Undersøkelsen viser at det mannlige idealet om å skaffe gode materielle rammer for familien fortsatt står sterkt, og at kvinner jobber mindre når de har fått barn. (Foto: Iakov Filimonov / Shutterstock / NTB scanpix)
Menn føler fortsatt forsørgeransvar
Menn tjener fortsatt mest i norske heteroseksuelle parforhold. Men at kvinner realiserer seg gjennom jobben er blitt mer akseptabelt, sier kjønnsforsker.
I samarbeid med Kilden kjønnsforskning.no
Artikkelen er utgitt av et uavhengig nyhetsmagasin som utgis av Kilden kjønnsforskning.no
Den nye studien tar utgangspunkt i tall som Statistisk sentralbyrå har hentet fra Skattedirektoratet og ser på alle gifte og samboende par i tidsrommet mellom 2005 og 2013. Hvordan inntektsfordelingen er innad i husholdningen kan blant annet ha konsekvens for fordeling av foreldrepermisjon, sier Janna Bergsvik.
Hun er doktorgradsstipendiat ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og en av forskerne bak den nye studien.
Når kvinner tjener dårligere enn menn i norske parforhold handler dette kanskje også om hva slags jobb man kan «tillate seg» å ha.
– Det er lett å se for seg at partnernes yrkesinntekt har mye å si for forhandlingsposisjonen innad i parforholdet. Dette kan bety mer makt når det kommer til spørsmål som å fordele permisjon, men muligens også når det kommer til deling av husarbeid og andre økonomiske beslutninger.
Helene Aarseth, førsteamanuensis ved Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo, forsker på forholdet mellom familie, arbeidsliv og likestilling. Hun mener det er viktig å nyansere tallene som kommer fram i forskningen.
– Veldig ofte snakker vi om kvinners merarbeid – både det at kvinner gjør mer husarbeid og at de har mer emosjonelt ansvar i familien. Selvsagt er dette knyttet til strukturelle forhold, og typiske mannsjobber er ofte mye bedre betalt enn typiske kvinnejobber.
Aarseth påpeker imidlertid at mannens rolle som merforsørger er mindre diskutert.
– Når kvinner tjener dårligere enn menn i norske parforhold handler dette kanskje også om hva slags jobb man kan «tillate seg» å ha. Som May Linda Magnussen har vist sitter forsørgeransvaret fortsatt veldig dypt i mannlig identitet. I den norske middelklassen tror jeg flere menn ubevisst spør seg om de kan tillate seg å bli stipendiat i litteraturvitenskap eller om de må sørge for å få seg en jusutdannelse så de kan tjene godt og forsørge en fremtidig familie, sier Aarseth.
Det at menn i Norge i dag tjener mer enn kvinner, mener Aarseth dermed ikke bare er et uttrykk for at menn er opptatt av makt og penger.
– Det mannlige idealet om å kunne skaffe gode materielle rammer for familien står sterkt. Det gjør at kvinner kanskje i større grad tillater seg å velge yrker som er dårligere betalt, men som de opplever som meningsfulle og selvutviklende. Det er muligens blitt mer legitimt å være imot at kvinnen skal gå i redusert stilling fordi lånet på huset må nedbetales. Samtidig er det nok vanskeligere å nekte henne å jobbe i kulturbransjen fordi det er for lav lønn, sier Aarseth.
Måtte utvide studien
– Da vi begynte arbeidet med studien ønsket vi å fokusere på den gruppen kvinner som tjener klart mest i forhold til partner. Vi fant overraskende nok ut at det kun var 6 prosent som tjente mer enn 60 prosent av den samlede inntekten i husholdningen, forteller Bergsvik.
Bergsvik og hennes medforfattere, Ragni Hege Kitterød (Institutt for Samfunnsforskning) og Kenneth Aarskaug Wiik (SSB), utvidet dermed studien av samboende eller gifte, heteroseksuelle par til også å omfatte par hvor inntektsfordelingen er mer lik.
– Vi definerte relativt lik inntektsfordeling som de parene hvor begge bidrar med 40–60 prosent av husholdningens samlede inntekt. Totalt er det 20–25 prosent kvinner som tjener mer enn 50 prosent av den totale husholdningsinntekten, forteller Bergsvik.
Kvinner og menn like lenge på jobb
Bergsvik i SSB forteller at undersøkelsene deres viser at kvinner jobber mindre når de har fått barn. Hvis det er mange, små barn i husholdningen er det også mindre sannsynlig at kvinnen tjener enten like mye eller mer enn mannen.
– Dette gjelder særlig når kvinnen jobber i offentlig sektor og innenfor et kvinnedominert yrke. Studien vår viser at kjønnsnormen, om at kvinnen ikke skal tjene mer enn sin partner i praksis, er vanskelig å bryte, forteller Bergsvik.
Tidligere studier som kartlegger hvor mange timer par tilbringer på sine respektive jobber har imidlertid vist en noe større grad av likestilling, sier Bergsvik.
– Dette viser at inntektsforskjellene mellom menn og kvinner også skyldes strukturelle forhold. Hvorfor skal menn tjene mer enn kvinner når de jobber like lenge som partnerne sine? Vi er også overrasket over at vi ser liten endring over tid i studien. Det er snakk om en relativt sett kort periode på åtte år. Likevel skulle man kanskje forvente at for eksempel den massive utvidelse av barnehagetilbudet i disse årene skulle ha en større effekt på inntektsfordelingen innad i par, sier Bergsvik.
Aarseth påpeker at yrker dominert av kvinner ofte er lettere å kombinere med familieliv. Dette gjør at kvinner investerer mer i familiens hverdagsliv, også når partnere velger det samme prestisjeyrket.
– Ofte ser vi at par som møter hverandre på for eksempel jusstudiene velger kjønnstradisjonelt når de kommer ut i arbeidslivet. Hun orienterer seg oftere mot en statlig ansettelse i et departement hvor hun har gode muligheter for permisjon og en fleksibel arbeidsdag, mens han oftere orienterer seg mot det private næringslivet der presset er hardere og lønn og inntjening tilsvarende, sier Aarseth.
Overklassen mer tradisjonell inntektsfordeling
I internasjonal sammenheng er Norge i front når det kommer til kvinners bidrag til husholdningsinntekten. Likevel har ikke Norge så mange flere par der kvinner tjener klart mer enn sin partner, sier Bergsvik.
– Par i Norge deler mange ting likere enn par i andre land. I omtrent halvparten av alle norske par jobber partnerne omtrent like mange timer og har omtrent like høy inntekt. Særlig i Sør-Europa etter finanskrisen i 2008 ser vi mange ufrivillig hjemmeværende kvinner, mens vi i Norge har andre strukturelle forutsetninger for et mer likestilt samliv. Godt utbygd barnehagetilbud og muligheten til å jobbe fulltid med relativt korte arbeidsdager gjør dette mulig, forteller Bergsvik.
Tall i artikkelen viser at gjennomsnittsinntekten for kvinner som er gift med en mann som tjener mer enn 830 000, kun er 347 000 i året. Aarseth sier at denne inntektsforskjellen, på omtrent 500 000, bekrefter inntrykket hun har av hvor vanlig det er med tradisjonell inntektsfordeling i høyere samfunnslag. Her jobber mannen ofte i «macho-yrker» som for eksempel finans eller konsulentselskaper hvor han har høy inntjening og tilgang til bonusordninger.
I motsetning til Bergsvik og de andre artikkelforfatterne er Aarseth imidlertid ikke overrasket over at kvinnen tjener klart mest i kun 6 prosent av alle norske heteroseksuelle samboende eller gifte par.
– Norges godt utbygde velferdssystem gjør det mulig for norske kvinner å velge både karriere og barn. I mange andre land velger du kanskje enten å bli mor eller å være karrierekvinne. Da får du også som en naturlig konsekvens flere kvinner på inntektstoppen, forklarer Aarseth.
Artikkelen ble først publisert i Kilden kjønnsforskning.no.
