Kronikk: Kan Ellestad dokumentere sine påstander?

Ole Henrik Ellestad påstår det var varmere og mindre is på 1930-tallet. Dessuten hevder han at det ikke er sammenheng mellom temperatur og CO2-nivåer i atmosfæren. Nå må han dokumentere sine påstander, mener Pål Prestrud.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ole Henrik Ellestad er blitt medienes klimayndling. (Foto: Jarle Vines / Creative Commons Attribution Sharealike 3.0).

Referanser:

ACIA 2005. Arctic Climate Impact Assessment. Cambridge University Press. 1042pp.

Arndt et al. 2010. State of the climate in 2009. Bulletin of the American Meteorlogical Society 91.

Chylek, P. et a. 2010. Twentieth century bipolar seesaw of the Arctic and Antarctic surface air temperatures. Geophysical Research Letters 37.

Kaufmann D.S. et al. 2009. Recent Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling. Science 325.

Kinnard C. et al. 2008. A changing Arctic seasonal ice zone: Observations from 1870–2003 and possible oceanographic consequences. Geophysical Research Letters 35.

Shindell D. and Faluvegi G. 2009. Climate response to regional radiative forcing during the twentieth century. Nature Geoscience 2.

Ole Henrik Ellestad er blitt medienes nye yndling som deltaker i debattprogrammer om klimaet.

I Debatten på NRK den 28. oktober deltok han for andre gang i dette programmet uten at aktive klimaforskere, som i motsetning til Ellestad har generert eller generer ny kunnskap om klimaet, var innkalt og kunne imøtegå hans påstander.

Ettersom Ellestad bruker sin forskertittel, forventes det at han har vitenskapelige belegg for sine påstander. Jeg håper han kan hjelpe oss med dette her på forskning.no.

Varmere på 30-tallet?

I programmet forteller Ellestad Børge Ousland, som nettopp har seilt rundt Polhavet i en 31 fots seilbåt, at det ville vært lettere å gjøre dette på 1930-tallet da det både var varmere og mindre is enn nå.

I 2005 ble den første sammenstillingen av vitenskapelig basert klimakunnskap om det arktiske området presentert (ACIA 2005) . Her ble det konkludert på vanlig forsiktig vitenskapelig måte med at det var sannsynlig at temperaturen i Arktis var høyere nå enn den var på 1930-tallet. Senere er det publisert flere resultater med nyere data som er sterke indikasjoner på at det er varmere i Arktis nå enn for 70-80 år siden (se for eksempel Chylek et al. 2010, Kaufmann et al. 2009, Shindell og Faluvegi 2009).

Når det gjelder isutbredelse er det ingen som med sikkerhet kan si hvordan den var på 1930-tallet fordi sikre målinger først kom med satellittene (fra 1970-tallet). Det er imidlertid satt sammen et datasett som er bygget på observasjoner av iskantsonens beliggenhet fra fartøy og andre tilfeldige observasjoner helt tilbake til 1800-tallet.

Mer sommeris

Det er innlysende at slike observasjoner må behandles med stor varsomhet når det skal trekkes konklusjoner om havisens utbredelse, men de viser klart at det var mer is i Polhavet på 1930-tallet enn det er nå. Dette er publisert i flere vitenskapelige studier, for eksempel Kinnard m. fl. 2008. Jeg har sakset en kurve herfra som viser at det var 25-30 prosent mer sommeris på 1930-tallet enn det er nå.

 Figuren viser endringer i max (mars, grønn farge) og min (september, blå farge) isutbredelse i millioner km2 (Kinnard m.fl. 2008) fra 1860

Kan Ellestad belegge sine kategoriske påstander om at det var høyere temperatur i Arktis og mindre havis på 1930-tallet med vitenskapelige resultater?

Ellestad påsto også i debattprogrammet på NRK at det var varmere globalt sett på 1930-tallet enn det er nå.

De fire bakkebaserte globale måleseriene er publiserte en rekke ganger, senest samlet av Arndt et al. 2010. Denne publikasjonen gir status for det globale klimaet i 2009 basert på innspill fra 300 forskere som er involvert i målinger av klimaparametere. Den viser klart at det ikke var varmere på 1930-tallet enn nå.

Så hva er Ellestads vitenskapelige grunnlag for sine påstander?

Temperatur og CO2

En annen av Ellestads påstander i programmet var at det ikke er påvist noen sammenheng (korrelasjon) mellom temperatur og CO2-nivåer i atmosfæren. Det er feil. Man behøver ikke å være forsker for å se at det er en klar positiv korrelasjon mellom økning av CO2 i atmosfæren og temperatur de siste 150 år dersom man legger kurvene oppå hverandre.

Statistisk sett er for eksempel den såkalte korrelasjonskoeffisienten over 0.8 mellom global temperaturøkning og CO2 økning siden 1960, altså en meget sterk sammenheng. Ellestad viste også til at CO2-økningen har kommet noen hundre år etter temperaturøkningen i forbindelse med avslutning av istider. Det er riktig. Jeg vet ikke om noen klimaforskere som hevder noe annet og at det bare er CO2 som påvirker klimaet. Snarere tvert i mot.

Det er mange faktorer som spiller inn og påvirker klimaet når man betrakter det i et geologisk perspektiv. Mye tyder på at det er endringer i jorden posisjon i forhold til solen som får temperaturen til å begynne å stige ved avslutningen av istider. Økningen av CO2 i atmosfæren følger etter at temperaturøkningen begynner og stammer sannsynligvis fra havet.

Det er vanskelig å forklare hele oppvarmingen uten å ta med den forsterkende effekt som CO2-økningen har på oppvarmingen.  

Powered by Labrador CMS