Bedrifter skal vokse. Politikere lover økonomisk vekst. Vi går til coach for å sørge for vekst i vårt eget liv.

Vi har vært besatt av vekst i flere tiår. Forbruket og den økonomiske velstanden har vokst. Vi har fått større hus, større biler, mer luksus.

Men nå må vekstfesten stoppe, advarer forskere. Nok er nok.

Vekst er en quick fix som gir oss midlertidig nytelse. Men på sikt ødelegger det både planeten og trivselen, advarer deler av vitenskapen.

– Klodens og dermed menneskets framtid blir rammet av dette vekstprosjektet. Vi bruker allerede mer ressurser enn kloden kan levere, sier John Holten-Andersen, som er forsker ved Aalborg universitet. Han er kjemiingeniør og tidligere forskningsleder ved Danmarks Miljøundersøgelser.

Vi overskrider planetens spillerom

John Holten-Andersen er blant 236 europeiske forskere som i et åpent brev oppfordrer EU om å legge om den økonomiske politikken. Brevet ble nylig publisert i en rekke store europeiske aviser, blant annet danske Politiken.

Les mer

Her finner du alle våre saker om økonomi

– I de siste 70 årene har vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) stått som de europeiske landenes viktigste økonomiske mål. Men i takt med at økonomien har vokst, har det samme skjedd med vår negative påvirkning på miljøet, står det i forskernes brev til politikere og befolkning.

– Vi overskrider nå det forsvarlige spillerommet for menneskehetens aktiviteter på denne planeten, og det er ingen tegn til at de økonomiske aktivitetene blir koblet av fra ressursforbruket eller forurensningen, fortsetter brevet.

Økonom: 2018 kan bli skjellsettende

Tidligere i år skrev 301 danske forskere under på et lignende innlegg i Politiken, og nylig kom FN på banen med en advarsel om at vi trenger drastiske endringer i vårt økonomiske system hvis vi vil unngå at jordens økosystemer bryter sammen.

Jesper Jespersen, som er professor i økonomi ved Roskilde Universitet, tror 2018 kommer midt i en brytningstid.

Mange har etter hvert forstått at de økonomiske teoriene som hittil har vært toneangivende, har spilt fallitt når det kommer til å løse de miljømessige utfordringene verden står overfor, mener han.

– Den tradisjonelle økonomiske tenkningen får mer og mer kritikk, men dessverre har det vært en utrolig vitenskapelig treghet på feltet. De gjeldende paradigmene har hatt en veldig sterk overlevelseskraft, sier Jespersen.

Fritt marked kan ikke løse klimaproblemer

Paradigmene har røtter helt tilbake i 1700-tallet, da den skotske økonomen Adam Smith utviklet den økonomisk liberalismen – teorien om de frie markedskreftene. Tilhengere av teorien antar at en usynlig hånd – tilbud og etterspørsel – regulerer et marked på en optimal måte.

Hvis det er etterspørsel etter grønn energi, vil det komme tilbud om dette til en lav pris. På samme måte vil det bli utviklet ny teknologi som kan løse klimaproblemene hvis det er etterspørsel etter dette, antar man.

Markedet kan dermed – kanskje med en dytt fra skatter, avgifter og offentlige investeringer – finne en løsning på forurensningsproblemer og klimaendringer, samtidig med at vi har økonomisk vekst, antar mainstreamøkonomer.

Men ifølge Jespersen og andre kritikere er det tydelig at antakelsene ikke holder stikk: En vekstøkonomi, der markedskreftene har mer eller mindre frie tøyler, kan ikke løse klimaproblemene.

Økonomer kan ikke redde verden

Et problem er at de dominerende makroøkonomiske paradigmene (kalt mainstreamøkonomi eller nyklassisk økonomi), som ligger til grunn for den finanspolitikken som har blitt ført i flere tiår, primært tar høyde for faktorer som kan verdsettes i kroner og øre, mener Jespersen.

De kostnadene den økonomiske aktiviteten har hatt for natur og miljø, har stort sett blitt oversett fordi vekst har hatt førsteprioritet.

Økonomi har vist seg å være en utilstrekkelig vitenskap når det kommer til å redde verden, mener professoren. Økonomer og politikere bør derfor i ta klimaforskere og biologer med på råd når de stikker ut kursen for samfunnsøkonomien.

– Vi økonomer sitter og regner på det, og så toer vi våre hender. Men vi må innrømme at de økonomiske modellene vi har, ikke er tilstrekkelige til å løse de problemene kloden står overfor. Klimakrisen er en utpreget tverrvitenskapelig problemstilling, sier Jespersen.

Naturvitere skal gi råd

Også Inge Røpke, som er professor i en teoretisk retning som kalles økologisk økonomi, mener politikernes økonomiske rådgivere bør bestå av forskere fra ulike disipliner.

Det er særlig behov for naturvitere i de økonomiske rådene.

For politikerne bør ta utgangspunkt i de biofysiske ressursene jorden stiller til rådighet – for eksempel rent vann, fruktbar jord og kapasitet til å suge opp CO2 – når de lager finanspolitikk, mener hun.

Slike ressurser har ikke økonomer oversikt over.

– Vi må regne i biofysiske termer i stedet for penger når vi bestemmer hvordan økonomien skal henge sammen, sier Røpke, som er professor ved Aalborg Universitets Institut for Planlægning.

Økonomien skal holdes i tømmene

Inge Røpke oppfatter samfunnsøkonomien som en organisme som bruker naturens ressurser til å vokse og leve. Hvis økonomien bare fortsetter å vokse, bruker den opp ressursene og undergraver dermed sitt eget eksistensgrunnlag.

Økonomien må designes slik at den sikrer at alle borgere har et visst nivå av velferd – bolig, helse og utdanning, for eksempel. Men den skal samtidig forholde seg til mengden ressurser på jorden.

Naturvitenskapelig kunnskap bør derfor være grunnlaget for den økonomiske politikken, sier Røpke. For eksempel bør økonomien baseres på mål for:

• Hvor mye areal som bør vernes hvis viktige økosystemer skal opprettholdes.
• Hvor mye CO2 atmosfæren kan ta opp.

«Man bør ta utgangspunkt i hva som er fornuftig i forhold til planetens grenser i stedet for å fokusere på at økonomien skal fortsette å vokse.»

Konkrete forslag for en ny økonomi

Dette høres kanskje litt teoretisk ut, men Røpke peker på arbeidet til den britiske økonomen Kate Raworth.

Hun har skrevet boken «Smultring-økonomi».

Hun bruker en smultring til å illustrere hvordan et økonomisk system kan fungere uten å ødelegge jorden: Smultringens ytterside er de ressursene som finnes på jorda.

Økonomien må holde seg innenfor de grensene, men samtidig – og det er innsiden av smultringen – sikre velferd for alle.

Kate Raworth forteller om smultringøkonomien i dette TED-foredraget. (Video: TED)

En annen toneangivende britisk økonom, Tim Jackson, har skrevet bestselgeren «Prosperity without growth» (Velstand uten vekst), der han legger fram evidens for at økonomisk vekst, når den når et visst nivå, ikke lenger skaper mer velferd.

Samtidig legger Jackson fram ideer for en bærekraftig økonomi, der velferd til alle – ikke vekst i BNP – er motoren.

I dag investerer bedrifter og regjeringer for å skape et høyere forbruk, for å sørge for vekst i BNP. Samtidig setter folk seg i gjeld for å kjøpe alle de nye varene.

Jackson vil heller ha investeringer i grønne prosjekter og sosiale formål. Hør Jacksons TED-talk i videoen under:

Tim Jackson forteller om hvordan man kan skape en verden med velstand uten vekst i dette TED-foredraget. (Video: TED)

Mainstreamøkonomer: Vi trenger vekst

Noen få økonomer går altså mot strømmen og advarer mot fortsatt økonomisk vekst. Men de aller fleste mainstreamøkonomene er fortsatt overbeviste om at økonomien kan vokse uten at det ødelegger planeten.

Verden trenger vekst, men markedet må reguleres for å sikre at det ikke går på bekostning av miljøet, sier Lars Gårn Hansen, som er professor ved Københavns Universitets Institut for Fødevarer- og Ressourceøkonomi.

Vil du ha mer?

Her kan du lese alle våre saker om miljø

– Vi trenger miljøavgifter og regulering. Det må bli dyrere å slippe ut CO2 i atmosfæren. Problemet er ikke vekst, men at politikerne ikke tar de riktige skrittene, slik at veksten kan bli bærekraftig, sier han.

Hansen er medlem av Det økonomiske råd i Danmark. Rådet la i 2016 fram en analyse av det det vil koste hvis Danmark skal bli fossilfritt i 2050.

– Det er ikke billig å legge om energiproduksjonen. Det vil koste mange milliarder, og da blir det mindre til sykehus og forbruksgoder, sier Hansen. – Men det er ikke noe stort problem. Det er ikke så dyrt at vi må stanse veksten helt.

Energiomstilling koster 0,5 prosent av BNP

Rapporten viser at energikostnadene vil stige med 18 milliarder danske kroner ved en omlegging vekk fra fossilt drivstoff.

Det vil redusere BNP med omkring tolv milliarder kroner.

Det svarer til 0,5 prosent av BNP, eller at hver danske må gi opp om lag fire måneders økonomisk vekst fra alle årene fram mot 2050. Forbruket og produktiviteten senkes, men veksten trenger ikke gå i stå, er konklusjonen.

Ideen om å bruke databaserte modeller til å beregne effekten av miljøtiltak, stammer blant annet fra den amerikanske økonomiprofessoren William D. Nordhaus, som i 2018 fikk nobelprisen i økonomi.

Nordhaus fikk prisen for blant annet å ha utviklet den såkalte DICE-modellen, som brukes verden over til å beregne hvilke økonomiske konsekvenser den globale oppvarmingen vil få. På bakgrunn av disse beregningene har Nordhaus anbefalt skatt på CO2-utslipp.

Nordhaus og de fleste andre mainstreamøkonomene antar at økonomien – med begrenset regulering – vil kunne motstå klimaendringene. Den kan fortsette å vokse, og vi kan beholde det økonomiske systemet vi har i dag.

Modeller får kritikk

Men disse modellene får kritikk av økonomer som Jesper Jespersen og Inge Røpke – og av naturforskere. Beregningene er altfor usikre og altfor optimistiske, ifølge kritikken.

Modellene beregner hvordan økonomien og miljøet vil utvikle seg langt inn i framtiden med ulike tiltak.

Men det er altfor mange ukjente faktorer. Men omfanget av skadene fra klimaendringene er ikke kjent, påpeker flere klimaforskere.

I det åpne brevet som er omtalt i denne artikkelen, oppfordrer forskerne EU om å etablere en kommisjon som skal se på alternativer til det nåværende økonomiske systemet og åpne opp for en debatt om vekst.

Men politikerne i den vestlige delen av verden ser ut til å tro på ubegrenset vekst. Tiden vil vise om Jesper Jespersen får rett i at vi lever i en brytningstid.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.