Europa kan dekke hele sitt behov for drivstoff til transport ved hjelp av alger og sollys, skriver to nederlandske forskere i siste utgave av Science.

Det krever imidlertid innsats innen forskninga. Og landarealer på størrelse med Portugal.

Upopulært biodrivstoff

I den seinere tida har det gått høylytte diskusjoner rundt biodrivstoff. Dagens produksjon baserer seg på dyrking av plantemateriale, og mange har innvendt at drivstoffvekstene okkuperer arealer som trengs til dyrking av mat.

Dessuten er det ikke sikkert at plantedrivstoffene egentlig reduserer utslippene av CO2.

I mange land hogges skog for å gjøre plass til biodrivstoffproduksjon. Plantasjene tar opp mindre CO2 fra atmosfæren enn de tidligere skogene, og dermed er man like langt.

Men forskerne har likevel ikke mistet troa på at hele Europas behov for drivstoff kan dekkes av levende skapninger. Vi må altså bare konsentrere oss mer om avdelinga for veldig små planter.

Alger

Mikroskopiske alger kan lage fettstoffer som kan brukes til å produsere drivstoff, på arealer som ikke egner seg som voksested for verken skog eller matplanter.

Potensialene er store, skriver René H. Wijffels og Maria J. Barbosa fra Wageningen University i Science.

Likevel er dagens produksjonskapasitet for mikroalger svært begrenset i forhold til dyrking av drivstoffplanter.

- Produksjonen av mikroalger til biodrivstoff må foregå i en mye større skala, og til mye lavere kostnader, skriver de to.

Må satse på forskning

Dersom vi skal erstatte alt fossilt brensel som brukes til transport i Europa, må det lages 400 millioner kubikkmeter biodrivstoff i året. Det er en utfordring. Selv med store forbedringer i teknologien vil produksjonen trenge et areal på størrelse med Portugal.

Algeteknologien må ta et langt sprang framover, skriver forskerne.

For at algeverkene skal bli lønnsomme, trengs det ny kunnskap om både biologi, store bioraffinerier, produksjonskjeder og transportsystemer.

Kostnader og energibruk i produksjonsprosessen må ned, mens algenes evne til å produsere fettstoffer må økes. Dessuten må vi finne måter å utnytte resten av algen på en fornuftig måte.

Etter at oljen er hentet ut vil vi for eksempel sitte igjen med enorme mengder algeproteiner. Disse kan bli viktige ressurser innen produksjonen av både mat og dyrefôr, tror forskerne.

De mener forholdene i dag ligger til rette for utvikling av algekraft.

Stressede alger produserer mer

Wijffels og Barbosa mener den enorme utviklinga innen genteknologi er vesentlig. Det er rimelig å forvente at vitenskapsfolka vil kartlegge genomene til mange flere alger i løpet av de neste åra.

Det gjør igjen at vi kan forstå mer av mekanismene som virker inne i de små cellene. Og når vi skjønner hvordan de fungerer, kan vi også begynne å endre algene slik at de passer bedre til oppgavene vi har for dem.

Forskerne vet for eksempel at noen alger lager flere fettstoffer når de er stresset. Stress kan for eksempel bety at de har for lite næringsstoffer. Større oljeproduksjon er en fordel, men den går på bekostning av veksten generelt.

Men dersom vi skjønte hvilke mekanismer som setter i gang den økte oljeproduksjonen, kunne vi kanskje designe alger som lager mye olje uten å være utsatt for stress.

Det vil også bli lettere å lage alger som tåler mye lys, og som enklere lar seg samle inn og bruke.

Mindre vann

En annen utfordring er bruken av vann.

I dagens produksjon av biodrivstoff fra planter trengs 10 000 liter vann for å lage én liter drivstoff, skriver forskerne.

Alger trenger i prinsippet bare 1,5 liter. Men i virkeligheten brukes det mye mer.

Der alger dyrkes i lukkede rør blir vann ofte brukt til kjøling, og i åpne dammer må ferskvann stadig fylles på for å kompensere for vann som fordamper.

Men der algene finnes i lukkede systemer, går det an å bruke saltvann til kjøling, argumenterer forskerne. Alger kan også dyrkes i saltvann. På denne måten går det an å begrense bruken av dyrebart ferskvann.

10 til 15 år

Det er nok mye som må på plass før Europas kjøretøyer er algedrevne, men forskerne tror det lar seg gjøre.

Det er ikke urealistisk å tenke seg at vi kan ha bærekraftig og økonomisk lønnsom produksjon av algedrivstoff om 10 til 15 år, konkludere de.

Referanse:

René H. Wijffels & Maria J. Barbosa, An Outlook on Microalgal Biofuels, Science, vol. 329, 13. august 2010, s. 796-799.