Menn er mer variert, både fysisk og mentalt, enn det kvinner er, ifølge ny forskning. Ledende kjønnsforsker stiller spørsmål ved hva det egentlig betyr.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I forrige uke skrev forskning.no om en studie som viser at guttebabyer varierer mer i vekt, og at voksne menn varierer mer i både fysiske og mentale egenskaper enn det kvinner gjør.
Datamaterialet besto blant annet av blodprøver og informasjon om høyde og vekt fra mer enn 2700 nordiske voksne. Dataene ble undersøkt ved hjelp av statistiske analysemetoder.
Forskerne fra Universitetet i Oslo, med Anne-Catherine Lehre i spissen, spekulerer i om disse variasjonene kan være en fundamental forskjell mellom kjønnene.
Blanding av biologi og sosiale forhold?
Men Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og forskningsgruppeleder på Senter for grunnforskning ved Det norske videnskapsakademi, er skeptisk.
- At menn viser større spredning på de fleste biologiske og psykologiske mål er noe man lenge har visst. Spørsmålet er imidlertid i hvor høy grad dette kan forklare ulikheter for eksempel i studieatferd og resultater, og i hvilken grad det er tale om et biologisk potensial, med psykologiske og sosiale forhold eller om det er en intrikat blanding.
Harriet Bjerrum Nielsen mener statistiske kjønnsforskjeller ikke nødvendigvis skyldes biologiske forskjeller. (Foto: Linda Bournane Engelberth)
- For det enkelte individ er det selvsagt alltid tale om en blanding, men det er noe annet å snakke om gjennomsnittlige kjønnsforskjeller. Slike statistiske kjønnsforskjeller trenger ikke nødvendigvis å ha et biologisk fundament.
- Mer enn biologi
Ifølge UiO-studien gjelder variasjonene hos menn også eksamen i høyere utdanning.
Men Bjerrum sier at veien til gode karakterer på skolen, eller til å bli professor, handler om mye annet enn en persons biologiske potensial.
- Dette handler for eksempel om det er utdanning å få, jobber å få, om personen er motivert, eller om kjønnsmessige stereotypier hos de som skal vurdere eller ansette.
- Eller for å si det på en annen måte: heller ikke for menn sett under ett er det nødvendigvis akkurat de med størst matematisk potensial som blir professorer i matematikk. At du må ha anlegg mer enn gjennomsnittet for matematisk tenkning for å bli matematikkprofessor er jo sannsynlig, men det er også andre forhold som spiller inn.
Ulike krav og egenskaper
I UiO-studien konkluderer også forskerne med at kvinner kan ha hatt mest nytte av utdanningsreformen i 2003, fordi reformen ga bedre resultater til de som lå rundt midten av karakterskalaen.
Men Bjerrum mener det er viktig å se skolereformer og pedagogikk i en større, samfunnsmessig betydning.
- Når det er slik at jentene i dag gjør det litt bedre enn guttene på skolen, så skyldes det antageligvis at planlegging, ansvar for egen læring, kommunikasjon og team- og gruppearbeid betyr mer.
- Disse endringer i de pedagogiske kravene er imidlertid ikke tilfeldige, eller, som mediene ofte vil ha det til, at skolen har blitt feminisert - de skyldes at det er disse kompetanser som etterspørres på dagens arbeidsmarked.
Annonse
Hun minner om at hvem som klarer seg best avhenger av hva kravene er.
- Siden dette er noe som varierer historisk betyr det at det biologiske potensial hos et individ – i den grad vi i det hele tatt kan isolere det – vil ha ulik verdi i forhold til den skiftende samfunnsmessige konteksten, avslutter hun.
