I sin nye handlingsplan for likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016–2020, har Regjerningen valgt ut fem områder som skal vektlegges. Disse er Jenters utdanning, kvinners politiske og økonomiske deltakelse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og bekjempelse av vold.

Foregangsland

– Norge er et foregangsland på likestilling. Dette forplikter oss internasjonalt, til å dele våre erfaringer og bistå andre land med vår kunnskap på området, sa utenriksminister Børge Brende, da han la frem planen 2. september.

I handlingsplanen står det blant annet: «Kjernen i Norges arbeid for likestilling er å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt. Dette er grunnlaget for at jenter og gutter, kvinner og menn skal ha like rettigheter og like muligheter. Norge vil bidra til at kvinner får en styrket posisjon i familien, i sine samfunn og på den internasjonale arenaen. Gutter og menn kan være endringsagenter for å oppnå likestilling, og likestilling er et gode også for menn. Menneskerettighetene, spesielt FNs kvinnekonvensjon, er utgangspunktet for vårt arbeid med kvinners rettigheter.»

• Les også: Hornes likestillingsmelding får stryk av forskere i likestillingsutvalget

Ser politisk vilje

Thomas Walle, førstekonservator ved Norsk Folkemuseum, er en av dem som er plukket ut til å sitte i en pådrivergruppe for likestilling. Gruppa skal bidra til gjennomføring av de målene som handlingsplanen har satt. Han synes det er positivt at handlingsplanen er relativt konkret og fokuserer på noen få innsatsområder.

– Man går ikke inn for å redde verden, men vektlegger noen områder slik at det faktisk lar seg gjøre å definere konkrete tiltak, sier Walle.

– Jeg oppfatter planen som at det er politisk vilje til å bruke penger på likestilling internasjonalt. Dette skiller seg fra Regjeringens stortingsmelding om likestilling, som vektla den enkeltes innsats fremfor å fokusere på strukturelle endringer.

Walle har likevel noen kritiske bemerkninger.

– Handlingsplanen fokuserer på kvinners og jenters situasjon, uten at kompleksiteten ved kjønnsrollene blir nevnt. For meg som har forsket på menns stilling i mange år, blir dette for unyansert. Også menn kan være ofre for strukturer i samfunnet, påpeker han.

– Jeg er også skeptisk til at Norge fremstilles som en supernasjon som skal lære verden å bli mer likestilt. Det synes jeg blir paternalistisk.

• Les også: – Likestilling er ikke viktig nok. Verken for en rødgrønn eller blåblå regjering

Strukturelle problemer

Walle mener dessuten det blir for enkelt å gi menn hovedansvaret for likestillingsproblemet.

– Også krig og økonomi spiller inn på den globale likestillingen, og her spiller Norge en indirekte rolle, både gjennom internasjonale handelsavtaler og som alliert i internasjonale konflikter.

Han understreker at menn selvsagt har sentrale roller i det globale økonomiske systemet og i militær aktivitet, men at de da hovedsakelig opptrer som aktører i store politiske prosesser, ikke som enkeltpersoner.

Walle synes det er vanskelig å si noe om gruppas reelle mandat, da de foreløpig ikke har hatt noe møte.

– Gruppa er bredt sammensatt av folk fra forskjellige samfunnsområder; som politikk, forretningslivet og akademia. Dette kan jo by på problemer, da vi snakker forskjellige språk, men kan også være positivt, med tanke på å få noe gjort.

Han håper at gruppa, som består av en rekke profilerte folk, kan bidra til å skape større oppmerksomhet rundt arbeidet for likestilling.

• Les også: Likestilling på stedet hvil

Kritisk og konstruktiv

– Jeg synes det er positivt at man har trukket inn folk fra næringslivet, som for eksempel Petter Stordalen. Dette kan bidra til at budskapet i handlingsplanen når ut til flere.

Når det gjelder hans egen rolle i pådrivergruppa, er Walle opptatt av å være kritisk, men konstruktiv.

– Som forsker på likestilling over lengre tid, er jeg opptatt av måten vi snakker om likestilling på. Det er uheldig hvis vi slår oss selv på brystet og omtaler oss som verdensmestre, sier han.

– Norges er også indirekte med på å opprettholde undertrykkelsesstrukturer som holder kvinner nede, både økonomisk og militært. Dette ønsker jeg å diskutere. Jeg er også opptatt av å bringe diskusjonen om menns rolle i likestillingsspørsmålet ett hakk videre.

• Les også: Likestilling reduserer vold

Gir kvinner en mer aktiv rolle

Også Helga Hernes, statsviter, politiker og diplomat, sitter i pådrivergruppa. Hun er svært positiv til handlingsplanen, og mener den er både ambisiøs og pragmatisk.

– Jeg har lest så godt som alle handlingsplaner for likestilling, og mener denne utmerker seg positivt fordi den bygger på så mye kunnskap, sier Hernes.

– Planen integrerer både utenrikspolitikk og bistand i likestillingsperspektivet, noe som er bra. Tidligere har vi vært mest opptatt av utvikling: å hjelpe de fattige. Det er også viktig, men konsekvensen er at kvinnene blir passive mottakere. I denne planen blir kvinnen også sett på som aktører.

Hernes har også fått øynene opp for hvor viktig det er å ta vold mot kvinner på alvor. Hun har lest rapporter fra flere av utenriksstasjonene, og samtlige rapporterer om vold mot kvinner og behovet for hjelp til å bekjempe dette problemet.

Motarbeide vold

– Jeg har vært mest opptatt av politikk og kvinners makt, men jeg ser at i land hvor kvinner blir holdt nede med vold og barneekteskap er det viktig at dette prioriteres, slik det gjør i denne handlingsplanen, sier hun.

Samtidig ser hun også utfordringer.

Når planen er så kompleks som dette, blir iverksettingen et problem, mener hun.

– Derfor er det positivt at det er opprettet en pådrivergruppe, samt et program i Utenriksdepartementet, LIKE, som skal støtte land som arbeider for likestilling mellom kvinner og menn økonomisk. 

Hun er også opptatt av at Norge ikke må bli for selvtilfredse og utålmodige.

– Norge og Sverige kan selvfølgelig ikke bestemme at vår likestillingspolitikk skal gjelde også ellers i verden, sier hun. Men Norge har et godt navn i mange internasjonale miljøer når det gjelder likestilling, så jeg tror vi kan gjøre en forskjell.