- Det er alt for mange eksperter og analytikere som skal tenke for oss. Jeg tror folk er i stand til å oppfatte dette og gjøre opp sin egen mening, sier høyskolelektoren.

Utilgjengelige data

Vitenskapelige data er ikke alltid lett å få klørne i. Det har for eksempel ikke vært uvanlig for forskningsinstitusjoner å ta betalt for å hente ut data fra offentlig finansierte forskningsprosjekter.

Et abonnement på et vitenskapelig tidsskrift kan koste mange tusen kroner i året og prisene stiger raskt. Forskningsmiljøer har etter hvert ikke råd til å holde seg oppdatert med de viktigste tidsskriftene, og bibliotekene må si opp sine abonnementer.

Samtidig som mange forskere er kritiske til privatisering av utdanning og forskning, velger de å publisere i dyre private tidsskrifter som bare en liten elite har tilgang til. Avstanden til resten av samfunnet opprettholdes, og forskeren blir sittende trygt i sitt elfenbeinstårn.

“Open access”

Det finnes imidlertid motkrefter, stort sett bestående av idealister, som mener at forskningsresultater er noe som allmennheten bør ha tilgang til - gratis.

For eksempel finnes det en bevegelse innen akademia kalt “open access”, som arbeider for at vitenskapelige artikler gjøres fritt tilgjengelige på nettet.

Et annet eksempel er det norske prosjektet Rimfrost.

Hvor varmt er det egentlig?

Klimaforskning er for tiden et hett område i vitenskapens verden. Enkelte aktører roper høyere om oppvarming enn andre, mens muligheten for å sjekke temperaturutviklingen selv har vært dårlig - inntil nå.

Den tredje klimarapporten fra det internasjonale klimapanelet konkluderte med at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med 0,6 grader celsius (med 0,2 graders usikkerhetsmargin) siden sent på 1800-tallet.

Denne oppvarmingen kobles sammen med den stadig økende konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. De siste tallene viser at CO2-konsentrasjonen nå er på 381 ppm (parts per million) - 100 ppm over preindustrielt nivå.

Men hvordan har klimaet egentlig utviklet seg der du bor, eller i andre områder i verden? Den globale temperaturutviklingen sier ingenting om lokale eller regionale temperaturvariasjoner.

Det finnes steder hvor temperaturen har steget mye, som vi gjerne også hører mye om, men det finnes samtidig steder hvor det er blitt kaldere.

Sorter store datamengder over kaffekoppen

Rimfrost er en nettside hvor du selv, raskt og enkelt over kaffekoppen, kan hente ut temperaturdata fra hele verden, fra stasjoner som har gjort målinger langt tilbake i tid. For eksempel går målingene fra en stasjon i Berlin helt tilbake til 1701.

Så langt er det lagt inn 440 måleserier i databasen. Initiativtager Sigmund Hov Moen forteller at han nylig har fått tilgang til et stort datamateriale og er i ferd med å legge inn 1 000 nye måleserier.

Etter hvert som ryktet om Rimfrost har spredt seg i meteorologimiljøer verden over, har det også blitt enklere å få fatt i data.

Brukergrensesnittet er enkelt, og gir deg muligheten til å sjekke selv hvor mye varmere det har blitt i forskjellige deler av verden. Du kan hente ut grafer og tabeller med middeltemperaturer og gjennomsnitt for ulike måneder og årstider. Du kan også sammenligne flere målesteder og perioder.

Temperaturen i nordområdene

Her kommer noen eksempler: Temperaturutviklingen i nordområdene blir ofte trukket frem som en viktig indikator på klimautviklingen ellers i verden.

Vi får ofte høre at Arktis varmes opp dobbelt så fort som resten av verden. Kanskje nevnes også målinger fra Grønland som viser oppvarming på nærmere to grader celsius de siste ti årene.

Går du inn i Rimfrost-databasen selv, og henter opp måleseriene fra de seks målestasjoner som er lagt inn for Grønland, ser du at én målestasjon viser en oppvarming på 1,8 grader. Tre av stasjonene viser en oppvarming på mindre enn én grad celsius.

Søker du blant andre målestasjoner i arktiske områder vil du også finne at temperaturen har gått ned enkelte steder.

Varmt på 1930-tallet

Et søk på temperaturutviklingen i Nord-Atlanteren de siste 30 årene gir en oversikt over 34 målestasjoner hvor 15 av dem har en temperaturutvikling som ligger under en økning på 0,5 grader celsius. Fem målestasjoner viser faktisk en nedkjøling.

Ved å se på temperaturserien fra Blindern i Oslo, som meteorologene er stolte av fordi den går helt tilbake til 1816, kan du også se at det har vært varmt i hovedstaden tidligere.

Det varmeste tiåret var 1931-1940. Det nest varmeste tiåret var 1930-1939. Det tredje varmeste tiåret var i vår tid, fra 1996-2005, mens det fjerde varmeste tiåret var tilbake til 1930-tallet igjen, fra 1929-1938.

- Klimaforskernes indrefilet

- Jeg har tatt tak i klimaforskernes indrefilet, nemlig kontrollerte meteorologiske temperaturserier. Jeg har gjort dem tilgjengelige for hvem som helst, utstyrt med et passende matematisk analyseapparat som gjør det enkelt å kjøre analyser på dataene, sier Hov Moen, høyskolelektor i databehandling.

Han er altså ikke klimaforsker.

- Mens jeg underviste i programmering ved Norges Informasjonsteknologiske høgskole, fant jeg ved en tilfeldighet på en øvingsoppgave med temperaturdata. Jeg satte studentene i gang med å behandle den lange måleserien fra Blindern, forklarer Hov Moen.

Øvingsoppgaven satte ham på ideen om å samle inn flere måleserier, og ved hjelp av kontakter ved Meteorologisk institutt fikk Hov Moen tilgang til data.

Vakte interesse

Deretter var det flere som viste interesse for prosjektet. Hov Moen ble i første omgang kontaktet av svenske, danske, tyske og enkelske meteorologer. Men det var ikke bare enkelt å få hentet ut data.

- Det har skjedd en viss grad av privatisering av de meteorologiske tjenester rundt om i verden. Da jeg ba om å få en måleserie fra Esbjerg i Danmark, skulle de ha 1 600 kroner for noe som danske skattebetalere har vært med på å finansiert, sier Hov Moen.

Han forklarer at amerikanerne har en annen holdning.

- I USA er det slik at der det er offentlig finansiering, skal det også være offentlig tilgang til dataene. De har gitt meg en stor slump med data, som i dag utgjør kjernen i Rimfrost, sier Hov Moen.

- Må ikke sitte på data

Han er opptatt av å gi folk en mulighet til å gjøre opp sin egen mening, og mener Rimfrost vil gi et mer balansert inntrykk av temperaturutviklingen enn det man kan få ved å høre på enkelte representanter for klimaforskningsmiljøet i Norge.

- Jeg har lite til overs for religiøse folk. Her må vi legge fram data, ikke sitte på dem. Klimautvikling er for viktig til å bli overlatt til frelste klimaforskere, sier Hov Moen.

- Men jeg tror ettertida vil se veldig strengt på hvordan vi setter snabelen i jordskorpa og pumper opp hydrokarboner, som vi deretter svir av for å varme oppkjørselen, fortsetter han.

Lett å manipulere

Hov Moen mener det er veldig lett å manipulere klimadata ved å velge ut målestasjoner og bestemte tidsserier.

- Her er det mange muligheter til å sjonglere med data. Det er viktig at man er edruelig i sin fremstilling. Dette blir holdt for å være vanskelig, men det kan da ikke være så vanskelig å hente fram data, sier han.

Han tror det at dataene stort sett har vært forbeholdt forskningsmiljøene, henger sammen med at forskerne er redde for å miste “noe av forskerauraen”.

- Rimfrost er et nettsted som er ment å skulle gi eksperter og lekfolk mest mulig pålitelig informasjon om hvordan klimaet utvikler seg i de enkelte land og regioner, og i globalt perspektiv.

- Systemet trekker ingen konklusjoner og peker ikke på årsaker, men synliggjør nøkternt hvordan temperaturen på de respektive målesteder rundt om i verden har variert de siste 100-200 årene, sier Hov Moen.

- Interessant

- Jeg syns det er interessant at personer med god IT-kompetanse fatter interesse for meteorologiske data og har lyst til å gjøre noe med dem, sier meteorologidirektør Jens Sunde.

- Jeg tror Hov Moen er en seriøs person, og han har arbeidet med faglig seriøsitet. Instituttet har ikke gått inn og sjekket det faglige, men mitt inntrykk er at han har god faglig kompetanse, sier Sunde.

Han mener Meteorologisk institutt ligger i frontlinjen når det gjelder tilgjengeliggjøring av data.

- Det har kanskje vært en historie hvor man har satt en viss pris på dataene, men det er i ferd med å endre seg betydelig. Det er en strategi vi har ved Meteorologisk institutt, å lage brukervennlige systemer slik at brukerne skal kunne hente ut data via våre nettsider.

EU-direktiv

Meteorologisk institutt tok inntil januar i år betalt for tilgangen til en tjeneste de kaller eKlima. Her kan eksterne brukere hente ut klimadata.

I et EU-direktiv om gjenbruk av den offentlige sektors informasjon (direktiv 2003/98/EF av 17. november 2003), fremheves det at god tilgang på offentlige data er viktig for å skape verdiøkende tjenester, og dermed for å fremme informasjonssamfunnet.

I juni 2005 presenterte regjeringen eNorge 2009, en plan med målsettinger om hvordan man kan dra best nytte av informasjonsteknologien.

Dette innebærer begrensninger for “når og hvordan offentlige virksomheter kan ta seg betalt for å tilby offentlige data, enten det er kultur, forskning, kartdata eller meteorologisk informasjon”, som det heter i dokumentet.

eNorge 2009 slår også fast at “hovedprinsippet skal være at offentlig informasjon som er offentlig finansiert, gjøres gratis tilgjengelig”.

Populær side

Hov Moen har i alle fall ikke tatt seg betalt - tvert imot har han lagt ned rundt ett årsverk uten lønn, for å bygge nettstedet og databasen. Det er helt gratis å bruke Rimfrost, og nettsiden har ingen reklame.

Det er ingen tvil om at forskningsmiljøer rundt om i verden interesserer seg for prosjektet.

For tiden er nettstedet listet som nummer fire på NASAs oversikt over mest besøkte datasett-titler på et nettsted som samler forskjellige datakilder under tittelen “Global Change Master Directory - a directory to Earth science data and services”.

Solflekker, CO2-data og flere språk

I tillegg til temperaturdata inneholder Rimfrost informasjon om årlige CO2-utslipp fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag, og årlig solflekkaktivitet fra cirka år 1700 til i dag.

Enkelte forskere mener fenomener på sola kan være en del av forklaringen på klimautviklingen på jorda, i tillegg til atmosfærens konsentrasjon av CO2.

Rimfrost er også gjort flerspråklig og kan kjøres på engelsk, tysk, spansk, finsk, islandsk, svensk og norsk. Fransk og russisk versjon er på vei.

Lenker:

Nettstedet: Rimfrost
Nasa: Oppføring om Rimfrost
NASA: Top 10 Most Frequently Accessed Data Set Titles This Month
Cicero, UiO: Informasjon om Rimfrost
Fornyings- og administrasjonsdepartementet: eNorge 2009