Studenter trakasseres på feltarbeid

Spørreundersøkelser viser at mange kvinnelige studenter som reiser på feltarbeid blir seksuelt trakassert av overordnede.

Å være på feltarbeid skiller seg ofte betraktelig fra hverdagene på instituttet. Studenter og veiledere bor tett på hotell eller i telt og tilbringer lange dager sammen. (Foto: Microstock)
Å være på feltarbeid skiller seg ofte betraktelig fra hverdagene på instituttet. Studenter og veiledere bor tett på hotell eller i telt og tilbringer lange dager sammen. (Foto: Microstock)

Enten det dreier seg om å studere sjeldne planter på høyfjellet, eller grave frem tapte sivilisasjoner: det å kunne praktisere faget sitt ute i felt, er noe mange studenter ser frem imot.

Men for en stor andel feltdeltakere utvikler turene seg til et mareritt, om vi skal tro en ny internasjonal spørreundersøkelse om seksuell trakassering av studenter. 

En mindre studie utført av Kathryn Clancy ved universitetet i Illinois, ble i april i fjor presentert på en konferanse for antropologer i Knoxville, Tennessee.  Av de 122 som svarte på undersøkelsen, oppga tre av fire at de hadde opplevd seksuell trakassering på feltarbeid. 

For å finne ut om forholdene var de samme innenfor andre fagfelt ble en større internettbasert spørreundersøkelse sendt ut til personer med felt-erfaring over hele verden.

Av de 666 som svarte, hadde 64 prosent opplevd seksuell trakassering. 22 prosent hadde opplevd trakassering av en mer alvorlig, fysisk karakter. Det var stort sett studenter som oppga at de hadde opplevd slike overtramp på feltarbeid. 

Sannsynligheten for at kvinner ble utsatt for seksuell trakassering var 3,5 ganger høyere enn for menn, og når det gjald overgrep svarte 26 prosent av kvinnene at de hadde opplevd dette, mot seks posent av mennene. Det var stort sett personer av høyere rang som begikk trakasseringen. 

Undersøkelsen er omtalt i flere vitenskapelige tidsskrifter som Science og Nature.

De fleste svarene kom fra antropologer og arkeologer, men også fra fagfelt som geologi og biologi. 75 prosent tilhørte institusjoner i USA, men mennesker med felt-erfaring fra 30 land deltok.

Kvinner var sterkt overrepresentert i studien.

En annen hverdag

Å være på feltarbeid skiller seg ofte betraktelig fra hverdagene på instituttet. Studenter og veiledere bor tett på hotell eller i telt og tilbringer lange dager sammen. Og det er da det skjer. Noen krysser en grense som hver enkelt trekker svært forskjellig.

Seksuell trakassering defineres i likestillingsloven som uønsket seksuell oppmerksomhet, som oppleves plagsom for personen den retter seg mot.

Marianne Høva Rustberggard er studentombud ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Marianne Høva Rustberggard er studentombud ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

- Det er svært viktig å presisere at ingen sak er for liten. Det er den subjektive opplevelsen som skal legges til grunn, sier Marianne Høva Rustberggard, som jobber som studentombud ved Universitetet i Oslo.

Få av sakene hun mottar dreier seg om seksuell trakassering, bare om lag fem prosent, og hun har ikke fått inn noen saker som går direkte på feltarbeid og trakassering. Hun forteller at studenter ikke har det vernet som arbeidstakere får gjennom arbeidsmiljøloven.

Hennes generelle inntrykk er at studenter opplever at de er lavt plassert i et hierarki, og hun tror det kan være en av grunnene til at studentene tier.

Videre sier hun at det ofte oppfattes vanskeligere for studenter innenfor små studiegrener å melde fra om kritikkverdige forhold.

- I tillegg blir studentene vurdert, og mange er redde for at kritikk kan påvirke resultatene. Og det kan faktisk skje, sier Rustberggard.

Derfor peker hun på spørreundersøkelser som et viktig supplement for å kunne danne seg et helhetlig inntrykk av situasjonen.

Tilsynelatende lite problem i Norge

Det finnes litt statistikk på seksuell trakassering i akademia Norge. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2010, viser at én av hundre studenter blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Det kommer frem at problemet er størst blant helt ferske studenter og blant de som har studert mer enn ni semestre, og at det stort sett var medstudenter som sto for trakasseringen.

Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas bestilte en undersøkelse om dette i fjor, men også her virker det som om seksuell trakassering er et forholdsvis lite problem i norsk i akademia. Kun 31 av 1000 svarte at de hadde opplevd dette i forbindelse med studier.

En av de ansvarlige for rapporten, Arve Østgård sier til Universitas at det kan være store mørketall. Han mener man kanskje ville fått andre svar om man for eksempel spurte studentene om de kjente noen som hadde opplevd å bli seksuelt trakassert.

Dessuten skiller ikke spørreundersøkelsen mellom fagfelt, og ingen spørsmål gikk direkte inn på feltarbeid og seksuell trakassering.

Uklare relasjoner

Petter Aaslestad, leder for Forskerforbundet, sier til forskning.no at han ikke har inngående kjennskap studentenes situasjon ettersom organisasjonen har svært få studentmedlemmer. Han synes likevel tallene fra den internasjonale spøøreundersøkelsen er overraskende høye. 

- Min umiddelbare tanke er at forskere og professorer i for stor grad privatiserer sin virksomhet. Mange tenker rett og slett ikke nok på at de tilhører et større system med klare, definerte rammer, sier han.

Aaslestad mener dette igjen kan føre til et lite profesjonelt forhold mellom veileder og student. Og nettopp profesjonalitet er viktig i situasjoner der man skal tilbringe mye tid sammen, som i en veiledersituasjon – eller i felt.

 (Foto: Microstock)
(Foto: Microstock)

Han peker på at det å dele en lidenskap for et fag kan være grunnlaget for å danne nære, kameratslige forhold, som kan slå ut i veilederforholdet.

- Det kan til slutt bli vanskelig å skille arbeidet fra det private, sier han.

Svakheter ved studien

Clancy og hennes medarbeidere presiserer i studien at spørreundersøkelsen har flere store svakheter som kan påvirke resultatene. Særlig er det et problem at spørreundersøkelsen var frivillig. Studenter og forskere som har opplevd seksuell trakassering og overgrep vil kanskje være de som synes det er viktig å delta.

Dessuten kan også undersøkelsen ha blitt videresendt fra en mottaker, til noen den primære mottakeren vet har opplevd trakassering.

På den andre siden vil kanskje mennesker som har opplevd dette velge å tie, fordi de synes det er vanskelig å snakke om – selv i en spørreundersøkelse.

- Da dette er en frivillig, nettbasert undersøkelse, kan jeg ikke se at tallene de presenterer sier noe i det hele tatt om hvor stort problemet er, sier professor i statistikk, Geir Olve Storvik.

- Bare forholdet mellom menn og kvinner i besvarelsene viser at dette ikke er et representativt utvalg.

Likevel mener han at undersøkelsen indikerer at det finnes et problem som bør kartlegges videre.

Har ulik praksis

Norske læresteder opererer med forskjellige rutiner for feltarbeid. Ofte må man sette seg inn i et sett regler før man får reise. Men seksuell trakassering er stort sett ikke nevnt.

Det finnes også retningslinjer for veiledere. Aaslestad forteller at man på NTNU har tatt dette et videre og lagd standardkontrakter mellom institutt, veileder og student. Oppstår det problemer har studenten rett på en ny veileder.

- Det er et potensiale for å finne frem til felles etiske retningslinjer, og gjøre disse obligatorisk, sier han.  

- Dessuten tror jeg man med fordel kunne byttet ut «seksuell trakassering» med «uønsket intimitet».

-Jeg tror det er et begrep det er lettere for folk å forstå.

Referanse:

Cathryn B. H. Clancy et. al. , Survey of Academic Field Experiences (SAFE): Trainees Report Harassment and Assault, Plos One, juli 2014

Powered by Labrador CMS