Store klimaendringer øker risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt i områder som er sårbare fra før. Krig og konflikt kan ramme verdensøkonomien, men også gi økte migrasjonsstrømmer og ustabile matvarepriser.

Der ligger det en betydelig indirekte klimarisiko også for Norge, fastslår Martin Skanche. Han har ledet klimarisikoutvalget som onsdag leverte sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp).

Endringer uansett

– Selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår framover. Vi må derfor forberede oss både på klimaendringer og på de økonomiske virkningene av overgangen til et lavutslippsamfunn, sier Skancke.

Temperaturen på kloden vil fortsette å stige selv om vi skulle nulle ut alle utslipp i dag, på grunn av historiske utslipp, slo han fast da rapporten ble lagt fram.

Utvalget slår fast at konsekvensene av alvorlige klimaendringer kan være store og vanskelige å forutse.

Kan overvelde systemet

– Noen av scenarioene klimarisikoutvalget er mørke og skremmende. Selv om fattige land rammes hardest, vil konsekvensene også ramme Norge sterkt, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Utvalget peker dessuten på at dersom vi mislykkes i klimapolitikken, kan konsekvensene overvelde det politiske systemet og svekke vår evne til ny handling.

Stresstesting

Blant annet på grunn av stor usikkerhet om prognosene og risikoen ved de ulike scenarioene, bør Norge gjøre gode analyser av klimarisiko. Det gjelder spesielt i petroleumssektoren, men også for finanspolitikken, konkluderer utvalget.

– Det er avgjørende at Norge innretter klimapolitikken for å bidra til størst mulig globale utslippskutt, og at ambisjonene heves betraktelig. Vi forventer at dette følges opp i ny regjeringserklæring, sier leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero.

Ulike scenarioer

Utvalget mener at staten bør etablere, vedlikeholde og offentliggjøre et sett med ulike scenarioer for oljegasspriser, gasspriser og CO2-priser.

Utvalget har ikke hatt som mandat å vurdere oljeinvesteringer eller skattlegging av petroleumssektoren.

– Det er fortvilende og skammelig at utvalgets mandat har vært kneblet og avskåret fra å vurdere dette. Vi er spesielt kritisk til leterefusjonsordningen, som støtter nye og høyst tvilsomme prosjekter, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Budsjett- og klimapolitikk

Marius Holm mener en viktig konklusjon i rapporten er at Norge ikke kan basere budsjettpolitikken på en forutsetning om at vi mislykkes i klimapolitikken.

– Norges oljeavhengighet må reduseres gjennom å legge til rette for en sterkere satsing på omlegging til og investeringer i fornybar energi, og utvikling av utslippsfri industri, sier Holm.

Direktør for klimaforskningssenteret Cicero, Kristin Halvorsen, påpeker at de store omleggingene som følger av at vi unngår global oppvarming over 2 grader og prøver å komme ned mot 1,5 grader, må ligge til grunn for den økonomiske politikken.

Ut på høring

Klimarisikoutvalget ble oppnevnt i oktober i fjor, og fikk i mandat å vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi, inkludert finansiell stabilitet.

Utvalgets rapport «Klimarisiko og norsk økonomi» vil om kort tid bli sendt på høring.