Kronikk: Uvitenskapelige om CO2-kretsløpet
Hvis ikke havet hadde tatt opp CO2, ville vi ha opplevd alvorlige konsekvenser for økosystemer og hyppigheten av eksremvær, skriver Are Olsen og Gisle Nondal i dette motinnlegget til Ole Humlum.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ole Humlum påstår i sitt innlegg på forskning.no 20.3 at effekten av CO2-utslipp på klimaet er basert på vitenskapelig villfarelse.
Han hevder, blant annet, at den globale temperaturen primært styres av andre faktorer enn CO2, og skriver ”At det samlet er tale om stigning av både CO2 og temperatur over hele tidsrommet 1958-2011 er derimot korrekt, men det kan på enkelt vis forklares med frigivelse av CO2 fra havene på grunn av stigende temperatur.”
Dette feilaktige utsagnet er dessverre en gjenganger i klimadebatten, og støttes verken av geokjemiske lover eller målinger.
Havet er ikke kilden!
1. Det eksisterer omfattende statistikk over regionale og globale utslipp av CO2 . Disse er basert på oversikter over energiforbruk rapportert inn av enkeltnasjoner. Disse bekrefter at det hvert år slippes ut betydelige mengder CO2 til atmosfæren som følge av bruk av fossilt brensel. Mengdene CO2 som slippes ut overstiger økningen i atmosfæren med god margin (2x).
2. Karbon finnes som tre forskjellige isotoper: 12C, 13C og 14C. Vi observerer nå en reduksjon i forholdet mellom isotopene 13C og 12C i CO2 i atmosfæren.
Fossilt brensel er bygget opp fra organisk plantemateriale og har et lavere 13C/12C forhold enn atmosfærisk CO2 fordi planter foretrekker den lette karbonisotopen 12C i fotosyntesen. Reduksjonen i forholdet mellom 13C og 12C i atmosfæren tyder derfor på at CO2 økningen skyldes tilførsel av karbon fra fossile energikilder. Den relative andel 13C-isotoper i havet reduseres også, noe som viser at havet tar til seg menneskeskapt CO2 fra atmosfæren.
3. Flere omfattende internasjonale måleprogram (GEOSECS, WOCE/JGOFS og CLIVAR) har vist at CO2-innholdet i samtlige havområder har økt i løpet av de siste tiårene, noe som er uforenelig med at havet er kilden til CO2-økningen i atmosfæren.
Skulle havet være kilden, slik Humlum påstår, ville havet over tid få lavere CO2-innhold. Dette er vist for eksempel i Sørishavet, i Norske- og Grønlandshavet, i Sør- og Nordatlanteren, i Stillehavet og i det Indiske hav.
4. En sammenstilling av målinger av CO2-konsentrasjonen i havoverflaten over hele verden, har blitt benyttet til å beregne størrelsen på CO2-utvekslingen mellom hav og atmosfære. Den baserer seg på over tre millioner datapunkter og viser tydelig av havet totalt sett tar opp CO2 hvert år.
Havets opptak av CO2 hindrer alvorlige klimaendringer
Samlet viser data over bruk av fossile brensler, og målingene av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og i havet, at havet for tiden tar opp karbon tilsvarende 25 prosent av de rundt regnet 9 milliarder tonn karbon som hvert år slippes ut i form av CO2.
Siden den industrielle revolusjon har havet tatt opp 148 milliarder tonn karbon (i 2008). Dette har bidratt til å redusere økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.
Dersom havet ikke hadde tatt opp CO2, ville vi i dag hatt en atmosfærisk CO2-konsentrasjon på over 460 ppm i stedet for 390 ppm. Det er gjengs oppfattning at dersom vi skal unngå de mest alvorlige konsekvenser at global oppvarming, så bør CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ikke overstige 450 ppm. Ved en slik konsentrasjon øker sannsynligheten for at den globale middeltemperaturen overstiger 2 grader og dette vil kunne ha alvorlige konsekvenser for en rekke økosystemer.
Frekvensen av ekstremvær vil øke, det vil føre til at flere land blir skadelidende (altså færre lokale positive effekter av klimaendringer) og det vil kunne sette i gang irreversible prosesser som akselererer klimaendringene ytterligere. Uten havets opptak av CO2 ville vi sannsynligvis vært i dette regimet allerede.
Debatt basert på kunnskap
Det er altså hevet over enhver tvil at CO2 innholdet i havet øker og at dette skyldes at havet tar opp CO2 når innholdet i atmosfæren øker. Det er korrekt at oppvarming av havene vil redusere løseligheten av CO2, men dette vil bare bremse opptaket med omtrent 10 prosent. Det vil ikke føre til netto utslipp.
Humlums påstand er langt fra ny, og har vært med å prege argumentasjonen til diverse organisasjoner og individer som stiller seg skeptiske til effekten av CO2 på klimaet, deriblant de såkalte Klimarealistene.
Skepsis er sunt, og udiskuterbart en av grunnsteinene i forskning. Men Humlum går likevel baklengs inn i fremtiden med dette argumentet som er så ettertrykkelig motbevist.
Vi vil gjerne ha en klimadebatt, men synes det er på høy tid at man tar den til et høyere nivå, og baserer utsagn på fagfellevurdert litteratur og tilhørende kvalitetssikrede data. Dataene som er benyttet til å komme frem til resultatene vi refererer til er alle åpent tilgjengelige på internett.
Den siste tilveksten er SOCAT (Figur 1), Surface Ocean CO2 Atlas, en samling av mer enn 6 millioner målinger av konsentrasjonen av CO2 i overflatehavet. Dette gjør alle som vil i stand til å etterprøve resultatene i fagfellevurdert forskning .
