Ingen andre land i verden bruker så mye kull som Kina. Over halvparten av all elektrisiteten som brukes i Kina blir produsert i kullkraftverk.

Kull forurenser på mange måter, blant annet slipper vi ut svoveldioksid når vi forbrenner kullet. Denne gassen gir dårligere luftkvalitet og luftveisproblemer for mange mennesker.

Konsentrasjonen av svoveldioksid i lufta gjør at folk dør tidlig på grunn av luftveissykdommer og sykehusinnleggelser, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Les også:

Spør en forsker: Hvor skitne er elbilens batterier?

Svoveldioksid kan være med på å skape lokal tåke som ligger over industriområder., såkalt smog. Men det er lite utslipp av gassen i vestlige land, ifølge FHI.

Men i Kina er situasjonen en annen. Forurensningen gjorde at myndighetene innførte strengere utslippskrav i 2014. Nå har en amerikansk forskergruppe gjort uavhengige målinger av utslippene fra kinesiske kullkraftverk, og de viser en nedgang på nesten 14 prosent.

Likevel er det fortsatt noen problemer, selv om pilene peker i riktig retning.

Satellitt og piper

Mange kullkraftverk i Kina har fått installert overvåkningssystemer som rapporterer hva slags utslipp som kommer ut av pipa.

Forskerne har samlet inn data fra nesten 250 kullkraftverk. Noen ligger i veldig industrialiserte og forurensede regioner, mens noen ligger for seg selv.

Målingene viser en nedgang på rundt 14 prosent i snitt for alle kraftverkene. Forskerne dobbeltsjekket resultatene med informasjon fra satellitter som overvåker svoveldioksidutslipp.

Les også:

Dette skjedde da atomkraft ble erstattet med kull

Satellittene viser den samme nedgangen som rapporteringen fra fabrikkene, så forskerne konkluderer med at svoveldioksidutslippene har gått ned med 13,9 prosent fra disse kullkraftverkene siden 2014.

Men det er forskjeller innad i Kina.

Ikke nedgang overalt

Ulike områder i Kina har forskjellige utslippskrav.

Der kravene ikke var så strenge, var satellittmålingene og utslipps-rapporteringen ganske lik, ifølge forskningen, som er publisert i tidsskriftet PNAS.

Men i områdene med strengest krav, var det ikke like godt samsvar mellom de rapporterte utslippene og hva satellittene målte. Det betyr at kraftverkene rapporterte om mindre utslipp der enn det satellittmålingene viser.

Dermed mener forskerne at det trengs flere og bedre incentiver for å få Kina til å rapportere utslipp bedre.

Referanse:

Karplus mfl: Quantifying coal power plant responses to tighter SO2 emissions standards in China. PNAS, 2018. DOI: 10.1073/pnas.1800605115