En dryppstein snakker om fortida

Undersøkelser av en dryppstein kan peke i retning av at global oppvarming er en relativt alminnelig affære. Resultatene tyder nemlig på at jorda hadde en lignende varmeperiode i middelalderen.

Publisert

Inne i en dyp hule i Alpene henger en unnselig dryppstein, med en spektakulær historie å fortelle. Sammensetningen i de ulike lagene av stalagtitten vitner nemlig om hvordan klimaet har forandret seg i løpet av de siste 2 000 årene, skriver BBC.

Augusto Mangini og Peter Verdes, fra Heidelberg Academy of Sciences og Christop Spötl fra University of Innsbruck mener de har funnet klare spor av en varm periode mellom år 800 og år 1300.

De ser også tegn til en kald periode fra rundt år 1400 til 1850. Det siste stemmer overens med tidligere indikasjoner på “den lille istid”. Forskerne antyder at global oppvarming er en naturlig prosess, skriver BBC.

Dette strider imidlertid mot bildet Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har tegnet av situasjonen. Deres modeller viser bare små svingninger igjennom de siste 1800 årene, før kurvene ender i en gedigen oppsving siden midten 1900-tallet. (Derav den såkalte hockykølla.)

For en innføring i klimastriden, sjekk: Klimaskifte i miljødebatten.

Steinen forteller

Hvordan kan en 20 centimeter lang dryppstein si noe om klimaet for flere tusen år siden? Noe av hemmeligheten ligger i hvordan stalagtitter blir til.

Den istapplignende steinen vokser sakte ved at vanndråper pipler ned over den. I vannet flyter oppløste mineraler, som fester seg til steinen, og slik vokser dryppsteinen nedover, lag for lag.

"Bedrifter som bygger egen miljøkkompetanse kan både spare miljø og tjene penger"
"Bedrifter som bygger egen miljøkkompetanse kan både spare miljø og tjene penger"

Mineralene i akkurat denne stalagtitten, som har fått navnet SPA-12, inneholder ganske mye radioaktivt uran. Dermed kan forskerne finne tidspunktet da de ulike lagene festet seg. Og sammensetningen av mineraler i hvert lag vitner om hvilke temperatur det var i området da mineralene festet seg.

Stabile forhold

Det spesielle med SPA-12, er at den har vokst fram dypt inne i et hulesystem som strekker seg minst ti kilometer innover i fjellet. I tillegg ligger området omtrent 2 500 meter over havet. Det betyr at forholdene inne i hula har vært relativt konstante i de siste 2 000 årene - ja kanskje så mye som 5 000 år tilbake i tida.

Langt inne i hulesystemet er temperaturforholdene veldig stabile, og et par rekordsomrer er langt fra nok til å gjøre utslag. Derfor tror forskerne at forandringer i steinen må gjenspeile langvarige endringer i klimaet.

Resultatene fra dryppsteinen stemmer overens med ismålinger fra Grønland og undersøkelser fra havbunnen ved Bermuda, som også viser en varmeperiode i middelalderen.

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) mener derimot at fenomener som varmeperioden i middelalderen får mindre betydning når brede sett av såkalte indirekte data blir kalibrert og syntetisert for å gi et globalt bilde, skriver BBC.

Hvem som har rett i denne diskusjonen, vil nok bare framtida kunne vise.

Referanse:

A. Manginia, C. Spötlb & P. Verdesa, Reconstruction of temperature in the Central Alps during the past 2000 yr from a δ18O stalagmite record, Earth and Planetary Science Letters, vol. 235, issues 3-4 , 15. juli 2005, p 741-751.

Lenker:

BBC Stalagmite fuels climate debate
Earth and Planetary Science Letters: Sammendrag av rapporten