Vi resirkulerer kun en tredjedel av plasten som kunne blitt til nye produkter, ifølge tall fra EU
Vi resirkulerer kun en tredjedel av plasten som kunne blitt til nye produkter, ifølge tall fra EU

Plast er for verdifullt til å bli kastet

Smartere metoder for å resirkulere kan være en del av løsningen, ifølge et nytt forskningsprosjekt.

Det er bare å innrømme det – plast er praktisk å pakke inn mat og mye annet med. Men det krever mye fossil olje og energi å lage ny plast. Det tar seg dårlig ut i klimaregnskapet.

Samtidig er plastemballasje egnet for gjenbruk i andre produkter.

Bæreposer, ostepakker, yoghurtbegre, sjampoflasker og plastflasker – alt kan bli smeltet om og ende opp som noe helt annet. Som en hagestol eller byggematerialer.

Men kun en tredjedel av plasten som kunne fått et nytt liv blir sendt til resirkulering, ifølge tall fra EU. Hvordan skal vi klare å endre vaner og få økt resirkuleringen?

Disse utemøblene er lagd av resirkulert plast. Dette er en av tingene forskerne mener er velegnet til å bli lagd av resirkulert materiale.
Disse utemøblene er lagd av resirkulert plast. Dette er en av tingene forskerne mener er velegnet til å bli lagd av resirkulert materiale.

– Må utnytte ressursene best mulig

For å finne og teste måter å løse dette på fikk forskningsprosjektet PlastiCircle midler fra EUs Horisont 2020-program i 2017.

Plast er for verdifullt til å kastes, ifølge undertittelen på prosjektet.

– Vi må utnytte ressursene som brukes til plastemballasje best mulig, sier Åge Gellein Larsen, seniorforsker i fysikk i SINTEF Industri til forskning.no.

- Det er mulig å redusere bruken av jomfruelig plast, sier seniorforsker Åge Gellein Larsen i SINTEF Industri.
- Det er mulig å redusere bruken av jomfruelig plast, sier seniorforsker Åge Gellein Larsen i SINTEF Industri.

Alt for mye havner også på avveie i naturen. Det skaper store problemer for fugler og dyr.

EU har som et politisk mål at vi må gjenbruke mer av plastemballasjen vår. Nå blir bare 42 prosent resirkulert i Europa.

Tidligere studier har vist at bare en liten del av plastavfallet blir til nye produkter. En grunn er at det er liten etterspørsel, og at tilbyderne ikke finner de sin trenger varene.

Mulig å redusere bruken av ny plast

Forskerne i PlastiCircle skulle finne og teste ut mer motiverende innsamling, bedre transport, sortering og gjenvinning av emballasje.

– Vi har kommet et lite stykke videre. Det er mulig å redusere bruken av jomfruelig plast, fastslår Larsen. Jomfruelig plast er ordet forskerne bruker for ny plast, som ikke er blitt brukt før. Larsen og SINTEF Energi deltok i prosjektet fra Norge, sammen med flere kommuner.

Der har de funnet smarte ordninger for å få innbyggerne til å kildesortere mer plast og mer hensiktsmessig transport.

De har også sett på hvilke produkter som er egnet til å lages av gjenvunnet plast.

I midten av april ble avslutningsseminaret for det treårige prosjektet arrangert digitalt, med over 300 deltakere.

Konkurranse mellom naboer

Forskerne i prosjektet har utviklet og gjennomført pilotprosjekter, hvor innbyggerne Valencia i Spania, Utrecht i Nederland og og Alba Iulia i Romania var testpiloter.

– Innbyggerne ble oppfordret til å sortere ut plast så den ikke havner i restavfallet, sier Larsen.

Samarbeid med åtte land

I alt fikk prosjektet PlastiCircle 7,7 millioner euro fra EU. Av dette fikk SINTEF Industri 1,5 millioner euro, som tilsvarer omtrent 15 millioner kroner.

I tillegg har forskningsmiljøer og kommuner i Spania, Nederland, Belgia, Italia, England, Tyskland, Slovenia og Romania deltatt.

SINTEF var ansvarlig for koordinering av pilotstudiene i Valencia i Spania, Utrecht i Nederland og Alba Iulia i Romania.

Forskerne har testet ut bedre løsninger for alle ledd i resirkuleringen.

Dette inkluderer smarte containere med nivåmålere og enhet for bruker-identifikasjon for å øke innsamlingen av plastavfall, effektive transportsystemer, optisk sortering og nye produkter av resirkulert plast.

For å oppmuntre forbrukerne startet de en konkurranse i en bydel i Valencia. Målet var å bli den som resirkulerte mest plast.

Deltakere ble rekruttert via plakater og brosjyrer i 2019. De registrerte seg på en nettside, hvor de fikk en personlig ID-brikke.

Med denne kunne de få ut en etikett med fra en etikettboks. Den skulle de feste på hver pose med plastemballasje de leverte fra seg.

– Etikettene gjorde det mulig å spore adressene plasten kom fra, forteller Larsen.

Ble belønnet

De skulle levere plastavfall i en container i nærheten av boligen. På nettsiden kunne de følge med på hvor godt de presterte miljømessig. De ble belønnet etter et poengsystem.

I Valencia må innbyggerne selv levere plastavfallet i en gul container i nabolaget. Ni av ti bodde innen fem minutter i gangavstand fra nærmeste container.

I tillegg til de tre pilotbyene deltok også Velenje i Slovenia som observatør med tanke på å innføre et tilsvarende system.

I Nederland satte personvernet en stopper for individuell konkurranse. Der konkurrerte i stedet nabolag mot andre nabolag om å levere mest plast.

Tok feil om plastleker

De fleste i Valencia mente at de visste hva slags avfall de kunne putte i plastavfallet. Men mange tok feil.

– Om lag tre av ti oppga at de kunne putte hardplast, som blomsterpotter og leker i plastcontainerne. Men dette er hard plast som må gjenvinnes i egne fraksjoner, sier Larsen.

Fleksible skumplater for tekniske installasjoner laget av resirkulert plast.
Fleksible skumplater for tekniske installasjoner laget av resirkulert plast.

Om man kaster hardplast til resirkulering, blir mer av plasten avvist. Det fører til mindre effektiv plastbehandling i mottaksstasjonen.

– Studien tyder på at det trengs mer informasjon til innbyggerne om hva de kan resirkulere og ikke, sier Larsen.

Problem at vi stabler ting oppi flasker og begre

Det er høye krav til kvalitet på plasten som kan gjenvinnes.

– Også i Norge er det et problem at folk stabler og stapper ulike materialer oppi tomme flasker og begre, forteller Larsen.

Dette forvansker den automatiske sorteringen av plastavfallet som skjer på transportbåndet.

Identifiseringen skjer spektroskopisk, så derfor blir det et problem for maskinen å godkjenne emballasjen om noe er stappet oppi noe annet.

Takbelegg er godt egnet til å produseres av resirkulert plast.
Takbelegg er godt egnet til å produseres av resirkulert plast.

Restinnhold i emballasjen eller fettrester på emballasjen vil også gi kvalitetsproblemer som kan kreve mer intens vasking, eller at det plasseres i restavfallet.

5 aktuelle industriprodukter

Forskningsprosjektet PlastiCircle har også testet noen utvalgte industriprodukter for å se om de var egnet til å produseres med gjenvunnet plast.

Plastsekker laget av resirkulert plast.
Plastsekker laget av resirkulert plast.

Dette er produkter som så langt har gode resultater fra å lages helt eller delvis med resirkulert plast:

  • Benker og bord for utendørs bruk.
  • Takbelegg og membraner, hvor man blander inn gjenvunnet plast.
  • Fester for ikke driftskritiske komponenter i motorrommet på Fiat-biler
  • Avfallssekker
  • Fleksible skumplater for tekniske konstruksjoner
Fester i motorrom laget av resirkulert plast.
Fester i motorrom laget av resirkulert plast.

Smarte containere og optimal transport

Jord- eller sand eller grusstabilisator, for at ikke massen skal skli utover.
Jord- eller sand eller grusstabilisator, for at ikke massen skal skli utover.

Henting og transportering av plastavfallet fra containerne ble også testet ut. Målet var å finne metoder for å unngå tømming av halvfulle containere og slik sett unngå unødvendig kjøring.

Fyllingsnivået i containerne ble avlest automatisk med sensorer. Verdiene ble overført til en databank og brukt til å planlegge kjørerutene for innsamling.

– Siden lastebilene bare behøvde å kjøre visse strekninger dersom containerne var fulle, slipper man unødig veislitasje, trafikk og miljøutslipp, forklarer Larsen. Dette kaller forskerne vei-optimalisering.

Sjåførene ble også oppfordret til å tilpasse kjørestilen gjennom signaler når akselerasjon og tomgangskjøring oversteg anbefalte verdier.

– Dette alene viste seg å kunne gi rundt 10 prosent innsparing på drivstofforbruket, sier Larsen fornøyd.

Bare en tredel blir resirkulert

Det siste århundret har plastproduksjonen i verden økt. Bare i Europa produseres 62 millioner tonn plast årlig.

I 2018 ble 29 millioner tonn samlet inn i Europa. Av dette ble nesten 43 prosent brent, 25 prosent deponert og bare knappe 33 prosent ble resirkulert.

Emballasje utgjør hovedmengden av plastavfall, med 15,8 tonn i EU per år.

(Kilde: Eurostat 2018.)

I Oslo skilles de blå posene med plastavfall ut ved hjelp av kameraer.
I Oslo skilles de blå posene med plastavfall ut ved hjelp av kameraer.

Oslo skiller seg ut

Nesten alle i Norge har tilbud om å returnere plastemballasje, men ordningen varierer fra kommune til kommune. Noen steder har returpunkter man skal levere til. Andre, som Oslo, har fargede plastposer som sorteres ut fra restavfall og matavfall.

Oslo har vært med i rådgivingspanelet for PlastiCircle-prosjektet. Ikke alt i pilotstudien er overførbart til norske forhold.

– Den store forskjellen mellom Oslo og byer i mange europeiske land, er at vi har et sorteringsanlegg som skiller plastavfall fra restavfallet, sier produksjonsdirektør Johnny Stuen hos Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo til forskning.no.

Slik plast kan leveres inn:

Plast som er brukt som emballasje. Bæreposer og andre plastposer, plastfolie, begre, bokser, flasker av plast. Ostepakker, rømmebegre, shampoflasker, vaskemiddelflasker.

Bruk kaldt vann til å skylle bort rester. Ikke varmt, for da reduseres miljøeffekten.

Dette vil de ikke ha:

Plast som ikke er emballasje, som leker, blomsterpotter, hagemøbler, bøtter, vednett, hageslanger, badebasseng, kjøkkenredskaper, isopor.

Dette bør du heller levere inn på en miljøstasjon.

(Kilde: Grøntpunkt.no)

Dermed trenger ikke innbyggerne gå langt for å kaste plastavfall i en egen beholder, men kan kaste blå poser med plastavfall, grønne poser med matavfall og restavfall i samme søppeldunk.

Kommunens søppelbiler leverer det til sorteringsanlegg på Klemetsrud eller Haraldsrud.

5,8 millioner poser hvert år

– Optiske kameraer sorterer ut posene ut fra farge på et samlebånd, forklarer han. Matavfall blir til biogass og biogjødsel, restavfall går til forbrenning og plastavfallet sendes til Sverige og Tyskland.

Der sorteres den plasten ut som egner seg til resirkulering.

– Hva som kan resirkuleres avhenger av kvaliteten på plasten som innleveres, sier Stuen.

Det er planer om å få til et anlegg for resirkulering av plast i Norge.

Oslo-beboere resirkulerer halvparten av plasten

Innbyggere i Oslo kildesorterer bare halvparten av plastavfallet sitt. Resten går i restavfallet. Etaten fører statistikk over dette ved å ta grundige stikkprøver der de åpner posene og gransker innholdet.

Vi har blitt litt flinkere med årene, men bedringen går sakte.

– Hvorfor innbyggerne ikke resirkulerer mer, vet vi ikke. Det kan være noen som ikke tror på ordningen, eller at de er usikre på hvilken plast som kan resirkuleres, sier han.

Halvparten skal tilbake

EU har som mål at 55 prosent av plastemballasjen fra husstander i medlemslandene skal resirkuleres innen 2030. Det er bestemt i et EU-direktiv fra 2018. Året etter ble ambisjonsnivået økt til at hele 75 prosent av plasten skal resirkuleres.

Målet er at plasten skal resirkuleres som en del av den sirkulære økonomien. Men det krever et avfallssystem som er enkelt og tilgjengelig. Og at forbrukere blir godt nok informert om hva de kan resirkulere og ikke.

Det krever også at plasten er ren nok til å kunne behandles med teknologien vi har hittil.

Det er også viktig å involvere befolkningen i nye rutiner for resirkulering, ifølge EU.

– Lite framtidsrettet forskning

– Prosjektet begynner i feil ende, mener generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.
– Prosjektet begynner i feil ende, mener generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet mener intensjonen med prosjektet er god, men at fokuset er feil - på løsninger som ikke er framtidsrettet.

– Vi skal over på andre materialer å emballere med. Men dette prosjektet tar utgangspunkt i at industrien skal fortsette å produsere og bruke plastemballasje. Plast er stort sett laget av olje og gass, en fossil råvare vi skal fase ut, innvender generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.

Hun mener prosjektet begynner i feil ende, og aksepterer status quo i stedet for å pushe industrien over i bærekraftige løsninger.

– De forsker ikke på det miljøet trenger, nemlig redusert emballasje og mindre engangsemballasje, sier hun.

Bør forskes på mer miljøvennlig emballasje

Et annet problem med emballasje er at produsentene lager plast som er vanskelig å resirkulere. Så store forskningsprosjekt burde derfor heller forske på hvilke typer engangsemballasje og plast som burde bli forbudt, mener hun.

– Dessuten kan mye av det som i dag pakkes inn i plast, heller vært emballert i mer miljøvennlige løsninger, som papp eller papir, sier hun.

Det hadde vært bedre å forske på tiltak som fremmer produksjon av emballasje laget av nedbrytbare materialer, mener generalsekretæren.

– Plast har den åpenbare fordelen at man kan se om grønnsakene inni er råtne eller friske?

– Ja, derfor trengs det forskning på miljøvennlige, gode alternativer som er nedbrytbare og gjør minst mulig skade. Bruk av tare som bioplast er et spennende alternativ, sier Esmark.

Naturvernforbundet mener bransjen bør pålegges økt bruk av resirkulert plast. I offentlige innkjøp bør det stilles krav om minst mulig emballasje, plastfri emballasje og der det må brukes plast, helst så mye resirkulert som mulig.

Referanser:

I. Roche Cerasi mf: Household plastic waste habits and attitudes: A pilot study in the city of Valencia. Waste Management & Research: The Journal for a Sustainable Circular Economy, 21. Mars 2021.

Webinar i regi av Avfall Norge: PlastiCircle H2020 – Forbrukerplast i sirkulær økonomi - Avfall Norge. 14. april 2021.

Virtuell tur til pilotbyen Alba Iulia i Romania, Interreg Europe, 8. oktober 2020.

Virtual tour of PlastiCircle pilot in Alba Iulia | Interreg Europe

Miljønytten av å resirkulere:

Å produsere gjenvunnet plast gir lavere miljøbelastning enn å produsere ny plast fra olje. Man sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og produksjonsprosesser.

Men gjenvunnet plast belaster også miljøet fordi man må samle inn og transportere plasten til sortering, vask, kverning og granulering. Jo mindre bearbeiding som trenges, jo mer miljønytte kan oppnås.

For å sikre at gjenvinning av plast er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet erstatter ny plast og brukes til produkter som ellers ville lages av ny plast.

(Kilde: Grøntpunkt.no)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS