- Største oppvarming på 1 000 år

Nok en studie konkluderer med at oppvarmingen på den nordlige halvkule sent på 1900-tallet var kraftigere enn i noen annen varmeperiode de siste 1 000 årene. Kritikken melder seg umiddelbart.

Publisert

Hvor spesiell er egentlig den globale oppvarmingen verden opplever i dag?

Dette er et viktig og omdiskutert punkt innen klimaforskningen, og en ny studie får debatten til å blusse opp på ny.

Paleoklima

- Våre resultater viser at i løpet av siste del av 1900-tallet var det en oppvarming som påvirket hele den nordlige halvkule, og at det ikke på noe tidspunkt de siste 1 000 årene har forekommet en lignende oppvarming her, sier Timothy Osborn fra University of East Anglia til BBC.

Sammen med Keith Briffa har han undersøkt 14 datasett med temperatur fra det amerikanske kontinentet, Europa og Øst-Asia.

Datasettene over historiske temperaturer baserer seg på alt fra fossile skjell og treringer til iskjerner og andre indirekte indikatorer - såkalte “proxier”.

Studien er publisert i tidsskriftet Science, og synes å bekrefte den såkalte hockeykøllegrafen, som forskning.no har omtalt tidligere. Kritikken mot denne grafen har skapt mye debatt, også på sidene hos forskning.no.

Hockeykølla

Hockeykøllegrafen ble publisert i 1998, i tidsskriftet Nature, av klimaforskertrioen Mann, Bradley og Hughes, og er basert på samme type data som den nye studien fra Osborn og Briffa.

Som en liggende hockeykølle var denne grafen relativt flat de første 900 årene, for så å stige dramatisk de siste 100 årene.

Implikasjonen var at klimaet var i dramatisk endring, og at menneskene var ansvarlige. Grafen ble etter hvert intet mindre enn et ikon for den globale oppvarmingen.

Dette på tross av at den ikke stemte helt overens med mye av den vitenskapelige litteraturen på feltet som for eksempel viste en svært varm periode i middelalderen.

Debatt

Hockeykøllegrafen har de siste årene forårsaket kraftig debatt, etter at den ble kritisert av statistikeren Stephen McIntyre og økonomen Ross McKitrick.

- Hockeykøllegrafen er først og fremst et produkt av dårlig databehandling, foreldede data og ukorrekt utregning av hovedkomponenter, skrev McIntyre og McKitrick i en artikkel de publiserte i tidsskriftet Energy & Environment.

McIntyre sparer ikke på kruttet denne gangen heller, i forbindelse med den nye studien i Science. Han stiller store spørsmålstegn ved den nye studiens riktighet og uavhengighet.

Kritikken

- Det er klart at fagfeller i Science ganske enkelt ikke sjekker noen av utregningene i en artikkel, langer han ut på sitt eget nettsted.

- Osborn og Briffa (2006) kan ikke vurderes som en “uevhengig” bekreftelse av hockeykølleklimateorier, fordi studien ganske enkelt resirkulerer 14 proxier, noen av dem svært tvilsomme, som har blitt brukt gjentatte ganger i andre hockeystudier. Disse inkluderer forunderlig nok to gangers bruk av de kontroversielle bristlecone/foxtail-dataene.

- Enda mer forunderlig er det at de har fortsatt å bruke Manns feilaktige metode i én av sine nøkkelproxier.

Får ikke se kildedata

McIntyre er også frustrert over at han ikke får tilgang til datamaterialet som ligger som grunnlag for studien.

- Fagfeller og redaktører i Science har ikke fulgt retningslinjene for arkivering av data, en frekvent defekt hos fagfeller som vurderer paleoklima for Science.

- Blant de kildedataene som er arkivert, er noe passordbeskyttet, antageligvis på grunn av internasjonal sikkerhet, lyder en lett ironisk kommentar fra McIntyre.

Han opplyser at Briffa har nektet ham tilgang til de passordbeskyttede treringdataene.

IPCC

McIntyre påpeker også at Briffa leder forskergruppen som ser på rekonstruksjoner av temperaturutviklingen de siste 1 000 årene i det internasjonale klimapanelet (IPCC).

Han stiller spørsmålstegn ved hvorvidt det er klokt av klimapanelet å benytte seg av eksperter som ender opp med å vurdere sine egne arbeider.

McIntyre har nylig selv vært med som fagfelle for den fjerde rapporten fra IPCC. I den forbindelse sier han at han har bedt klimapanelets sekretariat og enkelte forfattere om å få tilgang til datamateriale.

- Nektet å utlevere data

- IPCC nektet å gi meg disse dataene med begrunnelsen at en fagfelles funksjon ganske enkelt var å forsikre seg om at IPCC korrekt registrerte funn publisert i tidsskrifter, og ikke å gjennomføre uavhengige kvalitetssjekker eller kontrollere studier som IPCC baserer seg på - noe de sa var tidsskriftenes ansvar, skriver McIntyre.

- Gitt at tidsskriftene ikke utfyller denne funksjonen, tar IPCCs politikk om å nekte utlevering av data ganske enkelt pusten fra en, i sin likegyldighet og som oppskrift på en tilsvarende fiasko som Mann et al (1998).

Referanse:

Osborn & Briffa: The Spatial Extent of 20th-Century Warmth in the Context of the Past 1200 Years; Science 10 February 2006; vol. 311. no. 5762, s. 841 - 844; DOI: 10.1126/science.1120514.

Lenker:

Stephen McIntyre: Review of Osborn and Briffa (2006)
BBC: Climate “warmest for milennium”