I det lange løp må vi nok belage oss på både å spise mindre kjøtt, heldigvis finnes det mer enn nok god og mettende vegetarmat. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
I det lange løp må vi nok belage oss på både å spise mindre kjøtt, heldigvis finnes det mer enn nok god og mettende vegetarmat. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Kronikk: Vi bør alle redde verden (litt)

At det monner lite å droppe kjøtt en dag i uka, betyr ikke at vi kan droppe å gjøre det.

Published

Tekst «utan grenser»

Teksten er del av ein serie trykt i lokalavisene Firda og Sogn Avis i samband med Forskingsdagane 2016, som har temaet «Utan grenser». Forfattarane er forskarar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking.

Ett av klimatiltakene det er mye snakk om, blant annet i NRK-programmet der journalisten og småbarnsmoren Live Nelvik «redder verden (litt)», er å spise mindre kjøtt. Dette er et konkret og viktig tiltak, ettersom nordmenn har et høyt forbruk av kjøtt og fordi husdyravl fører til store utslipp av klimagasser. Enkelte velger likevel å problematisere slike enkle tiltak.

Under overskriften «Kjøttfri mandag har liten klimaeffekt» på nrk.no 5. september, argumenterer en professor i husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Odd Magne Harstad, for at det å redusere kjøttforbruket monner lite i klimakampen. Professoren hadde på oppdrag fra NRK regnet ut hvor mye en kjøttfri dag i uka egentlig utgjør i det store bildet. Han slo fast at gevinsten var så liten som én tur mindre på hytta eller en kjøretur på 25 mil – altså så godt som ingenting.

Alt blir lite når man sammenligner med det store

Hvis noe er «lite» - betyr det da at vi ikke trenger gjøre det? Ethvert tiltak kan jo gjøres «lite» om man bare sammenligner med noe tilstrekkelig stort. Norges samlede klimagassutslipp utgjør «bare» en drøy promille av de samlede globale utslippene.

De samlede utslippene av CO2 fra all verdens flytrafikk utgjør «bare» 2 prosent av de samlede globale utslippene. Betyr dette at hverken Norge eller verdens flyindustri trenger å redusere sine utslipp? Selvsagt ikke! Samtidig er det viktig å sette inn støtet der det monner. Det er derfor rimelig å spørre hvor mye en kjøttfri dag i uka egentlig kan bidra med i det norske klimaregnskapet.

Svikter litt i NRKs oppslag

Først må vi klargjøre hvor mye en kjøttfri dag i uka tilsvarer i mengde kjøtt. I NRK-oppslaget fra 5. september ble dette tallfestet til 50 gram rødt kjøtt per dag, og til sammen 2,6 kg i året. I et senere innlegg i Dagbladet oppjusterte magasin- og debattredaktør Kyrre Nakkim tallet til 150 gram om dagen, eller 7,8 kg i året. Vil en være helt nøyaktig, er det selvsagt mulig å mene at tallet burde vært enda høyere, for eksempel for å inkludere kjøttpålegg på brødskiva og lignende – men la oss for enkelhets skyld holde fast på Nakkims tall.

For forskere som vil utfordre vedtatte sannheter, er det viktig å bruke faglig robuste metoder for å regne om fra «tiltak» til «utslipp av klimagasser». Her svikter det litt i NRKs oppslag. Tallene det er snakk om, er utslipp av klimagasser per kilo rødt kjøtt og per kilometer kjøring med personbil – siden 95 prosent av turene til hytta skjer med bil.

I beregningene Statistisk sentralbyrå gjør av utslipp fra norsk landbruk, legger de til grunn at 1 kilo norsk rødt kjøtt samlet sett medfører 19,5 kilo såkalte CO2-ekvivalenter, som er et mål for det samlede utslippet av klimagasser. Vestlandsforsking har beregnet at utslipp fra kjøring med privatbil på lange turer samlet sett medfører 98,1 gram CO2- ekvivalenter per personkilometer. I snitt sitter to i bilen på lange turer, og det har vi tatt hensyn til. Med disse forutsetningene tilsvarer en kjøttfri dag i uka en årlig reduksjon i utslipp av klimagasser på 151 kilo, nesten tre ganger så mye som de 52 kiloene NRK opererer med. Og videre; dette utslippet motsvarer at to personer reiser 1 453 kilometer med personbil, ikke skarve 250 kilometer, altså den ene hytteturen det var snakk om.

Men hvor «lite» eller «mye» monner egentlig et slikt kutt i turene til hytta for et gjennomsnittlig, norsk par? Reiseavstanden til og fra hytta er ifølge Vestlandsforskings beregninger fra 2001 nesten 40 mil (helt nøyaktig 399,2 km), og tallet er trolig omtrent det samme i dag. Med våre tall tilsvarer altså den ene, kjøttfrie dagen i uka nesten 4 færre turer på hytta, ikke en. Studien vi gjorde for 15 år siden, viste at folk reiste på hytta i snitt 7,8 ganger i året. Et kutt på nesten 4 hytteturer, ville med andre ord tilsvare en halvering av antallet hytteturer for en vanlig, norsk familie. 

Bør gjøre det vi kan

Hver og én får kjenne etter selv om dette er mye eller lite, eller om det er så lite at det ikke har noe å si. Selv leser og hører jeg hver uke om ny forskning som peker mot stadig raskere oppvarming av kloden vår, nye og uventede følger for planter og dyr og trusler mot liv og helse både i vårt eget hjørne av verden og i fattige utviklingsland.

Vi vet ikke riktig hva vi har i vente, og nettopp derfor er det viktig at vi ikke venter med å gjøre det vi kan. I det lange løp må vi nok belage oss på både å spise mindre kjøtt og kjøre mindre til hytta med bil. Heldigvis finnes det gode og klimavennlige måter å møte endringene på: Du kan spise god og mettende vegetarmat på den ene, kjøttfrie dagen, og har du først kjørt til hytta, kan du unne deg å bli litt lengre.