– Et nytt tallmål virker helt urealistisk å bli enig om, sier Aslak Brun på telefon fra Bonn i Tyskland.

Som Norges forhandlingsleder sitter han akkurat nå i FNs klimaforhandlinger og jobber mot en ny, internasjonal klimaavtale. Han har fått med seg forskeres spådommer om klimaavtalen som etter planen skal vedtas i Paris om en måned.

• Les om forskernes beregninger: Spår lite ambisiøs klimaavtale

Forskerne har brukt to ulike tilnærminger, en spørreundersøkelse blant eksperter og en teoretisk modell. Modellen spår at landene vil bli enige om 375 milliarder dollar, eller mer enn 3000 milliarder kroner, i året. Brun er overbevist om at modellen bommer.

– Ingen land har engang lagt et forslag om tall på bordet. Det vi diskuterer nå, er en kvalitativ økning. Vi skal i hvert fall ikke ha mindre penger enn i dag, sier han til forskning.no.

De to modellene spriker på flere punkter. Ekspertene er mer pessimistiske enn modellen. Ifølge spørreundersøkelsen blir det ikke noe fastsatt beløp.

– Jeg håper modellen får rett i at det blir dype, forpliktende utslippskutt. Men jeg frykter at forhandlerne som har svart får rett, nemlig at vi får en langt mindre ambisiøs avtale.

– Ærlige svar

– Spørreundersøkelsen stemmer godt overens med våre egne analyser, sier Brun, som selv har svart på undersøkelsen.

Han vil ikke legge for stor vekt på spørreundersøkelsen som ganske få av de mange landene har svart på. Modellen tar utgangspunkt i enda færre aktører. Han synes likevel forskernes spådommer er spennende.

– Det er sjelden kost at forskerne forsøker å tippe et utfall i stedet for å prøve å forklare i ettertid, sier han.

Men han kommer ikke til å bruke forskningsresultatene i forhandlingene som pågår nå.

– Vi har allerede gjort det samme som forskerne, vi leser de ulike forslagene til landene og snakker med lederne om hvor langt de vil strekke seg. Vi justerer hele tida planene våre ut fra det.

Brun har stadig samtaler med andre forhandlingsledere over en middag.

– Det er alltid et spill i forhandlingene. Men utenom forhandlingene forsøker vi å være åpne om hvor vi egentlig ligger an. Det at vi får lignende svar fra forhandlerne som i den anonyme undersøkelsen, viser at vi er ærlige med hverandre.

– Løfte om beløp betyr ikke mye

Professor Jon Hovi ved Universitetet i Oslo (UiO) er også mer pessimistisk enn modellen til forskerne.

– Jeg er overrasket over at modellen spår så optimistiske resultater, sier statsviteren, som har sett på resultatene fra undersøkelsene.

Sju av ti i spørreundersøkelsen tror landene vil bli enige om å øke innsatsen ut over dagens 100 milliarder dollar, men at det ikke blir fastsatt hvor mye.

– Kanskje de tenker som meg, at det ikke betyr noe særlig å love et beløp dersom det ikke blir noen forpliktende avtale om hvordan man skal drive inn pengene, sier Hovi.

Bruker forskning i forhandlingene

Forhandlingsleder Aslak Brun forteller at Norge bruker forskning som grunnlag i klimaforhandlingene, blant annet som hjelpemiddel for å analysere enkelte forhandlingsgruppers posisjon. Nylig fikk de en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning om hva Afrika-gruppa mener.

– Før klimatoppmøtet i Lima i fjor kom Cicero med et konkret forslag til hvordan vi kunne formulere klimarettferdighet. Det tok vi direkte med inn i forhandlingene, og resultatet ble ganske nært forskernes forslag. Landene måtte beskrive hvorfor deres nasjonale utslippsmål er rettferdig i forhold til deres lands kapasitet.

Ifølge Brun er spørsmålet om hvem som skal betale noe av det vanskeligste i forhandlingene.

– Vi kommer ikke videre før vi har løst spørsmålet om hvor stort ansvar utviklingsland skal ha for å bidra.

– Er det noen løsning i sikte?

– Ja, men den kommer nok ikke i Bonn, sannsynligvis seint på møtet i Paris i desember.

Vil forstå trege prosesser

Hovi er usikker på om klimaforhandlingene på sikt blir bedre med lærdommen fra spørreundersøkelsen og modellen.

– Hvis vi blir veldig gode til å forutsi utfall, er det mulig at vi kan bli bedre på å si hvilke institusjonelle rammer som trengs for å komme fram til gode resultater. På den annen side kan det hende at de ulike landene vil være like uenige om de nye rammene som de i dag er om innholdet i forhandlingene. Da flytter man bare litt på konfliktene.

Men beregningene kan ha en verdi i forskningen, mener Jon Hovi.

– Det gir oss forskere muligheter til å forstå mer av hvilke rammer som fører til hvilke utfall, og hvorfor prosessen går så tregt, sier han.

Hovi synes likevel at det hadde vært mer interessant om resultatene kom før forhandlingene var godt i gang.

Han var selv med på å diskutere ideen om at forskerne skulle sammenligne ulike metoder for å se hvilken som best kan forutsi resultatet av forhandlingene. Professoren samarbeider fortsatt med forskerne bak spørreundersøkelsen.

På en del punkter gir de to undersøkelsene lignende resultater. Hovi synes det er interessant at resultatene er så ulike på noen punkter. 

Noe av det som spriker mest er målene for 2050 og 2100. Modellen spår at klimaavtalen vil fastsette klare utslippskutt, spørreundersøkelsen tyder på at det ikke blir enighet om noe tall. Slike langtidsmål tror Hovi ekspertene gjør rett i å være skeptiske til.

– Hvis vi hadde sett på mål som ble laget for 35 eller 85 år siden, tror jeg bare vi ville ledd av dem. Det er en krevende øvelse å lage planer for hva som skal skje så langt inn i framtida, og ikke minst sørge for at etterfølgerne dine gjennomfører dem.

– Venter på hverandre

Kollega Tora Skodvin ved UiO har ikke sett på undersøkelsene, men tror spørreundersøkelsen speiler at forhandlerne er opptatt av å holde mulighetene åpne.

• Les også: Psykologenes tips for å få folk til å bry seg om klimaet

– De venter på hverandre. Det er mye spill, ingen har lyst til å gjennomføre kostbare endringer dersom andre ikke gjør det. I en slik kontekst kan de kanskje også bli forsiktige med å sette konkrete mål, sier professoren i statsvitenskap.

Ingen av de forskning.no har snakket med tror at forhandlerne kommer til å bruke forskernes beregninger strategisk i de pågående forhandlingene.

Dersom de likevel gjør det, kan det slå begge veier, tror Tora Skodvin.

– Spørreundersøkelsen kan bli brukt som en mulighet til å påvirke på områder der andre forhandlere ser ut til å være usikre. Men dersom man tolker usikkerheten som et tegn på at ingen andre kommer til å gjøre noe særlig, kan det føre til at man ikke gjør noe selv heller.