Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Klimaforskeren Michael Mann var blant de som sto bak den kontroversiell hockeykøllekurven fra 1998.
Nå har han og kollegaene analysert data fra de siste 1300 - 2000 årene, som bekrefter det tidligere arbeidet. Men kritikerne peker fortsatt på Michael Manns metoder og bruk av data.
Mann og kollegaene konkluderte i 1998 med at den nordlige halvkule nå er unormalt varm og har vært det de siste hundre årene.
"Den nye studien til Michael Mann antyder at det nå er varmere enn det har vært på 1300-2000 år. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"
Hockeykølla
Hockeykølla ble et symbol på klimadebatten på slutten av nittitallet. Den viste hvordan temperaturene på den nordlige halvkule hadde vært nesten jevn i rundt tusen år (det lange skaftet på hockekølla) før den plutselig skjøt i været etter den industrielle revolusjonen.
Kurven var basert på målinger av trær og årringer, is, koraller og andre indirekte indikatorer - såkalte proxydata.
Grafen ble trykket hele fem ganger i IPCCs rapport fra 2001 om global oppvarming – en rapport som var med på å presse verdenssamfunnet, utenom USA, Australia og Kina, til å signere Kyoto-avtalen.
"Den gamle hockeykøllegrafen fra IPCC-rapporten fra 2001, etter Michael Mann."
Mann var hovedforfatter av kapittelet Observed Climate Variability and Change i IPCC-rapporten. Men mange akademikere stilte spørsmål ved både metode og konklusjoner.
Kritiske til metoder og data
Hardest ut blant kritikerne var Stephen McIntyre, som driver bloggen Climate Audit. I følge Rasmus Benestad, som er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, mener McIntyre at Mann har brukt feil metoder.
- Men McIntyre, som er økonom og ikke klimaforsker, har ved flere tilfeller misforstått fullstendig, mener Benestad.
Blant annet har McIntyre snakket mye om analysen av prinsipalkomponentene, som er en metode for å oppsummere store varierende data slik at de essensielle aspektene er lettere å få øye på.
- Men det McIntyre sier er rett og slett irrelevant i forhold til Manns studie, fordi det han peker på bare er en liten del av hele puslespillet. Det han peker på forandrer ikke det store bildet, sier Benestad til forskning.no.
"Kurven til Mann blir kalt "hockeykøllekurven" fordi den antyder at temperaturen på jorda har vært svært stabil i mange hundre år, før den nå i moderne tid skyter i været. Grafen ser da ut som en hockeykølle. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"
Benestad sier at Manns arbeid virker svært grundig.
Annonse
- Men når det er sagt, er all rekonstruksjon veldig usikker. Det er fordi man går utifra at endringer i klima setter spor etter seg, men det er også mange andre ting som kan påvirke disse sporene, forklarer Benestad.
McIntyre mener på sin side at Manns siste arbeider ikke gjør saken noe bedre, men det er Benestad helt uenig i.
Hovedinnvendingen til McIntyre gjelder nok en gang prinsipalkomponentene. Han mener også at noen av målingene Mann baserer kurven sin på er feil.
- Men Mann har jo også gjort studien uten disse prinsipalkomponentene, noe som gjør det mye mer tungvint, men resultatene ble de samme uansett, sier Benestad.
Blant annet avdekket han tekniske problemer ved metoden Mann brukte for å gjøre om alle dataene til den berømte kurven.
- McIntyre så at Manns analyse gjorde at data hadde lettere for å ende opp i en slik hockeykølleform, sier Telford til forskning.no.
- Men senere studier gjort med andre metoder men med de samme dataene, viser at Manns annalyse reflekterer virkeligheten på tross av dette analytiske problemet, forteller han.
Telford sier også at McIntyres kritikk av proxydataene, alle de ulike målingene som ble samlet, kan ha noe for seg. McIntyre kritiserte blant annet at noen av disse proxydataene ble tillagt for stor vekt i analysen.
- Hvis forholdet mellom disse proxydataene og virkelighetens klima ikke er så enkelt som vi tror, kan det oppstå problemer med selve rekonstruksjonen, sier Telford.
Det beste vi har
Annonse
Benestad sier at man ikke kan sammenlikne en slik rekonstruksjon med moderne målinger med satelitter og målingsstasjoner. Men bruk av slike proxydata er så langt det beste vi har for å kunne si noe om klimaet i fortiden, med observasjoner som er forankret i virkeligheten, og ikke bare teori, forklarer han.
"Denne gangen valgte Mann å la være å bruke årringer i trær som såkalt proxydata, på grunn av vanskeligheter med analysen. Studiens resultater ble allikevel det samme: det er nå varmere enn det har vært på svært lang tid. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"
En rapport fra National Research Council, kommisjonert av den amerikanske kongressen, trakk mange av de samme konklusjonene som Manns tidligere arbeid:
Blant annet at den nordlige halvkules temperaturer på slutten av 1900-tallet sannsynligvis var varmere enn på noe annet tidspunkt de siste 400 årene, og kanskje til og med varmere enn de siste 1000 årene.
- Det at Manns forskning ble tatt opp i den amerikanske kongressen var nok en heksejakt drevet av republikanerne, sier Benestad.
- Det var helt klart politisk motivert, og det var jo ingen som kom frem til at Mann hadde jukset. Det var litt uenighet om bruk av data og metode, men de klarte ikke å ta Mann på noe konkret, fortelller han.
Siden den gang har flere grupper forskere gjort såkalte proxystudier av temperaturer fra århundrene før termometrene kom. Disse studiene ser blant annet på trær, isbreer, koraller, innsjøer og temperaturforandringer i borrehull.
Michael Manns siste arbeid tar for seg over 1200 slike proxystudier, de aller fleste fra den nordlige halvkule, og bruker forskjellige statistiske metoder for å analysere de kumulative resultatene.
En varm vikingetid?
Mann skriver i studien at grafen ikke på noen måte viser hvorfor det har vært unormalt varmt de siste tiårene, men bare konstaterer at det er slik.
De som er kritiske til at klimaforandringer er menneskeskapt, argumenterer noen ganger for at temperaturen for 1000 år siden var som i dag, og kanskje også varmere.
Den nye studien er med på å motbevise dette. En av de analytiske metodene som ble brukt antyder at temperaturer i den varme middelalderen ikke kan ha vært varmere enn på 1980-tallet.
Annonse
En artikkel McIntyre skrev i journalen Energy & Environment inneholdt én alternativ rekonstruksjon basert på Manns proxydata. Resultatet var at det så ut som om det var veldig varmt under vikingetiden.
- Det er jo helt feil og urealistisk. Går man for eksempel gjennom Kongesagaene, så kan man lese om konger som gikk gjennom isen til Sverige. Det er klart at det ikke var fullt så varmt da. I alle fall var det kalde vintre da også, sier Benestad.
- Etter det jeg har forstått, kan ikke McIntyre nok om klimaforskning og analyse til å gjøre en ordentlig jobb, fortsetter han.
Idéen om en varm periode i middelalderen stammer fra en rekonstruksjon gjort av den britiske forskeren H. H. Lamb på sekstitallet, og den tok bare for seg England.
- Selv om det ikke er grunn til å tro at denne varme perioden gjaldt for hele den nordlige halvkule, ble Mann hardt angrepet fordi han hadde utelatt økningen i sin rekonstruksjon, sier Telford.
- Bare indirekte bevis
Ti år etter den kontroversielle hockeykøllekurven satte sinnene i kok, fortsetter det altså å komme beviser for at de siste hundre årene har vært mye varmere enn noe vi har sett tidligere de siste 1300-2000 årene.
Men det at det siste århundret har vært varmere enn på mange hundre år er bare et svakt, indirekte bevis på at klimaforandringene er menneskeskapt, mener Telford.
Han sier at vi må kombinere disse bevisene med hvordan vi forstår andre faktorer som påvirker klimaet, som for eksempel varasjoner i stråling fra sola, og aerosolgasser fra vulkanutbrudd.
- Vi går ut i fra at disse naturlige utslippene er ganske like nå i forhold til hva de alltid har vært. Men menneskeskapte utslipp er høyere enn noensinne, sier Telford.
- Det at menneskesskapte forhold har påvirket eller vil påvirke klimaet er nå så godt som bevist, sier Telford, men legger til at mer forskning må til for å finne ut hva som vil skje med økologiske systemer og oss mennesker, sier han.
