Kjempepingviner utfordrer klimatenkning

Nylig er det funnet to pingvinfossiler i Peru. Funnene tyder på at tidlige pingviner reagerte annerledes på klimaendringer enn dagens forskere forestiller seg at dyrearter gjør.

Didrik Søderlind Didrik Søderlind journalist i forskning.no

Publisert 27.06.2007 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nylig har paleontologer funnet skaller og delvis intakte skjeletter fra to utdødde pingvinarter i Peru, melder PNAS.

Den minste (Perudyptes devriesi) var omtrent på størrelse med dagens kongepingviner, mens den større (Icadyptes salasi) ble over 150 cm høy. I tillegg til høyden (og bredden) hadde sistnevnte et spisst nebb på nesten 20 cm. Dette gjør den til en av de største pingvinene som noensinne er funnet.

"Urpingviner: Kjempepingvinen Icadyptes salasi til høyre, Perudyptes devriesi til venstre. Tassen i midten er den eneste pingvinen som i dag bor i Peru, Spheniscus humbolti. Den største pingvinen kunne strekke seg godt over 150 centimeter i høyden."

Forskerne regner med at pingvinene er henholdsvis 42 og 36 millioner år gamle. Dette var i en av de varmeste periodene de siste 65 millioner år, og vante forestillinger om hvordan arter reagerer på klimaendringer blir utfordret av de utdødde pingvinene.

Paleontologer har nemlig antatt at arter som flytter seg fra kjølige til varme klima blir mindre, ettersom de ikke lenger trenger å spare på varmen.

Derfor passer det ikke helt med denne modellen når man så finner fossiler av kjempepingviner fra en så varm periode. Særlig ikke når funnet er gjort så nært Ekvator, der det selvfølgelig ville vært ekstra varmt i en slik varmeperiode.