Mosambiks behov for klimabistand kommer til å øke kraftig de neste to tiårene, ifølge ny studie. Allerede kommer rundt halvparten av landets statsbudsjett fra bistand.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Mosambik er et av verdens aller fattigste land, og ifølge flere studier kommer landet til å bli hardt rammet av klimaendringene. (Foto: Atamari/Wikimedia Commons)"
Fakta om Mosambik:
Mosambik ligger på østkysten av det sørlige Afrika og grenser til Sør-Afrika og Swaziland i sørvest, Zimbabwe, Zambia og Malawi i vest og til Tanzania i nord.
Landarealet til Mosambik er rundt 2,5 ganger større enn Norge, og 22 millioner mennesker bor i landet.
Mosambik ble uavhengig fra Portugal i 1975 etter en væpnet konflikt som varte i over 10 år, og portugisisk er fortsatt det offisielle språket.
Mosambik regnes som et av verdens fattigste land og er svært avhengig av utenlandsk bistand.
Det statlige bistandssamarbeidet mellom Norge og Mosambik startet 1977, og etter fredsavtalen 1992 fikk landet status som hovedsamarbeidsland for norsk utviklingshjelp.
Det var borgerkrig i landet fra midten av syttitallet frem til en fredsavtale ble underskrevet i 1992
Fra slutten av 1990-årene hadde Mosambik en av de høyeste økonomiske vekstrater i Afrika, og kunne samtidig vise til betydelige fremskritt innen flere sektorer, bl.a. utdanning og helse.
En analyse gjort av forskere fra blant annet Østerrike, Sør-Afrika, Spania og Nederland konkluderer med at Mosambiks behov for internasjonal støtte til å takle klimaendringer vil øke de neste to tiårene, men at den deretter vil avta på grunn av landets ventede økonomiske utvikling.
I fjor kom også en nedslående rapport fra Mosambiks National Disaster Management Institute som viste at landet er et av verdens mest sårbare for klimaendringer, og at risikoen for naturkatastrofer kommer til å øke sterkt de neste 20 årene.
Den nye studien kommer frem til at hvis man sammenligner tidsrommene 1960-2000 med estimater for 2046-2065 vil tørke øke med mellom 5 og 15 prosent, flom med 10 til 25 prosent og stormer med opptil 25 prosent.
Forskerne har blant annet brukt data fra FNs klimapanel og en naturkatastrofedatabase som holdes av Centre for the Research on the Epidemiology of Disasters til å anslå at landet vil få rundt 57 naturkatastrofer i tidsrommet 2050 til 2060. Fra 2000 til 2007 var det totalt 27 naturkatastrofer i landet.
Studien legger vekt på at et lands sårbarhet for klimaforandringer ikke bare avhenger av globale endringer, men også av hvor følsomt landet er for disse.
Forskerne skriver videre at denne følsomheten avhenger av en rekke sosiale, økonomiske og institusjonelle faktorer.
Mosambik er et av de aller fattigste landene i Afrika, og selv om andelen ekstremt fattige har gått kraftig ned de siste ti årene, befinner fortsatt nesten halvparten av mosambikerne seg i denne kategorien.
Mosambik har også den høyeste urbane fattigdommen i Afrika.
Føler klimaendringene allerede
"de siste årene har Mosambik vært plaget av kraftig flom og tørke om hverandre. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Inge Tvedten har jobbet for den norske ambassaden i Mosambiks hovedstad Maputo, og er i dag tilknyttet Christian Michelsens Institutt hvor han blant annet jobber med oppfølging av Mosambiks fattigdomsstrategi for Planleggingsministeriet i Mosambik og Department for International Development, Storbritannias svar på NORAD.
Han sier klimaendringer allerede har store implikasjoner for landet.
- Det skyldes blant annet at kysten ligger veldig lavt. De har hatt en økning i sykloner, flom og erosjon, og de mener de kan påvise flere tørkeperioder. I tillegg kommer en sterk prisøkning på matvarer, sier han til forskning.no.
Gjensidig bistandsavhengighet
Annonse
Han sier studien som anslår at Mosambiks behov for bistand vil øke de neste 20 årene, for så å avta, gir mening, da landet har hatt en veldig god økonomisk vekst og en reduksjon av fattigdommen de siste ti årene.
Samtidig er han kritisk til det at landet er blitt såpass avhengig av bistand, og at land som gir penger også er avhengige av Mosambik.
- Landets bistandsavhengighet er veldig problematisk. Mange institusjoner er helt avhengige, og bistandssystemet er også på mange måter avhengig av Mosambik som en show-case.
- Det fører til at en del kritiske forhold, blant annet knyttet til korrupsjon, demokratisk utvikling og skjev fordeling av bistandsmidler, ikke blir grepet fatt i av myndigheter og bistandsgivere.
Penger fra Norge
Mosambik er et av landene som har mottatt mest norsk bistand gjennom tidene, og det er et av verdens mest bistandsavhengige land.
Hvert år sender vi rundt en halv milliard hit, og hovedsatsingene er penger til energisektoren og fiskerinæringen.
Med hjelp fra Norge har landet blant annet inngått avtaler med utenlandske selskaper for utvikling av gass- og oljefelt.
Selv om en halv milliard i bistand, og det at nesten halvparten av landets statsbudsjett er bistandsfinanisert, kan høres veldig mye ut, sier Tvedt at tallene må ses i sammenheng med landets dramatiske historie.
- Da landet ble uavhengig i 1975 var utgangspunktet svært dårlig. Bistanden både er og har vært veldig stor. Samtidig er statsbudsjettet til Mosambik, med 22 millioner innbyggere, under halvparten av Oslo kommunes budsjett, så dette må ses i perspektiv.
Kritisk til institusjoner
Men ifølge Tvedten har de norske bistandsmilliardene hatt minimal innvirkning på fattigdomsreduksjonen i landet, til tross for at det er bistandens overordnede mål.
Annonse
Han er kritisk til at de store bistandsmidlene skal innom institusjoner før pengene kommer frem til de som trenger dem.
- For å nå de fattige bør en vurdere mer direkte støtte, og dermed omgå mange av institusjonene der pengene har blitt sittende fast.
Han foreslår å bruke landets pensjonssystem for eldre og uføre som modell.
- Pengene når frem og fører til økt lokal økonomisk aktivitet, og herfra har man mange viktige erfaringer man kan bygge videre på, sier han.
