- Konkurransevegring forklarer ikke lønnsforskjeller

Hvis lønnen er avhengig av hvor effektiv man er i forhold til kollegene sine, så velger et stort flertall av kvinner å styre unna. Danske forskere mener imidlertid ikke at det forklarer lønnsforskjellene på menn og kvinner.

Publisert
Forskning fra University of Chicago antyder at menn kanskje tjener mer enn kvinner fordi menn i høyere grad oppsøker jobber med høy konkurranse, mens kvinner foretrekker fast lønn som ikke er til forhandling, som for eksempel jobber i helsevesenet. (Foto: iStockphoto)
Forskning fra University of Chicago antyder at menn kanskje tjener mer enn kvinner fordi menn i høyere grad oppsøker jobber med høy konkurranse, mens kvinner foretrekker fast lønn som ikke er til forhandling, som for eksempel jobber i helsevesenet. (Foto: iStockphoto)

Om undersøkelsen

John List ville undersøke hvorfor kvinner tjener mindre enn menn med sammenlignbare oppgaver.

– Noen mener at lønnsforskjellene skyldes diskriminering eller at kvinner bruker lenger tid på svangerskapspermisjon. Andre mener at menn er mer tiltrukket av konkurranse enn kvinner, og det forklarer forskjellene, sier List.

For å undersøke dette konstruerte han to stillingsannonser.

I den ene søkte man en administrativ medarbeider, som er den vanligste jobben i USA, som skulle skrive rapporter basert på nyhetshistorier.

Den andre jobben var på en sportsredaksjon, hvor det skulle skrives rapporter om sportsbegivenheter.

Når folk henvendte seg om jobbene, fikk de mer informasjon om lønnen. Noen fikk høre at lønnen var 15 dollar i timen, andre at den var 13,5 dollar i grunnlønn og 3 dollar i bonus, avhengig av prestasjon.

En annen modell var en grunnlønn på 12 og en bonus på 6 dollar, og endelig var det en modell hvor bonus ble regnet på ut bakgrunn av arbeid i en gruppe.

I første omgang var det 6 799 søkere. Etter at lønnssystemene ble opplyst, var tallet redusert til 1 566 kvinner og 1 136 menn.

4 097 søkere falt altså fra da de hørte om lønnsmodellen. Derfor kommer List fram til at menn var 94 prosent mer tilbøyelige til å fortsette å søke etter at de hørte om den prestasjonsbestemte lønnen.

Forskjellen ble imidlertid redusert i den stillingen hvor man ikke var helt overlatt til seg selv, men hvor bonusen var basert på en gruppeprestasjon.

Forskerne oppdaget også at det generelle lønnsnivået i den byen kvinnen kom fra, spilte en rolle.

I byer hvor lønnen for samme stilling lå på omkring ti dollar, og dermed vesentlig under grunnlønnen, søkte kvinnene i stor stil.

Men i de byene hvor lønnen var 13 dollar i timen, og dermed mindre enn grunnlønna i flere av modellene, var det få kvinner som søkte.
 

Menn tjener muligens generelt mer enn kvinner fordi menn i høyere grad oppsøker jobber med høy konkurranse, mens kvinner foretrekker en fast lønn som ikke er til forhandling.

Det konkluderer professor i økonomi John List fra University of Chicago.

I et forsøk opplyste han vel 7000 menn og kvinner som hadde søkt to stillinger at en liten del av lønnen var basert på en prestasjonsbonus.

Det fikk kvinnene til å falle fra i stor stil, selv om grunnlønnen faktisk var høyere enn normallønnen for en tilsvarende stilling, og bonusen derfor nettopp bare var noe som kom i tillegg.

– Når en del av lønnen var avhengig av en individuell, konkurransebasert prestasjon, så var menn 94 prosent mer tilbøyelige til å søke jobben enn kvinner, sier List.

List mener at forklaringen kan være sosialiseringen vår i barndommen, hvor menn i langt høyere grad blir oppmuntret til å konkurrere, og at kvinners manglende konkurransementalitet kan være årsak til lønnsforskjeller.

Ingen lønnsforhandling i det offentlige

Det ville stemme godt med danske forhold, hvor hovedårsaken til at menn gjennomsnittlig tjener mer enn kvinner, er at hele 72 prosent av offentlig ansatte er kvinner.

Av disse arbeider 51 prosent av kvinnene mindre enn 37 timer i uken, noe som naturlig nok senker kvinners gjennomsnittslønn, mens flere menn enn kvinner i både det private og offentlige er ledere, noe som naturlig nok hever menns lønngjennomsnitt.

En av forskjellene på det offentlige og private er at lønnen i det offentlige bygger på kollektive avtaler, mens lønnen i det private dypest sett er alles kamp mot alle.

Dermed kunne List kanskje forklare overrepresentasjonen av kvinner i det offentlige med at de som er på sikker avstand fra de individuelle lønnsforhandlingene og den prestasjonsbestemte lønnen som kvinnene, flykter fra i undersøkelsen hans.

Kollektivt orienterte

– Det er store grupper av offentlig ansatte som aldri kommer til en individuell lønnsamtale, bekrefter professor Anette Borchorst fra Aalborg universitet, som aldri har forhandlet om lønn selv

– Generelt kan man si at kvinner er mer skeptiske til nye lønnssystemer og mer kollektivt orienterte enn menn, sier hun.

Hennes kollega ved Aalborg universitet, professor Henning Jørgensen, er både enig med Borchorsts umiddelbare skepsis til den amerikanske undersøkelsen, og enig i at kvinner generelt holder seg vekk fra individuelle lønnsamtaler, hvor personlige lønnsøkninger går utover kollegene.

– Kvinner er generelt mer solidarisk innstilt og har en større kollektiv bevissthet enn menn, mens menn er langt mer konkurranseorienterte. Derfor er ikke kvinner interesserte i at alt skal ut på konkurranse hvor man vinner på bekostning av andre, sier Jørgensen.

Hvor stor er lønnsforskjellen?

Både Borchorst og Jørgensen forteller om en generell lønnsforskjell mellom menn og kvinner på 18-20 prosent.

En stor del av den lønnsforskjellen er imidlertid helt naturlig. Lønnkomisjonen fastslo i fjor at når man tar høyde for forskjeller som arbeidstid, utdanningslengde, ansiennitet og arbeidsoppgaver, så er forskjellen på menn og kvinners lønn helt nede på 0-3 prosent i det offentlige.

Det skinner imidlertid gjennom at de to arbeidsmarkedsforskerne mener at kommisjonens arbeid har vært utilstrekkelig.

– Uansett hvor mye man renser tallene, så er det fortsatt en uforklarlig lønnsforskjell, sier Borchorst.

Jørgensen forteller at kommisjonens arbeid bygget på fire ulike metoder for utregning av lønn, og ved tre av metodene var det tydelig at kvinner tjente mindre.

Han har ikke noen forklaring på hva det skyldes. Han mener det mangler god forskning på området.

Men Anette Borchorst har en teori om at da lønnsnivået for en lang rekke fag ble fastlagt på slutten av 1960-tallet, ble kvinnenes arbeid fremdeles betraktet som et supplement til det egentlige arbeidsmarkedet.

Det kan være forklaringen på at kvinnefag i det offentlige lønnes lavere enn andre fag i det offentlige hvor medarbeiderne har en tilsvarende utdanningslengde.

Dyr lønnsstigning

Men kanskje er forklaringen på lønnsforskjellen langt mer konkret.

Nemlig hvor mye samfunnet har til rådighet. I boken «Den dag jeg opdagede jeg var undertrykt» undersøker journalisten Leny Malacinski om det er ulike lønn i Danmark for likt arbeid.

Etter samtaler med forskere og gjennomlesning av en lang rekke rapporter og avhandlinger kommer hun fram til at menn og kvinner i samme stillinger får det samme i lønn.

Det velkjente problemet er at arbeidsmarkedet er ekstremt kjønnsdelt, og når 72 prosent av offentlige ansatte er kvinner, så vil det være nesten uforståelig dyrt å heve lønnen, selv om over halvparten arbeider deltid.

I boken sier likelønnskonsulent i LO, Jette Lykke, med henvisning til storstreiken til hjelpepleiere og sykepleiernes i 2008:

– Prøv å forestille deg hvor mye mer vi måtte betale i skatt hvis man skulle gi en lønnsforhøyelse på tolv prosent til ansatte i offentlig sektor. Problemet er at kvinnene ikke kan ta arbeidskraften sin over i privat sektor. Kvinnefagene har ikke noe alternativt arbeidsmarked.

Henning Jørgensen er enig i at det ville koste samfunnet en god del å heve lønnen i kvinnefag, selv om han ikke nødvendigvis mener det forklarer lønnsforskjellen.

– Det er klart at hvis alle de 600 000 kvinnene som er ansatt i kommunene, skulle ha en lønnsforhøyelse på ti prosent, så ville det være en enorm belastning på budsjettene. Offentlig sektor er så lønnstung at de kommunale budsjettene ikke tåler lønnsstigning til store personellgrupper, sier han.

De stedene i det offentlige hvor det er såkalt desentralisert lønn, som betyr at noe av lønnen forhandles på arbeidsplassen, har menn hevet større lønnsstigninger enn kvinner.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Henning Jørgensens profil

Anette Borchorst profil

Sammendrag av undersøkelsen