Overflatevannet er gradvis blitt borte siden 1991. I den brasilianske delen av Pantanal – verdens største tropiske våtmarksområde – dekker vannet bare en firedel av arealet det dekket for 30 år siden. I år opplever Brasil sin verste tørke på ni tiår, men dataene forskerne har sett på, går bare fram til 2020.

– Da vi fikk de første resultatene, tenkte vi at det måtte være noe feil med formlene, sier prosjektleder Cassio Bernardino i WWF Brasil.

Organisasjonen deltok i forskningsarbeidet sammen med universiteter, lokale og internasjonale partnere. De brukte kunstig intelligens til å analysere 150 000 satellittbilder som viste overflaten på elver, innsjøer, våtmarker og annet overflatevann.

– Skremmende fort

Forskerne prøvde flere beregningsmodeller, men resultatet ble det samme. Dataene, som ble publisert av MapBiomas denne uken, er blitt en ekstra vekker. Både strøm- og matpriser er allerede drevet opp av den pågående tørken. Avlinger tørker inn, og faren for skogbranner øker.

– Det ser ikke bra ut. Vi mister naturlig kapital, vi mister vannet som forsyner industri, kraftproduksjon og landbruket. Hele det brasilianske samfunnet mister en verdifull ressurs, og det skjer skremmende fort, sier Bernardino.

Studien basert på de innsamlede dataene er ikke publisert ennå, men nyhetsbyrået AP har bedt to eksterne eksperter se på metoden. De mener den er robust og at omfanget av undersøkelsen gir et godt innblikk i vannressursene i Brasil. Samtidig sier de at bruken av kunstig intelligens kan gi en større feilmargin.

– Endrer den naturlige prosessen

Fordamping er en naturlig del av vannets kretsløp og kan redusere vannressursene, særlig i grunne områder som Pantanal.

Den nye studien fastslår ikke hvor mye av nedgangen i de brasilianske vannressursene som skyldes naturlige årsaker, men eksperter har sagt at menneskelig aktivitet påvirker global værmønstre og fører til hyppigere ekstremvær flom og tørke.

Hogst og brenning av skog, bygging av store vannkraftverk og oppdemming for vanning av dyrket mark bidrar til endringer i naturlige mønstre, forklarer økologiprofessor Mazeika Patricio Sulliván ved Ohio State University.

– Vi endrer omfanget av disse naturlige prosessen. Dette skjer ikke bare i Brasil, men over hele verden, sier Sullivan.

Hun omtaler MapBiomas' data som en vekker, men sier de ikke er overraskende. I Sør-Amerika er rundt 90 prosent av våtmarksområdene borte siden 1900. I Nord-Amerika er tallet nesten 40 prosent. Våtmarker er viktige for dyreliv i tillegg til å binde opp vann som deretter gradvis siver ut i elver. Det siste bidrar også til å begrense oversvømmelser.

Strømrasjonering

Vannet som fordamper fra regnskogen i Amazonas, flytter seg med luftstrømmene og bidrar til nedbør langt unna. Enkelte klimaeksperter mener Amazonas kan nå et vippepunkt om 10-15 år; dersom for mye av skogen ødelegges, vil Amazonas forvandles fra regnskog til savanne.

Vannmangelen gir også mer akutte problemer, som fare for strømrasjonering i år. Et tiår med lite nedbør, gir tomme magasiner. I Paraná-eleven, som sørger for kraft til São Paulo og flere delstater, har magasinene aldri før vært så tomme, sier selskapet som driver strømnettet.

Brasils energiminister Bento Albuquerque avviste i slutten av august at det er fare for strømrasjonering, men ba samtidig bedrifter og husholdningene om å redusere forbruket.

Drikkevann for millioner

Elven er Brasils nest største og renner videre til Argentina. De spektakulære Iguazú-fallene på grensen var i noen dager i juni redusert til noe nærmere en bekk enn en mektig foss. Vannstanden i Paraná er på sitt laveste siden 1940-tallet.

I tillegg til å skaffe strøm, er Paraná en del av et vannsystem som sørger for drikkevann til rundt 40 millioner mennesker, og viktig for fiskeri og landbruk. Den er koblet til ett av verdens største grunnvannsreservoarer – Guarani – og renner sammen med flere elver før den blir til Rio de la Plata og når Atlanteren ved Argentinas hovedstad Buenos Aires.

– Paraná er det største og viktigste våtmarksområdet i Argentina, både sosioøkonomisk og med tanke på biologisk mangfold, sier geologiprofessor Carlos Ramonell ved National University of the Littoral i amerikanske Santa Fe.

– Selv om det fortsatt er vann i hovedløpet, er det bare 10-20 prosent av de tilknyttede irrigasjonskanalene som har vann. Resten er tørket ut, sier Ramonell.

Båter venter på vann

– Det har ikke vært mulig å seile på Paraná siden april. Varer har blitt fraktet på land til Paraguay-elven, noe som gjør transporten fire ganger så dyr, forteller direktør Juan Carlos Munoz i elvebåteiernes forening.

Elven er en viktig ferdselsåre for Paraguay og Bolivia, som ikke har kyst.

Rundt 4000 lektere, 350 slepebåter og 100 konteinerbåter ligger i opplag og venter på at vannstanden skal stige. Det er fortsatt tre måneder til regntiden.