Isbreer er et viktig ledd i komplekse økosystemer og leverer vann og vannkraft til milliarder av mennesker.

Men de blir mindre og mindre hvert år, og forskerne vet fortsatt ikke mye om hvilke konsekvenser det vil ha – for mennesker og natur.

Når vil dyrearter, som er avhengige av smeltevannet fra isbreene, ikke lenger kunne overleve?

Eller hvordan skal byer som bruker vannet til landbruk og vannkraft, klare seg? Og hva skjer når forurensning som har hopet seg opp gjennom flere hundre år, begynner å renne ut i elvene?

Det er bare noen av de spørsmålene som en forskergruppe prøver å besvare i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet PNAS. Her samler de all tidligere forskning om temaet.

– Jeg kjenner ikke til noen annen artikkel som integrerer så mange konsekvenser, sier hovedforfatteren av den nye studien, Alexander Milner, som er professor ved University of Birmingham.

Fire anbefalinger kan hjelpe

Alexander Milner og kollegaene hans har fire anbefalinger:

1. Omfattende og gjentatte kartlegginger av isbreene, slik at vi for oversikt over omfanget av problemet.
2. Regelmessig overvåking av biologisk mangfold og mengden av forurensning i og omkring elver med isbrevann.
3. Verdien på de isbreavhengige økosystemene må fastslås, slik at vi kan forberede oss på de økonomiske tapene – for eksempel når fisken i elvene dør på grunn av forurensning.
4. Vedta internasjonale retningslinjer for forvaltning av de mest utsatte områdene.

– Vi oppfordrer vitenskapsfolk om å ta forskningen sin et skritt videre og å kontakte beslutningstakere, sier medforfatter Dean Jacobsen, som er førsteamanuensis ved Københavns Universitet.

– Dette er skummelt, sier han.

Smeltevannet får havene til å stige

Isbreer dekker omkring 10 prosent av jordens landareal.

I 2013 kunne forskere beregne at isbreene i Arktis, Canada, Alaska, Grønlands kystområder, Tibet og de sørlige Andesfjellene bidrar med omtrent like mye smeltevann som innlandsisen på Grønland og Antarktis.

De beregnet at den samlede mengden smeltevann fra isbreer var 260 gigatonn i året mellom 2003 og 2013 – noe som bidro med 30 prosent av havstigningen i den perioden.

Til sammenligning bidro innlandsisen på Grønland med 215 gigatonn mellom 2002 og 2011, ifølge polarportal.dk.

Kan få alvorlige konsekvenser

Fremtiden ser ikke mye lysere ut.

En Nature-studie fra 2017 advarer om at en global temperaturstigning på 1,5 grader celsius vil medføre tapet av en tredjedel av alle isbreer i Asia.

Istap på den skalaen kan føre til «alvorlige konsekvenser for samfunn i regionen, som er avhengige av smeltevann til husholdning, vannkraft og landbruk», skriver isbreforskeren Graham Cogley fra Trent University i Nature.

Den nye studien viser at det samme vil skje over hele kloden.

For eksempel har isbreene i Alpene blitt redusert med 54 prosent siden 1850 – og trolig vil bare 4 til 13 prosent av isen være bevart i år 2100.

Flere byer og attraksjoner allerede påvirket

Flere samfunn har nå mindre vann til rådighet, sier Dean Jacobsen.

Både kvegbønder i Wyoming, USA, landsbyfolk i Andesfjellene og fiskere i Alaska er avhengig av smeltevann fra isbreer, og vannet driver også mange vannkraftverk. Det har allerede vært en reduksjon i vannmengden i løpet av det siste tiåret, viser den nye studien.

– Isbreene lagrer masse vann som is, så når det smelter i tørketiden, virker de som et vanntårn. Hvis det forsvinner, blir det for lite vann i elven til behovet fra vannkraft, vanning og drikkevann, sier Dean Jacobsen.

Og det vil gå utover samfunn langs hele elven, sier han.

– I Andesfjellene gresser husdyrene i de alpine våtområdene, som også er populære turistmål. Men hvis de får mindre vann, vil produktiviteten falle, sier Jacobsen.

Kaskade av konsekvenser

Endringene kommer til å få enda mer komplekse konsekvenser for de dyrene som er avhengige av elver med smeltevann.

– Når isbreene forsvinner, blir det mange endringer i økosystemene lenger nede. Kanskje forsvinner noen arter, mens andre overtar. Men vi vet fortsatt ikke hvordan det vil utfolde seg, eller hvilken effekt det vil ha på økosystemet, sier Jacobsen.

For eksempel er vanninsekter en viktig matkilde for dyr som fisk, som igjen er en viktig matkilde for oss mennesker.

Dean Jacobsen har tidligere gjort en studie for å finne ut hvordan insektene vil reagere på endringene.

Han kunne se at isbreenes tilbaketrekning etter hvert når et «vippepunkt» der insektene ikke lenger kan overleve.

Insektene i de varme landene dør først

I isbreområdene omkring ekvator tror forskerne at vanninsektene vil dø ut når isbreene er skrumpet til 31,8 prosent av sitt nåværende areal.

Europeiske insekter er litt mer hardføre, og de vil antagelig overleve fram til isbreene er redusert til 20 prosent av sitt nåværende areal.

Subarktiske arter er de mest hardføre og vil først begynne å dø ut når isbreene er nede på 19 prosent.

Den nye studien sier ikke noe om når disse endringene vil skje, eller hva konsekvensene vil være for økosystemet.

Men Jacobsen håper anbefalingene vil føre til en effektiv og fokusert vitenskapelig innsats for å forstå konsekvensene bedre og oppdage dem tidlig.

Hinteresiferner-isbreen i Østerrike er en av de mest resistente isbreene i verden når det gjelder permanent istap. I denne videoen fra University of Zürich kan du følge hvordan den har trukket seg tilbake siden 1894. Visualiseringen er basert på historiske kart og fotografier. (Video: Lindsey Nicholson)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.