Mens verdens politikere strever med å kutte utslipp, jobber forskere med å få enda bedre oversikt over konsekvensene.

Selv om mange brikker har falt på plass, finnes det ennå uløste spørsmål i klimaforskningen. Det gjør det vanskeligere å anslå omfanget av klimakrisen i årene framover.

Fortsatt spriker resultatene når forskerne skal beregne temperaturøkningen som følger av en gitt mengde utslipp. Og etter mange års arbeid står skyene igjen som den viktigste årsaken til dette spriket.

– Det er ingen tvil om det, sier klimaforsker Trude Storelvmo til NTB.

– En utfordring

Problemet med skyene, sett fra forskernes ståsted, er at de endrer atferd når det blir varmere.

De kan få lengre eller kortere «levetid», eller bli hvitere. Dette påvirker hvor mye solstråler som absorberes av jorda. Noen av skyene vil forsterke den globale oppvarmingen som uansett er i gang – men i hvilken grad?

Spørsmålene vil bli vurdert i et av de viktigste kapitlene i den neste hovedrapporten til FNs klimapanel. Storelvmo er en av lederne for gruppen som jobber med kapitlet.

– En utfordring er at vi må vurdere kunnskap som har vært noe sprikende, sier hun.

Forskere fra en rekke land deltar i arbeidet med å vurdere skyer og andre faktorer som enten kan forsterke eller bremse klimaendringene.

– Vi har mange flinke fagfolk som absolutt har sine egne meninger, sier Storelvmo, som selv er professor ved Universitetet i Oslo.

Jakter på hellig gral

Skyene og alle de andre faktorene er med på å avgjøre effekten av de menneskeskapte klimautslippene.

Denne samlede effekten avgjør hvor mye varmere det blir på lang sikt hvis CO2-nivået i atmosfæren dobles. Svaret på dette spørsmålet kalles klimafølsomhet eller ECS – også omtalt som klimaforskningens hellige gral.

Storelvmo og hennes team tråler relevant forskning på jakt etter gralen, men det er ikke enkelt. Etter mange tiår med intens forskning er det fortsatt en viss usikkerhet rundt følsomheten.

En stor, oppsummerende studie i fjor konkluderte med at ECS trolig ligger mellom 2,6 og 3,9 grader. Ofte blir det antatt at det rette svaret er omtrent 3. Dette danner utgangspunktet for mye av den politiske debatten rundt klimamål og utslippskutt.

Store datamodeller

Men selv om mye tyder på det «magiske tallet» er omtrent 3, så finnes det studier som har gitt mer foruroligende resultater.

I løpet av de siste årene er det gjort noen beregninger med store datamodeller som tyder på at ECS kan ligge over 5. Da vil klimaendringene bli kraftigere enn antatt. Hvis utslippene i tillegg fortsetter å stige, kan konsekvensene bli katastrofale.

En av forskerne som tidligere har kommet til slike resultater, er Trude Storelvmo selv.

– Disse forskningsartiklene blir tatt med i vurderingen, i likhet med artikler med andre konklusjoner, forklarer hun.

Klimapanelet jobber primært med oppsummering av forskning. Et viktig spørsmål for Storelvmos team er om det reelt sett kan være hold i beregningene som peker i retning av høy klimafølsomhet.

Første del av den nye hovedrapporten – med kapittelet om følsomheten – blir offentliggjort i første halvdel av august.

– Avgjør vår skjebne

I denne omgang ønsker ikke Storelvmo å si noe mer om sin egen faglige vurdering av klimafølsomheten. Men hun slår fast at det er de uforutsigbare skyene som er hovedårsaken til at ulike klimamodeller gir noe ulike resultater.

– Ikke alle skyer er like, og du må forstå responsen til hver type sky. Dette er et veldig komplekst problem, sier hun.

Klimaforskeren Timothy Palmer ved Universitetet i Oxford har tidligere beskrevet utfordringen slik i et intervju med The Guardian:

– Skyene vil avgjøre menneskehetens skjebne – om klimaet er en eksistensiell trussel, eller noe ubeleilig som vi vil klare å leve med.

Storelvmo sier hun er enig i den vurderingen.

– Hvis følsomheten er relativt lav, er det et mye mindre problem enn om den er veldig høy, slår hun fast.

(©NTB)