– Selv når vi er som mest intime, er vi svært sosiale.
Dette er sosiolog Willy Pedersens korte svar når han får den umulige oppgaven å summere opp seksualiteten i mennesket og i samfunnet i én fyndig formulering.
– Det er en fin setning egentlig, slår Pedersen fornøyd fast.
Som en nestor i norsk forskning på seksualitet har professoren studert forholdet mellom det intime og det sosiale i over 40 år.
– Poenget med påstanden er at det intime og personlige oppstår i samspill mellom mennesker, men at dette møtet finner sted i en bestemt historisk, kulturell og sosial kontekst.
– Hver generasjon har sin måte å «gjøre sex» på. Min generasjon opplevde i unge år seksualitet som et frihetsprosjekt med p-pillen som en frigjørende mulighet og sitt sterkeste symbol. På 1960- og 70-tallet løsrev vi oss fra en foreldregenerasjon som var livredde for uønskede graviditeter, sier Pedersen, som selv runder 70 i år.
Ved å snakke om seksuelle generasjonsforskjeller hekter Pedersen seg på den engelske sosiologen Ken Plummers begrep «generational sexualities».
– Det er ikke noe vi tenker over: Men det vi gjør, er noe vi har lært. Generasjonen hver av oss tilhører, har gjerne noen spesielle kjøreregler.
Digital seksualitet
To generasjoner seinere lever dagens ungdom i stor grad sine seksuelle liv ved hjelp av mobilen og på sosiale medier.
– Fram til for 15 år siden ble våre digitale liv levd stasjonært gjennom en pc på et rom i hjemmet, sier Willy Pedersen.
Men en dag sto Apple-gründer Steve Jobs på en scene i California med en Iphone i hånda.
– Nå er telefonen ungdommens fremste sosiale møteplass, et sted for deling av bilder og videoer om alt fra idrett og skole til kropp og sex, sier Pedersen.
Med smarttelefonen ble det digitale livet – og dermed den digitale seksualiteten – med ut på gata.
– Den digitale flørten og seksualiteten er vevet inn i det vanlige, sosiale livet. Det har antakelig gjort det mindre skummelt å prøve seg fram, ta kontakt, vise fram intime deler av deg selv, selv om du er ung og usikker. Det kan oppleves som en fin måte å prøve seg fram, teste grenser, det kan gi en slags frihet, forteller Pedersen.
Smarttelefonen er en nesten integrert del av ungdomskroppen. Venner og sosiale rom er tilgjengelige på et øyeblikk, uavhengig av hvor man befinner seg.
Den nye boka Ungdommen, som Pedersen er en av redaktørene av, viser hvordan stadig flere unge bruker fritiden sin hjemme hos seg selv, tilsynelatende alene, men likevel sammen med venner og kjærester, uten å være fysisk sammen med dem.
– Ungdommen kommuniserer, gamer, er sosiale og leker med grenser og erotikk på en ny måte. Oftest er nok de erotiserte opplevelsene både spennende og fine. Digitale medier er et sted der ungdom utforsker sin egen identitet.
Sosiale rammer
Seksualiteten vår har et kroppslig fundament. Men kroppen og begjæret lever i en kultur, i et samfunn. Seksualiteten får mening og struktur i sosiale relasjoner, i kulturell samhandling og i samfunnet, forklarer Pedersen.
– Vi er formet av oppvekst, parforhold, hverdag, forestillinger, normer og idealer som til enhver tid råder i kulturen.
I boka «Nye seksualiteter» fra 2005 ber Pedersen leseren se for seg en jente i tenårene som vurderer om det er på tide å ligge med kjæresten. Hun vil reflektere over hvilke jenter i hennes referansesystemet som «gjør det», men også over hva det vil kunne bety for henne og kjæresten.
– Hun vil måtte ta i betraktning de sosiale rammene de befinner seg innenfor, samtidig som hun må føle seg fram i samhandlingen mellom de to. Kort fortalt: Den enkeltes lengsler og begjær må kobles med kulturell og sosial mening.
Flere er skeive
Seksualitet i dag handler også om å bryte ned de entydige og binære kategoriene for seksuell identitet de fleste av oss så langt har tatt for gitt. De blir nå utfordret av mer komplekse og flytende identiteter.
– Mennesker prøver seg fram, utfolder og uttrykker seg på mer heterogene måter enn tidligere. Færre finner seg til rette i de etablerte kategoriene: homo, hetero eller bifil.
I den nasjonale Ungdata-undersøkelsen belyste forskerne dette.
– Noe av det mest interessante var hvor mange som krysset av utenfor de to boksene heterofil eller homofil. Det var fem prosent som krysset av på «litt begge deler». 3 prosent på «usikker på hvilken merkelapp som passer», og ti prosent på «ingen av delene».
Under 80 prosent definerte seg som heterofile. Mange bryter altså på en eller annen måte med todelingen hetero eller homo.
– Mange foretrekker begrepet skeiv. Det er et mer åpent, inkluderende og mindre entydig begrep. Homo og hetero klinger for noen rett og slett litt gammeldags.
Skeiv blir brukt av og om folk som ikke finner seg hjemme i kategoriene lesbisk, homofil, bifil eller heterofil. Stadig flere vegrer seg mot å dele folk inn i sånne båser. De mener at det kanskje oppleves som reduksjonistisk og undertrykkende.
– Som skeiv kan man prøve seg ut i forskjellige retninger, lete og leke, og iscenesette seg selv på ulike måter. Ordet skeiv peker for mange mer mot et åpent frihetsprosjekt hvor mulighetene er mange.
Det er flere jenter enn gutter som forteller at de har utforsket seksualiteten med en av samme kjønn.
– En ganske betydelig andel av jentene har erfaring med å kline med andre jenter.
– Men jenter kan også spille på det å kline med en annen jente performativt — hvor det hele blir en forestilling for det mannlige blikk. Det er en mye mer radikal handling å kline med en annen jente uten at det er noen andre til stede. Det er det færre som har prøvd.
Paradokset: debutalderen går opp
Vi har allerede i flere tiår levd i et samfunn som gjennomsyres av fortellinger om sex.
– Samfunnets sexual storytelling ble mer intens allerede på sytti- og åttitallet – med fortellinger om kvinners orgasme, om å komme ut som homofil, men også om voldtekt og incest.
Med digitaliseringen av seksualiteten er antall historier mangedoblet. Populærkulturen og samfunnet renner nesten over av sex.
– Vi ventet derfor å se at debutalderen for samleie fortsatte å gå ned. Det var liksom den åpenbare konsekvensen av økt seksualisering i samfunnet.
Men forskerne ble overrasket.
I den nyeste Ung i Oslo-undersøkelsen svarte 32 prosent av elevene i første klasse på videregående skole i hovedstaden at de hadde hatt samleie. Rundt 20 år tidligere var tallet 12 prosentpoeng høyere.
– Vi tenkte først at det ikke kunne stemme. Ble ungdommene virkelig mye mer forsiktige, mye mer «skikkelige», selv om deres digitale liv er så pass seksualiserte?
Et ekte paradoks. Hvordan kan vi forklare det?
– Vi vet ikke nok om årsakene. Men det faller inn i et mønster av mindre problematferd og lavere forbruk av alkohol over samme periode. Det kan også ha sammenheng med en klar økning av andelen personer med innvandrerbakgrunn, noe som også har bidratt til å redusere forbruket av alkohol.
De seksuelle handlingene dagens norske ungdommer velger å delta i, er preget av kulturen de vokser opp med. Er det rett og slett et nytt seksuelt skript vi skimter?
– Det kan være. Seksualiteten utfoldes i en privat og intim kontekst. Men den formes av tunge, sosiale bakgrunnsfaktorer, av verdier og av religion. Som forsker er det genuint utfordrende å forsøke å finne svar på slike kontra-intuitive og overraskende mønstre. Det er noen av det jeg liker aller best ved denne jobben.
Denne saken ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalsaken her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
