En anmeldelse av overgrep oppleves av mange som et vendepunkt, som styrker troverdigheten, selvfølelsen og selvrespekten.

Dette kommer fram i en studie om anmeldelse i et helseperspektiv, utført av Hildur Vea.

- Det er en måte å si ifra på, både til overgriperen, men også til nettverket rundt om at hendelsen var et overgrep og at skylden blir plassert hos den som hadde utført handlingen, forklarer Vea, som nylig disputerte ved Nordic Scholl of Public Health i Gøteborg.

De som anmelder overgrepet så på det som en rett handling å gjøre. Selv om det å anmelde overgrep kan innebære nye belastninger sier deltakerne i studien at de er glad for at de anmeldte.
 Hele 85 prosent mener det var en riktig avgjørelse.

- Det er en belastning å anmelde, men de som ikke angret fortalte at de etterpå opplevde en større frihet og mulighet til å kunne ta inn over seg hverdagslige hendelser, sier Vea.

Studien omfatter 173 personer, fordelt på 152 kvinner og 21 menn. Informantene var rekruttert fra ulike støttesenter mot incest. 76 hadde anmeldt overgrep til politiet.

Flere av de som ikke hadde anmeldt, hadde i stedet konfrontert overgriperen.

Gjennomgår tre trinn

Fra de utsatte opplever overgrep til de er klare for å anmelde, går de gjennom en prosess i tre trinn.

Det tre trinnene er; unngåelse, angåelse og erkjennelse.

Det kan gå opptil 30 år før de utsatte forstår at de ble utsatt for seksuelle overgrep. I denne perioden forholder de seg ikke til overgrepshendelsen, de forteller ingen om hva som skjedde. Halvparten av de som har opplevd seksuelle overgrep, glemmer at overgrepet har skjedd.



- Seksuelle overgrep anmeldes ikke når de utsatte går inn i en periode med unngåelse etter overgrepet. Mange bruker lang tid på den første prosessen, 60 prosent av mine informanter hadde brukt ti år eller mer. De slet ofte med helseplager de ikke kunne forså eller forklare, forteller Vea.

- Når man går inn i den andre fasen, kan det utløse en krise, men det kan også skje gradvis. Angåelsen er ofte et vendepunkt i de utsattes liv.

Møtt som et overgrepsoffer

Av de som har anmeldt overgrep forteller mange at mennesker rundt dem behandler dem annerledes etter at overgrepshistorien kommer frem i lyset.

- Det er en belastende periode, med mange tanker. Hva skjer nå? Hva vil folk tro om meg? Skam er også utbredt hos dem som har vært utsatt for overgrep. Hvordan vil overgriperen reagere? Hvor lang tid tar det? Mange saker blir også henlagt og for noen kan det føles som et nytt nederlag. Men for veldig mange opplevelse det allikevel som riktig fordi om saken ble henlagt, forteller Vea.

Belastningen ved å anmelde er stor, og de som ikke blir trodd eller møter forståelse av politiet eller helsevesenet angrer på anmeldelsen. Enkelte har eller ingen støtte i nærmiljøet. 25 prosent forteller at de ikke fikk hjelp eller støtte hos psykiater eller psykolog. 19 prosent opplevde at ikke legen ville hjelpe og 12 prosent at ikke psykiatrisk sykehus tok dem på alvor.

- Når leger og psykologer signaliserer gjennom taushet at seksuelle overgrep ikke er et viktig tema, tolker ofte informantene at andre ikke bryr seg om overgrepet.

Erkjennelse

Vea ble overrasket over at så mange i så lang tid ikke forholder seg til handlingen.

- Mange av dem hadde store helseproblemer som de slet med. De unge var kjappere til å kontakte hjelpeapparatet, så det kan virke som at dess større åpenhet det er om temaet, dess lettere er det å søke hjelp. De som klarte å erkjenne og anmelde fikk ryddet opp i livet sitt, flere fikk stor helsegevinst som å bli medikamentfri, ha mindre smerter og at mestringsfølelsen steg, forteller hun.

Forskeren mener at det fortsatt er mye som bør gjøres for å støtte overgrepsutsatte.

- Myndighetene kan gi økt støtte til at de som opplever overgrep skal få bearbeide sine traumer. Både politi og advokater bør bevisstgjøres. De fleste var godt fornøyd med sin egen bistandsadvokat, men ikke med gjerningspersonens advokat.

- Flere ting kan være med å forebygge at perioden med unngåelse blir langvarig, og derved styrke utsatte som skal velge om de vil anmelde seksuelle overgrep eller ikke, sier forskeren som har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og leder for en incestgruppe, men som i dag jobber som gestaltterapeut.

Kilde:

Hildur Vea: Fra avmakt til makt i eget liv. Anmeldelse av seksuelle overgrep og helse. Doktoravhandling, Nordic School of Public Health 2012. Se sammendrag (pdf)