På Østlandet ble årets januar den varmeste som er målt av Meteorologisk institutt.

I landet som helhet var bare januar 1989 varmere enn janaur 2020.

Instituttets målinger går tilbake til år 1900.

Temperatur og nedbør henger sammen

– Vi ser at høye temperaturer og mye nedbør går sammen, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, til forskning.no.

– Når temperaturene øker, så kan vi også forvente oss at det blir mer nedbør.

Mamen forteller at Norges-rekorden for mest nedbør ble satt i 1989. Da fikk Grøndalen i Sogn og Fjordane 1189 millimeter nedbør i januar.

I løpet av årets januar var det Gullfjellet ved Bergen som fikk mest nedbør med «bare» 814,7 millimeter.

– Når det likevel ble våtere i år enn i 1989, så har det sammenheng med at så få deler av landet ble liggende i le for nedbøren. I januar år har det vært en god del nedbør også på steder i Norge som vanligvis får lite nedbør.

Flere lokale rekorder

Meteorologisk institutt har nå algoritmer som setter forskerne i stand til å følge godt med på nedbøren over alt landet. Samtidig sitter instituttet på gode lokale værdata mange år tilbake i tid.

Dette skyldes ikke minst en omfattende innsats fra folk over hele landet som har bistått meteorologene.

I en artikkel hos forskning.no fra 2014 kan du lese mer om arbeidet som ligger bak innsamlingen av alle disse værdataene.

Les mer:

Værforskernes ukjente hjelpere

Ludvig Nilsen Vatne begynte å observere været i Lurøy i 1922. Siden har noen i familien hans vært ute og målt nedbør hver eneste dag. I dag er slike data gull verdt for forskerne.

Nest etter Gullfjellet i Bergen (814,7 millimeter) var det Lurøy i Nordland (710,7 millimeter) og Øvstedal ved Voss (703,8 millimeter) som fikk mest regn i januar i år.

Målingene som er gjort både i Lurøy kommune og flere andre steder kan du lese mer om i artikkelen over. Ved Vassvatnet i Lurøy har familien Vatne registrert flere nedbørsrekorder i årenes løp.

I januar i år ble det satt flest lokale nedbørsrekorder i Trøndelag, med syv slike rekorder. Men siden nedbøren falt nokså jevnt fordelt over store deler av landet, ble det ikke så veldig mange lokale rekorder denne gangen.

Stemmer med varmere klima

Den økte nedbøren er i tråd med klimaforskernes prognoser for framtidens klima. Med stigende temperatur ventes også mer nedbør.

Men i tillegg hører det med at vi i januar i år også har opplevd en spesiell værsituasjon.

Mye milde luftmasser fra sørvest har vært med på å gi oss en usedvanlig varm måned. Dette værfenomenet – kalt NAO – er ikke knyttet til menneskeskapt global oppvarming. Men varmere klima kan også ha gjort været i januar i år enda varmere enn det ellers ville ha vært.

– Tendensen er klar. Vintrene blir mildere, og selv om vi fra tid til annen får en god, gammeldags vinter, vil det gå lenger tid mellom disse, sier Mamen.