Spår Rhône-breens død

Den en gang så majestetiske Rhône-isbreen vil være borte om hundre år, spår en ny matematisk beregning. Metoden kan også brukes på andre isbreer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Slik fortone Rhône-isbreen seg for maleren Johann Heinrich Wüest i 1795. Nå kan den en gang mektige breen være på vei til å forsvinne, ifølge den nye studien. (Foto: Wikimedia Commons)"
"Slik fortone Rhône-isbreen seg for maleren Johann Heinrich Wüest i 1795. Nå kan den en gang mektige breen være på vei til å forsvinne, ifølge den nye studien. (Foto: Wikimedia Commons)"

Akkurat som i Norge, trekker mange isbreer i Alpene seg stadig lenger tilbake.
Nå mener forskere at den en gang så mektige Rhône-breen kan være borte allerede rundt år 2100.

Dette kan få konsekvenser for langt flere enn alpeturistene. Isbreen er hovedkilden til Genève-sjøen, en av europas største innsjøer, og hovedutløpet for Rhônen.

Siste istid

At Rhône-breen trekker seg tilbake, er i og for seg gammelt nytt. Det har den gjort helt siden slutten av forrige istid, for omlag 10 000 år siden.

Men nå forsvinner den sveitsiske isbreen i et alarmerende tempo.

I løpet av de siste 120 årene har brearmen trukket seg 1.3 kilometer tilbake, og etterlatt seg en naken og blankskurt fjellside.

Nå kan altså resten av isen forsvinne i løpet av to mannsaldre, ifølge den nye studien.

Ny datamodell

Til grunn for den nye studien, som er publisert i Journal of Geophysical Research, ligger en helt nyutviklet matematisk beregningsmodell.

- Dette er den mest omfattende simuleringen av isbreutvikling noensinne, hevder matematiker Marco Picasso ved den Polytekniske høyskolen i Lausanne i Sveits.

Først matet forskerne datamaskinene med vær- og isobservasjoner som strekker seg tilbake til 1800-tallet.

"Slik er den dystre utviklingen for isbreen de kommende årene, ifølge den nye datamodellen.  (Illustrasjon: EPFL)"
"Slik er den dystre utviklingen for isbreen de kommende årene, ifølge den nye datamodellen.  (Illustrasjon: EPFL)"

Så la de inn en forventet global temperaturøkning i inneværende århundre på 3,6 grader celsius, samt et nedbørsbortfall på 6 prosent.

- Dette er verken et spesielt pessimistisk eller optimistisk klimaanslag, skriver forskerne i sin rapport.

På siste verset

Etter å ha tygget på tallene, spyttet datamaskinene ut det nedslående svaret. Mye tyder på at isbreen nå virkelig synger på det siste verset.

Allerede i 2060 kan halvparten av dagens ismasser være smeltet, ifølge studien.

Kritisk ubalanse

Det er forholdet mellom snøfall og avsmelting som bestemmer om en isbre legger på seg eller krymper.

Isbreens øvre deler mottar mest snøfall, og kalles akkumulasjonssonen. Her samler breen masse.

I de nedre delen smelter imidlertid snøen, og dermed taper breen masse. Dette kalles ablasjonssonen.

Forholdet mellom akkumulasjon og ablasjon kalles massebalansen. De nye beregningene viser at Rhône-breen er i en kritisk ubalanse.

Gjenskapte isbre

For å kontrollere hvor godt den nye matematiske modellen virker, rekonstruerte forskerne også en for lengst forsvunnet isbre i det østlige Sveits.

"Fortsatt er den gråblå Rhône-breen et flott skue. Men hvor lenge vil det vare? Studien tegner et dystert bilde av isbreens framtid. (Foto: Wikimedia Commons)"
"Fortsatt er den gråblå Rhône-breen et flott skue. Men hvor lenge vil det vare? Studien tegner et dystert bilde av isbreens framtid. (Foto: Wikimedia Commons)"

Datamodellen ga forskerne et anslag på utstrekningen til gamle isbreen. Anslaget stemte på en prikk med 10.000 år gamle moreneformasjoner som viser hvor isbreen faktisk strakk seg, ifølge en presseomtale av studien.

Den nyutviklede matematiske modellen kan også brukes på andre isbreer, og for å beregne utviklingen til iskapper i polområdene, skriver forskerne.

Lenke:

Studien er publisert i Journal of Geophysical Research

Studien av den forsvunne isbreen i det østlige Sveits publiseres i Journal of Glaciology

Referanse:

Numerical simulation of Rhone’s glacier from 1874 to 2100
Guillaume Jouvet, Marco Picasso, Jacques Rappaz, Heinz Blatter, Matthias Huss: Article to appear in Journal of Geophysical Resarch (under preparation)

A new algorithm to simulate the dynamics of a glacier: theory and applications 
Guillaume Jouvet, Marco Picasso, Jacques Rappaz, Heinz Blatter
Article to appear in Journal of Glaciology.

Powered by Labrador CMS