Tidsskriftet Nature har publisert en klimastudie som hevder å kunne løse gåten om hvorfor nedre lag av atmosfæren ikke varmes opp like raskt som ved bakken. Studien får forskerne som først identifiserte dette misforholdet til å se rødt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Krangelen om misforholdet mellom den globale oppvarmingen på bakkenivå, og temperaturtrenden i de lavere deler av atmosfæren, bryter altså løs igjen. Denne gangen stilles det også spørsmål ved tidsskriftet Natures prosess for fagfellevurdering av klimaforskning.
Stemmer ikke med klimamodellene
Forskning.no har tidligere omtalt debatten rundt temperaturtrenden som er avledet fra satellittmålinger av atmosfæren, og bakkemålingene som er gjort et par meter over bakken ved stasjoner over hele verden.
Hovedpoenget er at temperaturene i den lavere delen av atmosfæren - troposfæren - har steget mye saktere enn det klimamodellene forutsier, basert på hvor mye temperaturen skal ha steget ved bakken.
Dette er naturlig nok et svært sentralt punkt i debatten om hvor mye menneskenes utslipp faktisk påvirker klimaet, og debatten om klimamodellenes evne til å si noe om fremtiden. Det store spørsmålet er hvorfor det er et slikt misforhold mellom dataene.
Den nylig publiserte studien i Nature (Qiang Fu et al) hevder at satellittmålingene er feil, fordi de inkluderer en nedkjølende effekt fra stratosfæren, et atmosfærelag som ligger rett over troposfæren - hvor været befinner seg.
- Den nye studien rapporterer oppdagelsen av at du kan få signifikant global oppvarming ved å trekke fra på temeraturdataene en større mengde avkjøling en det som finnes der, lyder den lettere lakoniske innledningen på en pressemelding fra University of Alabama i Huntsville (UAH).
Her arbeider Roy Spencer og John Christy, de to forskerne som sammen samlet inn den opprinnelige satellittbaserte temperaturhistorien, og presenterte den i 1990. Allerede den gangen var de klar over at temperaturene i stratosfæren forurenset dataene fra den midtre og øvre delen av troposfæren.
Undersøkte samme metode
Fordi de ønsket seg et datasett som bare dekket troposfæren, utforsket de flere metoder for å korrigere tallene på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet - blant annet undersøkte de den samme metoden som nå er brukt i den ferske studien fra Nature.
Spencer og Christy fant ut at metoden ikke var brukbar, fordi den skaper en fremstilling som bryter med en grunnleggende fysisk lov, nemlig at energien må være positiv. De forkastet altså denne metoden for rundt 15 år siden, og fant andre metoder for å korrigere dataene.
- Fysisk sett betyr dette at et hvilket som helst forsøk på å korrigere den troposfæriske kanalen på denne måten, fører til en mistolking av stratosfærisk nedkjøling som troposfærisk oppvarming, sier Spencer på nettstedet Tech Central Station.
Sluttet å få studier til vurdering
Nå er UAH-forskerne mildt sagt irritert over at tidsskriftet Nature publiserer en slik studie uten en gang å invitere dem til å være med på fagfellevurderingen.
- Denne typen feil ville ikke bli publisert med en tilstrekkelig fagfellevurdering av manuskripter som sendes inn til publisering. Men de siste årene har det skjedd en merkelig ting. De populærvitenskapelige magasinene Science og Nature har tilsynelatende sluttet å sende John Christy og meg studier med konklusjoner som avviker fra vår analyse av satellittdataene, sier Spencer.
- Dette på tross av at det kan argumenteres for at vi er de mest kvalifiserte menneskene på feltet til å vurdere dem. Dette er andre gangen på ni måneder at disse tidsskriftene har publisert artikler på feltet satellittovervåkning, som har hatt lett identifiserbare feil i sin metodologi, sier Spencer.
Stor forskjell
Annonse
Sammen med Christy har han for eksempel klart å lage et berømt datasett for den lavere delen av troposfæren, som ikke påvirkes av effektene fra stratosfæren, og som viser bare halvparten så mye global oppvarming de siste 25 årene som dataene fra overflatetermometerne viser.
- Vi prøvde denne metoden tidlig på 1990-tallet, men den fungerte ikke. Isteden utviklet Roy Spencer en metode for å presist fjerne stratosfæriske temperaturer fra dataene, og vi publiserte dette i 1992, sier Spencer.
Dataene fra UAH viser at temperaturen i den midtre atmosfæren bare har steget med rundt 0,08 grader celsius per tiår de siste 25 årene. Dette står i skarp kontrast til bakkemålingene som viser en oppvarming på rundt 0,17 grader celsius per tiår i den samme perioden.
Alternative datasett
UAH-dataene står også i kontrast til klimamodellene, som forutsier at temperaturen i de midtre og høyere lagene av troposfæren vil stige raskere enn ved bakken ved en økende drivhuseffekt. Derfor har UAH-dataene blitt studert inngående fra flere hold.
Flere forskere har laget alternative datasett for temperaturhistorien i troposfæren fordi de mente metodene fra UAH var feil. Carl Mears, Frank Wentz og Matthias Schabel fra Remote Sensing Systems (RSS) finner fire ganger så høy oppvarming som i UAH-dataene, på rundt 0,12 grader celsius i tiåret. Konstantin Vinnikov og Norman Grody har kommet frem til en enda større temperaturøkning - på rundt 0,24 grader celsius i tiåret.
Disse datasettene, basert på nøyaktig den samme informasjonen fra satellittene, bringer satellittmålingene i bedre overensstemmelse med bakkemålingene, og dermed også nærmere forutsigelsene fra klimamodellene. Hvilket av de tre datasettene som stemmer best med virkeligheten er imidlertid ikke et avklart spørsmål.
Sjekket mot ballongmålinger
Det eneste datasettet som er forsøkt sammenlignet med en ekstern referanse - nemlig ballongmålinger av temperaturen i atmosfæren, er UAH-dataene. Sammen med William Norris rapporterer John Christy at UAH-dataene stemmer meget godt overens med ballongmålingene.
- Det går ikke an å eliminere innvirkningen fra stratosfæren med statistiske redskaper alene. Dersom du vil vite nøyaktig hva som skjer trenger du fysiske målinger, sier Christy til Nature.
Han mener Qiang Fu har overkorrigert for virkningen av stratosfæren i sin analyse. Andre forskere er imidlertid meget fornøyde.
Noe for politikerne?
Annonse
- Dette er svaret - jeg skulle ønske vi hadde sett det selv, sier John Wallace, en atmosfæreforsker som kommer fra samme universitet som Qiang Fu, University of Washington. Han ledet i 2000 en undersøkelse som handlet om å forene dataene fra bakkemålingene med satellittdataene, for US National Academies. Han syns politikere bør merke seg denne studien.
- Du kan ikke trekke fra mer avkjølingssignal enn det som faktisk er der, men det er det de har gjort, sier Spencer.
- Skaden er skjedd
De siste 13 årene har Spencer og Christy gjort flere korrigeringer på sitt datasett, ettersom nye problemer har blitt identifisert. De mener Nature setter nyhetsverdi foran vitenskap når de publiserer studier som denne.
- Skaden er allerede skjedd. En artikkel som hevder å kunne falsifisere våre satellittdata har blitt publisert i den “fagfellevurderte” litteraturen, og de resulterende nyhetsrapportene vil aldri bli trukket tilbake. Dette er en av grunnene til at et økende antall forskere vurderer Science og Nature som “grå” vitenskapelig litteratur, sier Spencer.
