Ørkenstormene kommer hyppig i det sentralafrikanske landet Tsjad. Det fine ørkenstøvet tas med videre av vinder som vinteren igjennom blåser over Atlanterhavet og mot Brasil.

Der spres ørkenstøvet ut over regnskogen i Amazonas, og Afrika gjødsler Amerika.

Mye av støvet kommer fra Bodélé-fordypningen i Tsjad. Denne skålformede formasjonen i utkanten av Sahara rommet en gang kjempesjøen Megatsjad.

Støvet herfra er mer rikt på næring enn vanlig ørkensand.

Uttørket kjempesjø

På sitt største var Megatsjad større en hele Norges landareal.

Tsjadsjøen på grensa mellom Tsjad, Kamerun, Nigeria og Niger er en liten rest av denne kjempesjøen som nå nesten har tørket ut.

Støvet fra Bodélé-fordypningen er avsetninger fra det som en gang var bunnen av kjempesjøen, og er blant annet rikt på rester av kiselalger.

Næring for Amazonas

Forskere fra Storbritannia og Australia har nå analysert næringsinnholdet i støv fra dette området. Ifølge Charlie S. Bristow ved University of London, som har ledet arbeidet med studien, er støvet langt mer næringsrikt enn man tidligere har trodd.

De nye forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Analysen viser at støvet særlig er rikt på fosfor og jern. Fosfor er et viktig næringstoff for planter, og en viktig ingrediens i kunstgjødsel i landbruket. Tilgangen på fosfor er en begrensende faktor i regnskogen i Amazonas, der jorda er skrinn.

Turen over havet fra Bodélé-fordypningen til Amazonas tar om lag ti dager. Mye faller ned underveis over havet.

Imidlertid trenger også planktonproduksjonen i Atlanterhavet næring, og tilgangen på både fosfor og jern er kritisk. Forskerne mener at gjødsling fra Sahara vil bidra også her, selv om ikke alt av jernet er i en form som kan opptas biologisk.

Binder CO2

Gjødslingsffekten fra Bodélé-fordypningen har konsekvenser for den globale CO2-balansen ved at mer CO2 kan bindes i regnskog og hav. Forskerne har imidlertid ikke forsøkt å tallfeste betydningen av gjødseleffekten målt i økt biologisk produksjon.

Om klimaet i Sahara er i ferd med å bli tørrere, kan det bli mer støv og dermed bedre gjødslingseffekt og mer CO2-opptak i Amazonas og i Atlanterhavet.

Sahara inngår dessuten i det forskerne kaller det globale støv-kretsløpet. Sammen med skyer er konsentrasjonen av partikler i atmosfæren en viktig del av det svært kompliserte grunnlaget for å forutsi temperaturen på kloden.

Fire meter støv

Forskerne har beregnet at et fire meter høyt lag av avsetninger har blitt tatt med av vinden fra Bodélé-fordypningen i løpet av de siste 1 000 år. Ifølge tidsskriftet Nature er anslag basert på målinger med satellitt at 20 prosent av støvet når helt fram til Amazonas.

Om sommeren tar vinden, og støvet den bringer med seg, en mer nordlig rute og kommer inn over Karibia.

Prøvene ble tatt noen meter over bakken under en sandstorm i mars 2005. Bilder og materiale fra ekspedisjonen i 2005 kan sees her.

Vindene forsterkes over Bodélé-fordypningen på grunn av fjellformasjoner som skaper en tunnell-effekt.

Ikke gøy

Forsker Charlie S. Bristow legger ikke skjul på at det kan være et ugjestmildt sted. Han har tidligere arbeidet i Antarktis og i ørkener over hele verden, men sier til tidsskriftet Nature at forholdene i Bodélé har vært de tøffeste.

- Når det begynner å blåse, trenger støvet inn over alt. Du blir helt dekket av støv. Du kan ikke se og du kan ikke spise, forteller han.

Tidsskriftet har tidligere kalt Bodélé-fordypningen verdens mest støvete sted.

I tillegg til stormene og støvet kommer faren for væpnet konflikt. Tsjad har egne interne konflikter, i tillegg til at konflikten i Darfur i nabolandet Sudan også sprer seg over grensa til Tsjad.

Begravd i sanden finner forskere også spor av stormaktskonflikten på 1980-tallet da området var et av brennpunktene i den kalde krigen.

Referanse:

Charlie S. Bristow, Karen A. Hudson-Edwards, Adrian Chappell: “Fertilizing the Amazon and equatorial Atlantic with West African dust,” Geophysical Research Letters, Vol. 37, 30. juli 2010. (kun abstract fritt tilgjengelig)