Grønne tak reduserer CO2-nivået

Gress på taket fjerner mer CO2 enn man skulle tro, mener amerikanske forskere.

"(Foto: Wikimedia Commons)"
"(Foto: Wikimedia Commons)"

Grønne tak er mer enn estetikk og nostalgi.  En ny studie av gresskledde tak viser hvor mye CO2 som faktisk fjernes ved hjelp av de grønne vekstene.

Forskerne bak rapporten holder til ved Michigan State University i East Lansing, USA.

Stauder på taket

Forskerne undersøkte tretten gresstak i Michigan og Maryland. Takene var beplantet med ulike typer Sedum (hardføre stauder).

Dybden på gresslagene varierte fra mellom 2, 5 til 12,7 cm.

Forskerne fant ut at takene kunne ta opp inntil 375 gram rent karbon per kvadratmeter over en 2-års periode.

Tilsvarende 10 000 biler

Omregnet innebærer dette at dersom en by med en million innbyggere bytter ut taksteinen med gress, vil dette fjerne like mye CO2 som 10 000 store biler (á la de gigantiske SUVene) slipper ut på et helt år.

 - Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke flere vil ha grønne tak, sier forskningsleder Kristin Getter i en pressemelding.

Noen ulemper

Forskerne understreker likevel at CO2-nivåene ikke vil endres umiddelbart dersom man får seg grønne tak.

Gresstak lages nemlig av spesialmaterialer. Produksjonen av disse materialene gir store CO2-utslipp.

- Det tar faktisk syv år før takgresset har kompensert for dette utslippet. Dersom vi får utviklet mer CO2-nøytrale materialer i fremtiden, tar det bare to til tre år, sier Getter.

Skeptiske forskere

Det finnes også forskerne som er skeptiske.

- Grønne tak har mange fordeler, som økt biologisk mangfold, sier forsker Jon Sadler, ved Universitetet i Birmingham i en pressemelding.

Men Sadler er ikke overbevist om at gresskledde tak er løsningen på klimakrisen.

- Du trenger et stort areale for at det skal ha noen effekt, det er ikke gjort i en håndvending, avslutter han.

Referanse:

Kristin L. Getter*†, D. Bradley Rowe†, G. Philip Robertson‡, Bert M. Cregg† and Jeffrey A. Andresen§  Carbon Sequestration Potential of Extensive Green Roofs
Departments of Horticulture and Geography, Michigan State University, East Lansing,  Environ. Sci. Technol., 2009, 43 (19), pp 7564–7570 

Powered by Labrador CMS