USAs klimautsending John Kerry (t.h.) og hans kinesiske kollega Xie Zhenhua (t.h.) snakker med Glasgow-møtets leder Alok Sharma under den dramatiske sluttfasen av klimatoppmøtet lørdag kveld.
USAs klimautsending John Kerry (t.h.) og hans kinesiske kollega Xie Zhenhua (t.h.) snakker med Glasgow-møtets leder Alok Sharma under den dramatiske sluttfasen av klimatoppmøtet lørdag kveld.

Forsker om Glasgow-møtet: – En erkjennelse av at mer må gjøres

Neste år må verdens land igjen forsøke å skjerpe sine klimamål, bare halvannet år etter forrige runde med innskjerping.

At landene må tilbake til tegnebrettet, er et av de viktigste resultatene av klimatoppmøtet i Glasgow.

Slutterklæringen fra møtet ber landene om å styrke sine utslippsmål for 2030. Målene skal være i tråd med ambisjonene i Parisavtalen om å bremse den globale oppvarmingen – og helst holde oppvarmingen under 1,5 grader.

– Dette var kanskje den største positive overraskelsen på møtet, sier forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning.

Han sier landene tilsynelatende har erkjent at mer må gjøres. Utslippskuttene de så langt har lovet innen 2030, er langt fra nok til å nå 1,5-gradersmålet.

– Bedre enn ventet

I motsetning til en del miljøaktivister er Kallbekken også positivt overrasket over klimatoppmøtet mer generelt.

– Ja, egentlig. Det ble bedre enn jeg hadde ventet på forhånd, sier han til NTB.

Vurderingen er imidlertid sett på bakgrunn av hva som pleier å komme ut av FNs klimaforhandlinger.

– Jeg har fulgt dette i mange år og har realistiske, lave forventninger, legger han til.

Særlig oppfordringen om å skjerpe utslippsmålene i 2022 kom som en overraskelse. Kallbekken beskriver dette grepet som veldig viktig.

– Det viser at man har erkjent at det er et mye mer akutt behov for mer ambisiøs klimapolitikk.

Ikke bindende

Slutterklæringen i Glasgow – som har fått navnet Glasgow Climate Pact – dreier seg i stor grad om gjennomføringen av Parisavtalen fra 2015.

I Parisavtalen legges det opp til at landene skal skjerpe sine frivillige utslippsmål hvert femte år. Denne rytmen skulle tilsi at neste runde ble i 2025.

I stedet bes landene nå om å gå raskt tilbake til tegnebrettet.

– Det gjenstår naturligvis å se hvor mange som følger oppfordringen, sier Kallbekken.

Oppfordringen i Glasgow-avtalen er ikke folkerettslig bindende. Av de store utslippsnasjonene har både USA og India i 2021 kommet med forholdsvis store innskjerpinger av sine mål.

Derfor kan det hende at de vil overhøre oppfordringen fra Glasgow, tror Kallbekken. Han viser også til at USAs president Joe Biden har problemer med å få vedtatt sin klimapolitikk i Kongressen.

– Kina kan gjøre mer

Men i Kina, som alene står for nesten 30 prosent av verdens klimautslipp, kan det kanskje være mer å hente.

– Kina har ikke strammet markant inn, og fått kritikk for det, sier Kallbekken.

– Det er et lite håp om at Kina vil gjøre mer, legger han til.

Han sier det også kan hende at Norge vil levere inn et nytt utslippsmål til FN. Norge var tidlig ute med å skjerpe sitt mål i februar i fjor – og lovet da minst 50 prosents kutt innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990.

Øke tempoet

I likhet med Kallbekken er også andre klimaforskere glade for oppfordringen om raskere innskjerping.

– Det som er positivt, er at man er blitt enige om å øke tempoet i prosessen, sier Åsa Persson ved Stockholm Environment Institute (SEI) til nyhetsbyrået TT.

– Glasgow-møtet er et betydelig skritt framover, mener Johan Rockström, direktør ved klimaforskningsinstituttet PIK i Potsdam i Tyskland.

Han understreker samtidig at framskrittet på ingen måte er tilstrekkelig.

Energikrise og ekstremvær

Glasgow-møtet ble holdt i kjølvannet av en rekke hendelser som bidro til økt oppmerksomhet rundt klimakrisen og forsøkene på å løse den.

USA, Canada, Tyskland, Hellas, Kina og flere andre land ble i sommer rammet av ekstremvær som ble knyttet til klimaendringene.

FNs klimapanel la fram en ny, dyster rapport, som av FNs generalsekretær António Guterres ble omtalt som «kode rød for menneskeheten».

Deretter ble deler av verden rammet av energikrise og raskt stigende strømpriser. Etterspørselen etter olje, gass og kull skjøt i været – og analytikere spådde at situasjonen kunne svekke viljen til å fase ut fossilt brensel på klimamøtet i Glasgow.

Men Steffen Kallbekken har ikke inntrykk av at energikrisen påvirket stemningen på møtet i særlig grad. I stedet så det ut til at ekstremvær, skogbranner og IPCCs siste rapport førte til mer medieomtale og et sterkere krav om handling.

Rettelser kl 14.00: USA og India har oppdatert sine klimamål i 2021 + liten presisering knyttet til Norges klimamål.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS