så å si alle mekanismene er med på å bidra til global oppvarming.

Blant de viktigste er albedoeffekten. Albedo er et mål for ulike flaters evne til å reflektere lys.

Etter hvert som havene og luften varmes opp og isen forsvinner, vil andelen sollys som reflekteres tilbake ut i verdensrommet reduseres. Det er fordi åpent hav har en mye mindre refleksjonsevne enn is, og havet vil da varmes opp enda mer.

Men til nå har issmeltingen i denne delen av Antarktis stort sett hatt positive virkninger, skriver de britiske forskerne. 

Det observeres blant annet mer hval og krill, og man venter også en økning av sel, spekkhoggere og andre skapninger i området.

- Vi forventer endringer

Fosså sier det er vanskelig å si noe om hvilke arter som kommer til å trives og hvilke som vil forsvinne fra et endret polarklima. 

- Det er alltid noen arter som vil trives under endrede miljøforhold, men om dette er positivt for biodiversiteten eller fiskeproduksjon, det gjenstår å se. Det vi forventer er at det blir endringer, slik at fremtiden blir usikker, sier han. 

Ifølge CICERO Senter for klimaforsknings nettsider blir klimaendringene i polarområdene blant de største, og de som vil komme raskest.

CICERO skriver at isen i Arktis vil smelte raskest fordi den ligger i vann, og og at det ikke er usannsynlig at vi vil få isfrie somre på nordpolen mot slutten av dete århundret.

Referanser:

Lloyd S. Peck et. al., Negative feedback in the cold: ice retreat produces new carbon sinks in Antarctica, Global Change Biology, november 2009.