Vi mennesker har holdt øye med overflata på Mars i flere hundre år. Opp igjennom tidene har folk tegnet ned og fotografert mønsteret av mørke og lysere flekker som preger planeten. Denne dokumentasjonen viser tydelig at mønsteret varierer med tida.

I dag tror forskerne at flekkene skyldes ujevn fordeling av lyst støv, som reflekterer mer sollys enn bar overflate.

Vinden som feier over terrenget kan flytte støvet fra ett sted til et annet, og dette er sannsynligvis forklaringa på at digre områder av planeten plutselig kan lysne eller mørkne.

Men kan de digre flekkene ha noe å si for planeten?

Påvirker klimaet

Jepp, mener Lori K. Fenton og kollegene hennes ved Carl Sagan Center ved NASA. Variasjonen i mønsteret av lyse og mørke flekker har antageligvis en sterk innvirkning på Mars-miljøet.

Forskerne mener at vinden ser ut til å øke rundt de renblåste, mørke flekker, mens den stilner i de lyse, støvdekte feltene. Dermed forsterker de fargede områdene mekanismene som lager flekkene i utgangspunktet.

Og nå tror teamet at disse effektene også kan spille en rolle for en oppvarming av atmosfæren på planeten. Forskerne anslår at temperaturen stiger med omtrent 0,65 grader i året, og at dette kan være årsaken til at isen på Mars’ sørpol har krympet de siste åra.

Variasjon i mønstrene på Mars påvirker, og kan delvis drive, andre prosesser som styrer klimaet på planeten, konkluderer forskerne.

Dermed må de også tas med i beregninga i framtidas studier av miljøet der oppe.

Referanse:

L. K. Fenton, P. E. Geissler & R. M. Haberle, Global warming and climate forcing by recent albedo changes on Mars, Nature, vol 446, 5. april 2007, s 646-649.