Flere arter i høyfjellet skyldes ikke varmere klima

Fjellplantene klatrer stadig lenger mot toppen av Europas fjell. Men da forskerne ville bekrefte det de «visste» måtte være årsaken, ble de overrasket.

Publisert
Mogop blomstrer straks etter at snøen har smeltet. Den er fylkesblomst for Oppland og et sikkert vårtegn på Dovrefjell. (Foto: Kai Jensen, NTB scanpix)
Mogop blomstrer straks etter at snøen har smeltet. Den er fylkesblomst for Oppland og et sikkert vårtegn på Dovrefjell. (Foto: Kai Jensen, NTB scanpix)

I et europeisk prosjekt ledet fra Universitetet i Bergen, har forskere i fire land samlet inn data om 565 plantearter som vokser på 114 fjell i Europa og på Grønland. Noen av dataene går 100 år tilbake i tid.

Forskerne fikk bekreftet at flertallet av disse 500 plantene vokser stadig høyere til fjells.

Men de fikk – til sin store overraskelse – ikke bekreftet at det skyldes varmere klima.

Europas fjellplanter har i størst antall krøpet oppover på de fjelltoppene hvor temperaturen har steget minst.

Færre arter har krøpet oppover på de fjelltoppene som har hatt størst temperaturøkning.

Alle har visst årsaken

I takt med en økende bevissthet rundt klimaendringer, ønsker biologer å studere hvordan disse endringene påvirker utbredelsen til planter og dyr. Flere biologer er spesielt opptatt av hva som skjer i sårbar fjellnatur.

Jon-Arvid Grytnes ved Universitetet i Bergen har ledet dette europeiske forskningsprosjektet. (Foto: Gudrun Sylte, UiB)
Jon-Arvid Grytnes ved Universitetet i Bergen har ledet dette europeiske forskningsprosjektet. (Foto: Gudrun Sylte, UiB)

Når klimaet blir varmere, er det forventet at flere arter beveger seg nordover på kloden eller oppover i fjellene – mot kaldere områder. Dette vil resultere i økt mangfold i fjellet.

Men samtidig truer det eksistensen til de artene som bare finnes høyt til fjells og som vil ha vanskeligheter med å finne kalde nok områder som de kan trives i, når selv fjelltoppene blir for varme.

50 til 125 meter høyere

En studie gjort i Sikkilsdalen i Jotunheimen viser for eksempel at plantene nå vokser 50 til 125 meter høyere enn de gjorde for 80 år siden.

– Alle har «visst» at varmere klima er årsaken til at fjellplantene vokser stadig høyere oppe, sier John-Arvid Grytnes. Han er professor ved Institutt for biologi på Universitetet i Bergen og har ledet forskergruppen.

– Men vi fant til vår store overraskelse ikke den sammenhengen som vi helt klart hadde forventet å finne.

Over 100 fjelltopper

Observasjoner fra mange fjellområder har vist det samme som i Jotunheimen, at de fleste fjellplantene går oppover i høyden.

– Men ingen europeiske forskere har til nå undersøkt om et varmere klima virkelig er årsaken til at utbredelsen av fjellartene har gått oppover, forteller Grytnes.

Gullmyrklegg (Pedicularis oederi) er en art som ofte blir funnet høyere i dag enn tidligere. (Foto: Forskningsprosjektet)
Gullmyrklegg (Pedicularis oederi) er en art som ofte blir funnet høyere i dag enn tidligere. (Foto: Forskningsprosjektet)

Forskere fra Norge, Tyskland, Sveits og Storbritannia ble derfor enige om å samle inn data fra over 100 fjelltopper, fra Grønland og Nord-Norge i nord til De sveitsiske alper i sør.

Det første de gjorde, var å få bekreftet at 70 prosent av over 500 undersøkte plantearter faktisk har flyttet seg oppover i fjellet.

Det stemte altså.

Tre overraskende svar

Men forskerne fant deretter ingen statistisk sammenheng mellom hvor flest arter kryper oppover, og hvor mye varmere de forskjellige fjellområdene er blitt de siste tiårene.

Sammenhengen var heller svakt negativ, men ikke nok til å være statistisk signifikant.

Nok en overraskelse fikk forskerne da det heller ikke viste seg å være de mest varmekrevende artene som oftest går oppover i Europas fjell.

Planter som tåler kulde bedre, er like ivrige etter å krype oppover i fjellet.

– Og som om ikke det var nok, fikk vi enda en overraskelse da vi fant at blant de artene som vokste på fjelltoppene før, men er borte i dag, er det helt klar en overvekt av varmekrevende arter.

Fjellveronikaen har også deltatt i prosjektet. (Foto: Forskningsprosjektet)
Fjellveronikaen har også deltatt i prosjektet. (Foto: Forskningsprosjektet)

Usikre på grunnen

Ut fra disse observasjonene må forskerne nøkternt konkludere med at et varmere klima ikke er hoveddrivkraften når 70 prosent av alle plantearter som flytter på seg, blir funnet høyere opp i fjellet i dag enn de ble før.

Men om ikke høyere temperatur er årsaken – hva kan det da være?

Det er forskerne langt fra sikre på.

Men resultatet fra et annet forsøk de samme forskerne har gjort, hinter om et mulig svar.

Kan skyldes snødekket

Alle som har vært i høyfjellet om vinteren og våren, vet at vinden fordeler snøen ujevnt. På rabbene blåses snøen av, og her blir det bart nesten med en gang temperaturen stiger over 0°C om våren. I groper og andre snøleier blir snøen liggende lenge, noen ganger helt til sensommeren.

Forskerne fant at arter som vanligvis trives i snøleiene, går oppover i større grad enn arter som trives på rabbene. Så kanskje er det en endring i lengden på snødekket som utbrer artene oppover i fjellet?

Endringer i snødekket avhenger av endringer både i nedbøren (hvor mye snø som kommer om vinteren) og temperaturen (hvor fort snøen smelter igjen på våren og forsommeren).

Klima likevel, men mer komplisert?

Mogopen på Dovrefjell. Klikk på forstørrelsesglasset for større bilde. (Foto: Kai Jensen, NTB scanpix)
Mogopen på Dovrefjell. Klikk på forstørrelsesglasset for større bilde. (Foto: Kai Jensen, NTB scanpix)

– Vi tror det er hvor lenge snøen ligger i fjellet om sommeren, som er den viktigste forklaringen på at fjellplantene kryper oppover. Varmere klima har ført til at det blir færre snøflekker som ligger lenge utover sommeren. Det presser kuldetolerante planter lenger oppover.

– Så til syvende og sist kan dette peke i retning av at klimaendringer likevel er årsaken til endringene i fjellfloraen, bare på en mer komplisert måte enn vi tidligere antok, sier John-Arvid Grytnes.

Biologiprofessoren i Bergen mener det kan være noe å lære av denne forskningen, også i andre sammenhenger: Verken forskere eller journalister bør være for raske til å trekke slutninger om hva som forklarer endringer i naturen.

For eksempel at høyere temperatur fører til at arter flytter på seg.

Referanse:

Grytnes J-A, Kapfer J, Jurasinski G, Birks HH, Henriksen H, Klanderud K, Odland A, Ohlson M, Walther G-R, Wipf S, Birks HJB: Identifying driving factors behind observed species range shifts on European mountains. Global Ecology and Biogeography (2014)