Folk i Oslo strømmet til fjorden for å bade da rekordvarmen slo inn i mai. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
Folk i Oslo strømmet til fjorden for å bade da rekordvarmen slo inn i mai. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

2018-været ga ekstreme kontraster

Været i Norge bød i fjor på ekstreme utslag og mange rekorder. Ekspertene advarer om at det kan bli flere tørkesomre i Sør-Norge som den i 2018.

Publisert

– Det er ingen tvil om at 2018 var et helt spesielt år, sier statsmeteorolog Bente Wahl til NTB.

Fredag la hun fram værstatistikken for i fjor. Den viser at snittemperaturen var 1,4 prosent over normalen, landet sett under ett, mens nedbøren var akkurat på normalen for perioden 1961–1990. Likevel konstaterer Wahl at hun i sine 30 år som meteorolog aldri har opplevd et lignende år.

2018 var ikke noe godt år for bøndene i Sør-Norge. Tørke ødela avlingene mange steder og det ble meldt om at dyr ble slaktet på grunn av formangel. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
2018 var ikke noe godt år for bøndene i Sør-Norge. Tørke ødela avlingene mange steder og det ble meldt om at dyr ble slaktet på grunn av formangel. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

– Det skyldes ikke at det var mange ekstremvær, men de enormt store kontrastene, sier hun.

Vinteren på Østlandet var snørik og ga mange fine skidager. Våren var sein og kald, deretter slo varme og tørke inn over Sør-Norge og varte i flere måneder.

– Vi sendte ut vårt første gress- og lyngbrannvarsel i mai. Det er ikke så unormalt, men vi trodde vel ikke at det skulle vare i tre måneder.

Likevel regnes juni måned, sett under ett, som en våt måned. Det skyldes at landet ble delt i to, og landsdelene i nord fikk mye nedbør.

Mange rekorder

Væråret ga seg utslag i et utall rekorder. Det ble satt nye temperaturrekorder i 38 fylker. Tromsø opplevde sin tørreste februar og sin våteste juni måned. Bergen og Oslo fikk uvanlige sommertemperaturer tidlig i mai.

Ekstremværet Knud rammet Kristiansand i september. Et slikt uvær ville vært mer normalt i januar. (Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix)
Ekstremværet Knud rammet Kristiansand i september. Et slikt uvær ville vært mer normalt i januar. (Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix)

– Vi hadde hele 40 dager hvor det var over 30 grader ett eller annet sted i landet. Det er spesielt, sier Wahl.

2018 ble ikke preget av mange ekstreme stormer, selv om Cora med sine kraftige vindkast feide over nordlige deler av landet i januar. Mer uvanlig var ekstremværet Knud som rammet Sørlandet i september.

– Det var relativt heftig med kraftig vind, sier Wahl. Det mest unormale var likevel at et slikt uvær slo til på denne tiden av året, og ikke vinterstid.

Uvanlig tørke

Varm og tørr sommer førte til skogbranner og store problemer for bøndene, særlig på Østlandet. Meteorologisk institutt og Vassdrags- og energidirektoratet NVE la fram en egen rapport om tørken fredag.

Sommeren 2018 ble den mest ekstreme skogbrannperioden i Norge noensinne. Bildet ble tatt i Setesdalen i juli. (Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix)
Sommeren 2018 ble den mest ekstreme skogbrannperioden i Norge noensinne. Bildet ble tatt i Setesdalen i juli. (Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix)

– Det mest uvanlige med tørken 2018 var at den rammet så store områder, varte så lenge og at temperaturen var så mye høyere enn normalt. Dette ga svært høy fordampning, heter det.

Rapporten konstaterer at det er den mest ekstreme tørken i Sør-Norge som er målt noensinne og advarer om at framtidens somre kan bli enda varmere.

Selv om klimaendringene også ventes å føre til mer nedbør, og gjerne i ekstreme mengder, kan varmen føre til at vannet fordamper raskere. Dermed må vi være forberedt på at det kan bli hyppigere og mer alvorlige tørkesomre i Sør-Norge i framtiden, heter det.

Klimaendringer

Langvarig, stabilt høytrykk var årsaken til den varme og tørre sommeren. Men Wahl kan likevel ikke slå fast at værsystemene er i endring, basert på 2018-været. Man må ha statistikk over lengre perioder for å kunne slå fast slikt, påpeker hun.

Wahl mener likevel været i 2018 helt klart passer inn i klimaforskernes modeller om en varmere klode.

– Man får disse store kontrastene. Mønstrene endrer seg. Vi får lengre perioder med tørke og regn. Det blir normalt når man summerer, men det blir så store variasjoner, sier Wahl.

Hadde økt temperatur og nedbør fordelt seg jevnt utover årets dager, hadde det vært lettere å takle, påpeker hun. Konsekvensene er mange: Snøskred, skogbranner, avlinger går tapt og dyr får ikke mat, mens brønner går tomme.

– Det er sikkert mange som tenker at en sånn sommer som vi hadde i 2018, vil vi ha igjen. Men vil vi egentlig det? spør hun.