Mange dyrearter kan være truet av økende vanntemperaturer, og den sårbare villaksen er ikke noe unntak.

En internasjonal forskergruppe ledet av professor Göran Erik Nilsson ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, ville undersøke hva økende temperaturer kan ha å si for den norske villaksen.

Et laksehjerte

Laks og de fleste andre fiskearter er vekselvarme. Det vil si at de er avhengige av temperaturen i vannet for å regulere sin egen kroppsvarme.

Når temperaturen øker, kan dette ha mye å si for fiskehjertet. Hjertekapasiteten blir dårligere, og fisken kan bli mer sårbar for sykdommer og rovdyr. Hvis temperaturen blir for høy, kan det være dødelig.

Andre arter kan ordne dette problemet ved å migrere til kaldere vann, men laksen vender vanligvis tilbake til sin egen barndomselv for å gyte. Dermed er det ikke like lett for laksen å finne et nytt levested.

Forskerne ville undersøke hvordan atlanterhavslaks som levde i forskjellige vanntemperaturer reagerte på endringer. De fikk lakseegg fra to forskjellige laksestammer, en fra Alta i Finnmark, og den andre fra Dordogne-elven i Frankrike.

I Altaelven er det ikke målt temperaturer høyere enn 17-18 grader, mens Dordogne-elven i Sør-Franrike kan bli opptil 26 grader om sommeren. Naturlig nok trodde forskerne at laksen som kom fra den varmeste elven, ville tåle høyere temperaturer best.

– Vi spekulerte i om vi kanskje må krysse fransk og norsk laks i framtiden, for at de skal takle temperaturøkningen, sier Göran Nilsson til forskning.no.

Men forskerne gjorde et oppsiktsvekkende funn underveis i eksperimentet. De fant at laksen tilpasset seg uansett hva de ble utsatt for.

Laks med pulsmåler

Lakseeggene ble klekket i laboratorie, og lakseynglene fra både Alta og Dordogne ble blandet og delt i to grupper.

Den ene gruppen skulle vokse opp i 12 graders vann, og den andre skulle vokse opp i 20 grader. Etter tre måneder ble det testet hvordan fiskene reagerte på plutselig oppvarming.

Én og én laks ble lagt i en renne med vann, hvor de ble utsatt for ekstrem temperaturøkning over kort tid. Elektroder på laksen registrerte pulsen.

Forskerne fant at det så å si ikke spilte noen rolle hvor laksen kom fra. Både laks fra Alta og Dordogne hadde blitt akklimert til den temperaturen de hadde vokst opp med i laboratorie, og taklet temperaturøkningen på nesten samme måte.

– Vi visste fra før at stillehavslaks fra forskjellige områder ikke takler endringer spesielt godt, så vi ble ganske overrasket, sier Göran Nilsson.

– Det er også en tydelig genetisk forskjell på den norske og den franske atlanterhavslaksen, men allikevel har de den samme spesielle evnen til å tilpasse seg.

Uavhengig av hvor laksen kom originalt fra, hadde laksen som vokste opp i 12 grader klart seg til 21-23 grader, da hjertet begynte å slå for raskt og urytmisk. 20 graders-laksen hadde en øvre grense på 27,5 grader.

– Laksen har en enorm hjertekapasitet i forhold til vanntemperatur, sier Nilsson

Kan være andre sårbarheter

Nillson forteller at det kan være andre temperatur-sårbarheter hos laksen, men hjertet er det ikke noe i veien med.

– Vi har bare sett på puls i denne omgang, men vi skal også følge opp med studier på blant annet respirasjon.

Forskerne konkluderer med at atlanterhavslaksen kan fint tilpasse seg klimaer som er annerledes enn sitt naturlige habitat, og de tror dette kan hjelpe laksen i å takle et varmere klima.

Referanse

G. Nilsson, m.fl.: Atlantic salmon show capability for cardiac acclimation to warm temperatures, Nature Communication, doi:10.1038/ncomms5252